Nervesystemet er et komplekst nettverk av celler og vev som overfører beskjeder mellom hjernen og resten av kroppen. Nervesystemet kontrollerer alle kroppens aktiviteter, fra pust og hjerterytme til bevegelse, tanker og følelser.
Viktige poenger
- Nervesystemet spiller en avgjørende rolle i styringen av kroppens funksjoner gjennom hjernen og ryggmargsnervene.
- Sensoriske reseptorer sender signaler til hjernen, som bearbeider og reagerer gjennom de ulike delene av nervesystemet.
- Basalgangliene i hjernevevet er involvert i bevegelseskontroll.
- Skader på nerver eller hjerne kan føre til tilstander i nervesystemet, for eksempel nervesystemforstyrrelser.
- Nervesystemet er avgjørende for motorisk kontroll, følelse og opprettholdelse av kroppens generelle funksjoner.
Nervesystemet består av to hoveddeler: sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystemet (PNS). CNS består av hjernen og ryggmargen. Det perifere nervesystemet består av alle nervene som forgrener seg fra ryggmargen til andre deler av kroppen.
Det perifere nervesystemet
Det perifere nerv esystemet overfører beskjeder mellom sentralnervesystemet og andre deler av kroppen. Det perifere nervesystemet deles inn i det somatiske og det autonome nervesystemet.
Det perifere nervesystemet består av følgende systemer:
Somatisk nervesystem
Det somatiske nervesystemet (SNS) styrer viljestyrte kroppsfunksjoner, muskelbevegelser og sanser. Eksempler på dette er gange, berøring og syn.
Det autonome nervesystemet
Det autonome nervesystemet (ANS) kontrollerer ufrivillige kroppsaktiviteter, som hjerterytme og fordøyelse. Det autonome nervesystemet kan deles inn i det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet.
Det sympatiske nervesystemet
Det sympatiske nervesystemet (SNS) er ansvarlig for "fight-or-flight"-responsen. Dette er kroppens beredskapssystem som forbereder oss på å enten kjempe eller flykte når vi er i fare. SNS øker hjertefrekvensen, blodtrykket og respirasjonen. Det omdirigerer også blod fra fordøyelsessystemet til musklene slik at de kan brukes til fysisk aktivitet.
Det parasympatiske nervesystemet
Det parasympatiske nervesystemet (PNS) er ansvarlig for"hvile-og-fordøye"-responsen. Dette er kroppens normale, avslappede tilstand der hjertefrekvensen og blodtrykket er lavt, og fordøyelsessystemet er aktivt. Det parasympatiske nervesystemet senker hjertefrekvensen og øker blodtilførselen til fordøyelsessystemet.
Det autonome nervesystemet har en tredje komponent som kalles det enteriske nervesystemet (ENS). ENS fungerer uavhengig og kontrollerer fordøyelsesfunksjonene, men utføres av de sympatiske og parasympatiske delene.
Sentralnervesystemet (CNS)
Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen, og er ansvarlig for å bearbeide og reagere på informasjon fra det perifere nervesystemet.
Hjernen
Hjernen er kontrollsenteret for alle kroppens aktiviteter. Den mottar informasjon fra sansene og sender signaler til resten av kroppen. Storhjernen, lillehjernen og hjernestammen er tre viktige deler av hjernen.
Storhjernen
Storhjernen er den viktigste delen av hjernen og er ansvarlig for våre overordnede funksjoner, som tenkning, resonnering og planlegging. Den er også ansvarlig for sansene våre, som syn, hørsel og berøring. Storhjernen er delt inn i to halvdeler, kalt hemisfærer. Hver hemisfære kontrollerer den motsatte siden av kroppen.
Lillehjernen
Lillehjernen ligger under storhjernen ved bunnen av hodeskallen. Lillehjernens hovedoppgave er å koordinere bevegelsene våre og hjelpe oss med å holde balansen, gå og stå oppreist.
