Vagusnerven er også kjent som vagusnerven og hjernenerve X. Den har mange livsviktige funksjoner og er avgjørende for å holde kroppen frisk. Den er hovednerven i det parasympatiske nervesystemet - "hvile-og-fordøye"-systemet.
Viktige poenger
- Definisjon: Vagusnerven er hovednerven i det parasympatiske nervesystemet, som har sitt utspring i den forlengede marg og er ansvarlig for "hvile-og-fordøye"-responsen.
- Beliggenhet: Den høyre vagusnerven og dens forgreninger strekker seg gjennom halsen, brystet og magen, og har forbindelse til ulike organer, blant annet fordøyelsessystemet.
- Funksjoner: Kontrollerer hjertefrekvensen, fordøyelsen, immunresponsen og betennelser, og bidrar til å opprettholde balansen i kroppens systemer.
- Forstyrrelser: Dysfunksjon kan føre til problemer som dårlig tarmhelse, høyt blodtrykk og humørsvingninger.
- Stimulering: Metoder som massasje, dyp pusting og yoga kan forbedre vagal tonus og den generelle helsen.
Hva er vagusnerven?
Vagusnerven er ansvarlig for kommunikasjonen mellom mage-tarmkanalen, hjertet og andre organer. Den regulerer fordøyelsen, immunforsvaret og betennelser, og til og med humøret. Alle disse handlingene er ufrivillige, noe som betyr at kroppen din gjør det den må gjøre uten at du trenger å tenke på det.
Vagusnerven starter i hjernestammen og strekker seg nedover halsen til brystet og magen. Det er en lang, tynn nerve som forgrener seg i ulike kroppsdeler. Vagusnerven er avgjørende for mange funksjoner, blant annet
- Sende signaler mellom hjernen og tarmen
- Hjelper til med fordøyelsen og metthetsfølelsen
- Regulerer immunforsvaret og reduserer betennelse
- Kontrollerer hjertefrekvensen og blodtrykket
- Bidrar til å regulere søvn og våkenhet
- Hjelper til med tale og svelging
Som du ser, er vagusnerven ansvarlig for mye!
Yoga, tøying og meditasjon er alle gode måter å stimulere vagusnerven på. Stimulering av vagusnerven har mange fordeler, som å redusere betennelse, fremme avslapning og forbedre humøret.
Hvor ligger vagusnerven?
Vagusnerven er den lengste nerven i menneskekroppen. Den starter i hjernestammen og ender halvveis gjennom tykktarmen. Hjernestammen forbinder den nederste delen av hjernen med ryggmargen. Nerver som går direkte fra hjernen, kalles hjernenerver. Det finnes 12 kranialnervepar, og høyre og venstre vagusnervepar er den tiende kranialnerven.
Vagusnerven går nedover halsen og inn i brystkassen og magen. Den har fått kallenavnet "vandrernerven" fordi den har mange forgreininger som innerverer ulike organer i kroppen. Eksempler på dette er blant annet
- Halsen
- hjertet
- Lungene
- Leveren
- bukspyttkjertelen
- Milten
- Fordøyelseskanalen
Vagusnerven har både sensoriske og motoriske nerveceller, eller fibre. Sensoriske, eller afferente, nervefibre fører informasjon fra kroppen til hjernen. Motoriske, eller efferente, fibre fører signaler bort fra hjernen til resten av kroppen.
Hvordan vagusnerven fungerer i det autonome nervesystemet
Vagusnervens plassering i nervesystemet bidrar til å forklare dens rolle. Vagusnerven er hovednerven i det parasympatiske nervesystemet, som er en del av det autonome nervesystemet (ANS).
Det autonome nervesystemet kontrollerer kroppens ufrivillige funksjoner, blant annet hjertefrekvens, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. Det autonome nervesystemet består av det sympatiske, det parasympatiske og det enteriske systemet.
Det parasympatiske nervesystemet er ansvarlig for kroppens hvile- og fordøyelsesrespons. Dette systemet bidrar til å fremme avslapning og ro. Vagusnerven står for omtrent 75 % av den parasympatiske innervasjonen.
Det sympatiske nervesystemet er kamp- eller fluktsystemet. Det er ansvarlig for kroppens naturlige respons på stress, og forbereder den på handling ved å øke hjertefrekvensen, blodtrykket og respirasjonen.
Under normale forhold balanserer det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet hverandre. Aktivering av det sympatiske nervesystemet kan derfor føre til kompensatorisk stimulering av vagusnerven.
Det enteriske nervesystemet (ENS) er et nettverk av nerver i fordøyelseskanalen. Det kan fungere uavhengig av resten av nervesystemet for å kontrollere fordøyelsen. Forbindelsen mellom ENS og hjernen kalles "hjerne-tarm-aksen". Vagusnerven samhandler med ENS for å sørge for noe av denne kommunikasjonen.
Vagusnervens funksjoner
Vagusnerven er en hjernenerve som er avgjørende for mange kroppsfunksjoner. Den sender signaler mellom hjernen, mage-tarmkanalen, hjertet og andre organer. Vagusnerven spiller en viktig rolle i hjerne-tarm-aksen. Dette er kommunikasjonsveien mellom hjernen og tarmen.
Fordøyelsen
90 % av vagusnervefibrene i tarmen er afferente (sensoriske). Når du spiser, registrerer strekk- og kjemiske reseptorer i magen mengden og sammensetningen av maten. De vagale afferente nevronene i mage-tarmkanalen sender denne informasjonen fra fordøyelseskanalen til hjernen.
