Tadasana, eller fjellposisjon, er en stående yogastilling. Det er den første posisjonen som brukes i surya namaskar eller solhilsener. Det er også en startposisjon for yogapraksisen din.
Selv om Tadasana er en del av den generelle yogapraksisen, er den bemerkelsesverdig som startposisjon og avslutningsposisjon i de fleste, om ikke alle, Surya Namaskar-sekvenser. I tillegg til at Tadasana brukes til å starte og avslutte solhilsener, er den en av de grunnleggende ashtanga-yogastillingene som egner seg til å jobbe med grunnleggende kroppsbevissthet og kontroll for andre stående stillinger. Sammen med kontroll og kroppsbevissthet forbedrer den den generelle holdningen.
Mange utøvere foreslår at Tadasana er et av alternativene for pusteøvelser, ettersom den gjør det mulig å puste dypt og bruke hele bevegelsen i mellomgulvsmuskelen.
Siden rotchakraet er ansvarlig for stabilitet og ideen om fundamentet, mens hjertechakraet er forbundet med forbindelser til de andre, kan Tadasana bidra til å bringe energibalanse til begge.
På grunn av føttenes plassering i stillingen kan balansen være en utfordring. Tadasana gjør at man fokuserer på å finne balansen og være helt konsentrert om å opprettholde den.
En av de viktigste delene av Tadasana er forlengelsen av ryggraden og ryggmuskulaturen, inkludert korsryggen. Denne bevegelsen bidrar til å flate ut korsryggen og tøye psoas.
Tadasana holdes ofte i en lengre periode, noe som gjør det mulig å oppdage trykkpunkter, ubalanser og stramhet i kroppen. Ved hjelp av kroppsskanningsteknikker kan utøveren observere og tune seg inn i kroppen og analysere områder som knær, ledd, hofter, ryggrad med mer.
På litt mer avanserte nivåer kan utøveren justere deler av kroppen for å arbeide mot en bedre balanse mellom kroppens sider, bedre propriosepsjon og balanserte spenninger i bindevevet.
Med den utbredte bruken av smarttelefoner er tech neck eller tekstnakke et problem. Tadasana er en relativt enkel stilling der god holdning er et must. Med hodet bakover og brystet komfortabelt løftet, balanseres hodets vekt på en oppreist cervikal ryggrad (den delen av ryggraden som utgjør nakken) og skaper den perfekte holdningsdynamikken.
Tadasana kan være nyttig for et omflakkende sinn, siden den krever at man finner et visuelt anker for å opprettholde balansen. Når konsentrasjonsnivået heves, bidrar det til å roe ned sinnet og distrahere fra tankemønstre som tumler rundt.
Alternativt kan man også sette hendene sammen i en bønnestilling i brysthøyde. Med hendene i bønneposisjon(Anjali mudra) er denne stående stillingen også kjent som Pranamasana. Pranamasana understreker tanken om ærbødighet, og stillingen med hendene i bønnestilling kan påvirke hjertets chakraenergi på en positiv måte.
En typisk instruksjon for føttene i fjellstillingen er å trykke jevnt ned i alle fire hjørner. En annen tilnærming er å skifte litt til venstre og høyre, og finne en posisjon der begge føttene trykker ned med jevnt trykk. Derfra kan du skifte litt forover og bakover. Legg da merke til hvordan trykket endres mellom hælene og forføttene. Ved å eksperimentere med vektforskyvning kan man finne den mest komfortable posisjonen med mindre fotspenning.
De som har svake ankler, kan med fordel styrke dem ved å bruke tærne og presse dem ned i gulvet. Et annet alternativ er å spre tærne og forlenge dem. Begge disse alternativene bruker muskler som krysser ankelleddet, og bidrar dermed til å stabilisere og styrke anklene.
En vanlig instruksjon yogainstruktører gir for knærne i fjellpositurer, er å unngå å låse dem. Det finnes en alternativ tilnærming til å holde knærne trygge. Med øvelse blir det lettere å legge til bindevevsspenninger i lårmuskulaturen.