Hjernestammen
Hjernestammen er den delen av hjernen som forbinder storhjernen og lillehjernen med ryggmargen. Den kontrollerer mange automatiske funksjoner, som pust, hjerterytme og blodtrykk.
Ryggmargen
Ryggmargen er en lang, tynn bunt med nervefibre som går fra hjernestammen og ned langs midten av ryggen. Ryggsøylen, eller ryggraden, omgir den. Ryggmargen overfører beskjeder mellom hjernen og resten av kroppen. Den kontrollerer også noen reflekser, som for eksempel knærefleksen.
Nerver
Nervene er motorveiene i nervesystemet. De transporterer beskjeder frem og tilbake mellom hjernen og ryggmargen og resten av kroppen. Nerver består av nervefibre, som er lange, tynne tråder som strekker seg ut fra nervecellene. Det finnes to typer nervefibre: aksoner og dendritter.
Nervecelle, eller nevron
Nerveceller, eller nevroner, er de grunnleggende enhetene i nervesystemet. De er ansvarlige for å motta og overføre beskjeder. Hvert nevron har en cellekropp som inneholder kjernen. Cellekjernen er omgitt av en membran som kalles cellemembranen. Cellekroppen inneholder også andre organeller, som mitokondrier og lysosomer.
Aksoner
Aksoner er lange, tynne fibre som strekker seg ut fra cellelegemet. Aksonene fører beskjeder fra cellelegemet til andre nevroner, muskler eller kjertler. De er vanligvis dekket av et hvitt, fettholdig stoff som kalles myelin. Myelin bidrar til å beskytte aksonet og øker hastigheten på overføringen av beskjeder.
Dendritter
Dendritter er korte, tynne fibre som sender beskjeder ut fra cellekroppen. De mottar beskjeder fra andre nevroner og sender dem videre til cellelegemet. De er vanligvis kortere og tynnere enn aksonene.
En synapse er mellomrommet mellom et nevrons akson og et annet nevrons dendritter. Meldinger overføres over synapser fra ett nevron til et annet ved hjelp av elektriske impulser og kjemiske nevrotransmittere.
Typer nevroner
Det finnes tre typer nevroner: motoriske, sensoriske og internevroner. Noen nevroner har både motoriske og sensoriske funksjoner.
Sensoriske nevroner
Sensoriske nevroner er ansvarlige for å transportere beskjeder fra sansene til hjernen. De er også kjent som afferente nevroner. Mange sensoriske nevroner har blant annet reseptorer for berøring, temperatur og smerte.
Motoriske nevroner
Motoriske nevroner er ansvarlige for å overføre beskjeder fra hjernen til musklene. De kalles også efferente nevroner. Det finnes både somatiske og autonome motoriske nevroner.
Interneuroner
Interneuroner er nevroner som befinner seg i hjernen og ryggmargen. De er ansvarlige for å videreformidle beskjeder mellom andre nevroner. De er også involvert i reflekser ved å overføre informasjon direkte fra sensoriske til motoriske nevroner, uten om hjernen.
Nerveskader
Nerveskader kan oppstå som følge av skade, sykdom eller eksponering for visse giftstoffer. Symptomer på nerveskader kalles nevropati og omfatter nummenhet, prikking og smerte. Nerveskader kan behandles med medisiner, kirurgi eller fysioterapi. Andre alternativer, som nervetråd, yoga og akupunktur, kan også være til hjelp.
Nervetråd, også kalt nevrodynamisk modulering, er en måte å behandle nevropati på ved å frigjøre spenninger på de skadede nervene. Nerveaksen og de omkringliggende leddene strekkes og trekkes, slik at nerven løsrives fra det omkringliggende bløtvevet.
-
Nevropati rundt lårbenet og bekkenet oppstår ofte ved hemofili på grunn av blodansamlinger som legger press på lårbensnerven. En studie av ungdomsgutter med hemofili viste at 12 ukers nervetrådbehandling forbedret lårbensnervens signalering betydelig og reduserte smertene sammenlignet med konvensjonell fysioterapi.
-
En annen studie viste at fire ukers bruk av nervetråd reduserte muskelspastisiteten (unormal stivhet) i håndledd og fingre betydelig og forbedret funksjonen i overekstremitetene hos tetraplegiske pasienter etter traumatisk ryggmargsskade.
Perifer nevropati er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling. Resultatene av yoga for å redusere cellegiftindusert nevropati ble studert hos pasienter som hadde overlevd brystkreft, eggstokkreft og endometriecancer. Studien viste at 60 minutters yoga hver dag i åtte uker reduserte nevropatiske smerter betydelig sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke praktiserte yoga.
Akupunktur kan også redusere sensoriske symptomer og smerter betydelig og forbedre livskvaliteten til pasienter med cellegiftindusert nevropati.
Sykdommer i nervesystemet
Mange ulike lidelser kan påvirke nervesystemet. Noen av disse lidelsene er forbigående og kan skyldes stress eller søvnmangel. Andre tilstander, som Alzheimers og Parkinsons, er permanente og progredierende. Behandling av nervesystemlidelser innebærer ofte medisinering, terapi og livsstilsendringer.
Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er en degenerativ lidelse som rammer hjernen. Den vanligste årsaken til demens er en nedgang i kognitiv funksjon. Symptomene på Alzheimers sykdom er blant annet hukommelsestap, forvirring og vansker med språk og motorikk. Sykdommen utvikler seg langsomt og kan til slutt føre til døden. Det finnes ingen kur mot Alzheimers sykdom, men det finnes behandlinger som kan bidra til å håndtere symptomene.
Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom er en degenerativ lidelse som rammer hjernen. Det er den nest vanligste årsaken til demens. Symptomene på Parkinsons sykdom omfatter skjelvinger, stivhet, langsomme bevegelser og balanseproblemer. Sykdommen utvikler seg langsomt og kan til slutt føre til døden. Det finnes ingen kur mot Parkinsons sykdom, men det finnes behandlinger som kan bidra til å håndtere symptomene.
Multippel sklerose
Multippel sklerose er en degenerativ sykdom som rammer hjernen og ryggmargen. Den kjennetegnes av skader, såkalte lesjoner, i myelinskjeden. Myelinskjeden er et fettstoff som omgir og beskytter nervefibrene. Når myelinskjeden skades, forstyrres nerveimpulsene, og symptomer kan oppstå. Symptomer på multippel sklerose er blant annet tretthet, svakhet, muskelspasmer og balansevansker. Sykdommen kan være mild eller alvorlig, og det finnes ingen kur mot multippel sklerose. Det finnes imidlertid behandlinger som kan bidra til å håndtere symptomene.
Cerebral parese
Cerebral parese er en lidelse som påvirker bevegelser og muskeltonus. Den forårsakes av skader i hjernen, vanligvis før eller under fødselen. Symptomene på cerebral parese kan omfatte muskelspasmer, svakhet og problemer med koordinasjon og balanse. Alvorlighetsgraden av symptomene kan variere fra person til person. Det finnes ingen kur for cerebral parese, men det finnes behandlinger som kan bidra til å håndtere symptomene.
Konklusjoner
Nervesystemet er et komplekst nettverk av nerver og celler som overfører beskjeder frem og tilbake mellom hjernen og resten av kroppen. Det er ansvarlig for våre tanker, følelser, bevegelser og sanseinntrykk. Nervesystemet kan påvirkes av skader, sykdom eller eksponering for visse giftstoffer. Nerveskader kan føre til nummenhet, prikking og smerte. Nervesystemet kan påvirkes av mange ulike lidelser.
Referanser
Anatomi, sentralnervesystemet - StatPearls - NCBI Bookshelf
Nevroanatomi, det somatiske nervesystemet
Anatomi, det autonome nervesystemet
Nevroanatomi, sentralnervesystemet (CNS) - StatPearls - NCBI Bookshelf
Nevroanatomi, hjernebarken - StatPearls - NCBI Bookshelf
Fysiologi, nerve - StatPearls - NCBI Bookshelf
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