Dette vil føre til at benmuskulaturen, hoftene og knærne aktiveres og gjør det mulig å stå med rette knær siden musklene rundt dem er fullt aktivert. Andre stillinger som aktiverer knærne er Urdhva Hastasana og Uttanasana.
I fjellpositurer og andre yogastillinger kan hoftene påvirkes av benrotasjon og hvor mye bekkenet tilter forover-bakover. Generelt kan rotasjon av bena påvirke bekkentilt, og bekkentilt kan påvirke benrotasjon. I begge tilfeller kan dette påvirke bindevevet og muskelspenningene i hofteleddene.
Mens du står oppreist i en fjellpositur, kan det være en fordel å justere tiltingen av bekkenet forfra og bakover, enten ved å løfte skambenet eller senke det for å variere hvor mye du bøyer korsryggen.
Når du har funnet en bekkenvipp som føles behagelig for korsryggen, kan du rotere lårene inn eller ut. Gjør dette mens du holder føttene i ro. I dette tilfellet vil denne beinrotasjonen påvirke hvor mye buene løftes. Alternativt kan du dreie føttene ved å vri dem med lårene for å opprettholde en behagelig grad av løft i de indre fotbuene.
Legg merke til at bena og bekkenet er basen i denne stillingen. Fjellposisjonen blir sterkere og mer stabil ved å engasjere hofter, knær og føtter.
I stedet for å bekymre deg for å ha en nøytral ryggstilling, er en enklere løsning å tenke på å forlenge ryggraden. Den enkle handlingen å forlenge ryggraden aktiverer muskler og øker spenningen i bindevevet, og alt dette kan føles. Deretter er det mulig å gjøre justeringer i hele ryggraden, inkludert korsbenet, slik at den føles lang. Når du mestrer dette, kan du bruke denne grunnleggende handlingen i de fleste andre yogastillinger.
Slik forlenger du ryggraden:
Hvis du fokuserer på å trekke hodekronen opp, kan det flytte oppmerksomheten ut av kroppen. Hvis du trekker hodet bakover og opp mot ørene eller ørehullene, blir det lettere å holde oppmerksomheten innenfor kroppens grenser.
Å trekke hodet bakover og oppover bør aktivere brystløftet. Dette kan være vanskeligere å legge merke til hvis ribbeina er løftet, og det er derfor en måte å variere sekvensen ovenfor på:
Brystkassen danner grunnlaget for skulderbladene og kragebeina. Disse er i sin tur det som støtter armene. Skuldrene har en tendens til å synke forover når du senker brystkassen, og beveger seg bakover når du løfter den. I tillegg kan du oppleve at når du senker hodet forover og ned, synker brystkassen ned, mens når du trekker hodet bakover og opp, løfter brystkassen seg.
Så hvis du trekker hodet bakover og opp, kan du bruke denne bevegelsen til å løfte brystkassen. I tillegg kan du variere hvor mye du trekker hodet bakover for å få et optimalt brystløft. Hvis du trekker hodet helt bakover, vil du muligens merke at det blir for mye spenning i midjen og i nakken. Og dette er vanskelig å opprettholde over en lengre periode.
Så i stedet for å gå til det ekstreme, bare kort av det. Trekk hodet bakover og opp, og juster deretter litt forover eller bakover slik at brystet fortsatt er løftet, men komfortabelt løftet. Du vil legge merke til at nakken og midjen føles behagelig lang. Hvis skuldermuskulaturen er tilstrekkelig avslappet, vil skuldrene i tillegg være plassert slik at armene henger naturlig ned langs siden.
Eksperimenter med hvor mye du løfter brystet. Når brystet er løftet, kan du trekke litt utover og forover på de nederste spissene av skulderbladene. Samtidig kan du trekke litt bakover på toppen av skuldrene (beinet øverst på hver skulder).
Før albuene sakte bakover, og legg merke til følelsen i skuldrene og på forsiden av albuene. Spre og strekk fingrene forsiktig, og legg merke til følelsen i hvert håndledd og håndflaten. Juster håndposisjonen slik at hvert håndledd og hver hånd føles behagelig.
(PDF) Fordelene med Tadasana, Zhan Zhuang og andre stående meditasjonsteknikker
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.