Deretter behandler hjernen denne informasjonen og bruker de vagale efferente (motoriske) fibrene til å fortelle tarmen at den skal starte fordøyelsen. Den signaliserer også metthet når du har spist nok. Vagusnerven regulerer glukoseproduksjon og -lagring og insulinutskillelse for å styre blodsukkernivået.
Inflammasjon
Den akutte betennelsesresponsen er avgjørende for immunforsvarets funksjon, men overdreven eller kronisk betennelse kan forårsake mange medisinske problemer. En av vagusnervens kritiske roller er å regulere betennelse under immunresponsen.
Immunsystemet frigjør proinflammatoriske partikler som kalles cytokiner når kroppen er infisert eller skadet. Reseptorer registrerer forhøyede systemiske proinflammatoriske cytokiner, og vagale afferente fibre gir beskjed til hjernen. Deretter hemmer signaler nedover den efferente vagusnerven ytterligere cytokinproduksjon for å redusere inflammasjon. Vagal hemming av inflammasjon er et viktig aspekt av hjerne-tarm-aksen, så forstyrrelser i vagusnerven påvirker også hjerne-tarm-aksen.
Andre funksjoner
Vagusnerven har sensoriske og motoriske fibre i munn og svelg som er involvert i smak, lukt, spyttsekresjon, svelging og tale. Vagale afferente fibre overfører informasjon om temperatur, smerte og berøring rundt det ytre øret.
Vagal signalering senker hjertefrekvensen og blodtrykket, trekker sammen og stivner luftveiene under utpust, regulerer søvn og forårsaker kvalme og oppkast. Den er også involvert i humøret ved å påvirke metabolismen og signaleringen av serotonin, dopamin og noradrenalin.
Vasovagal respons
En plutselig økning i vagal aktivitet kan forårsake besvimelse. Dette er den vanligste typen besvimelse, kalt vasovagal respons eller vasovagal synkope. Plutselig og ekstrem følelsesmessig stress, frykt og smerte kan aktivere vasovagal synkope. Det er grunnen til at noen besvimer ved synet av blod.
Den foreslåtte mekanismen er at disse situasjonene utløser den sympatiske responsen (fight-or-flight), og det parasympatiske nervesystemet forsøker å kompensere. Hvis denne kompensasjonen blir for ekstrem, stimulerer vagusnerven til rask hjerterytme og blodtrykksfall. Hjernen får ikke nok blod, og man mister bevisstheten. Vanligvis korrigerer kroppen dette raskt, og det oppstår ingen varige skader.
Forstyrrelser i vagusnerven
Ulike tilstander kan påvirke vagusnerven. Blant disse er psykiatriske og inflammatoriske lidelser, infeksjoner og autoimmune lidelser. Kronisk betennelse på grunn av vagal dysfunksjon kan forårsake ytterligere problemer.
Det er ofte et "høna og egget"-forhold mellom dysfunksjon i vagusnerven og medisinske lidelser. Vagusnervedysfunksjon kan forårsake betennelser og andre problemer som fører til sykdommer, men mange av disse kan også forstyrre vagusnerven.
Lidelser forbundet med dysfunksjon i vagusnerven inkluderer
- Dårlig tarmhelse og fordøyelsesproblemer
- Irritabel tarm-syndrom
- Inflammatorisk tarmsykdom
- Fedme
- Diabetes type to
- Revmatoid artritt
- Andre autoimmune lidelser
- Kronisk betennelse
- Høyt blodtrykk
- Hjertearytmier
- Søvnforstyrrelser
- Humørsvingninger og angstsymptomer
- PTSD
- Tale- og svelgeproblemer
Behandlingen av disse tilstandene vil variere avhengig av årsaken. Noen generelle behandlingsformer kan imidlertid bidra til å forbedre symptomene. Disse inkluderer livsstilsendringer, kostholdsendringer og kosttilskudd. Leger kan behandle noen tilstander ved hjelp av en enhet som sender små elektriske impulser til vagusnerven.
Usunne livsstilsfaktorer kan også føre til dysfunksjon i vagusnerven. Disse inkluderer
- Kronisk stress
- Dårlig kosthold
- Mangel på mosjon
- Alkoholmisbruk
- røyking
Hvis du tror at du kan ha et problem med vagusnerven, er det viktig å oppsøke lege. De kan diagnostisere årsaken og anbefale den beste behandlingen.
Vagal tonus
Vagal tonus er et mål på vagusnervens aktivitet for å vurdere helsen til det autonome nervesystemet. Et friskt autonomt nervesystem bør ha en høy vagal tonus. Det betyr at vagusnerven er svært aktiv og kommuniserer med kroppens organer.
Medisinske tilstander og livsstilsfaktorer som påvirker vagusnerven, har en tendens til å redusere vagustonen. Metoder for å stimulere vagusnerven øker vagustonus og beskytter mot enkelte psykiatriske og inflammatoriske lidelser.
Vagusnerven er en integrert del av det parasympatiske nervesystemet. Parasympatisk innervasjon bidrar til å regulere kroppens hvile- og fordøyelsesrespons. Stimulering av vagusnerven kan øke den parasympatiske aktiviteten, og parasympatisk stimulering kan øke vagusnervens aktivitet.
Du kan oppnå parasympatisk og vagusnervestimulering ved å praktisere yoga, tøying og meditasjon. Massasje av vagusnerven kan også hjelpe.
Hvilke metoder finnes det for vagusnervestimulering?
Vagusnervemassasje og massasjeterapi
Vagusnervemassasje er en terapi som bruker moderat trykk og vibrasjon rundt halsen for å stimulere vagusnerven og fremme parasympatisk aktivitet. Ved å massere trapezius- og sternocleidomastoideus-musklene langs siden og baksiden av nakken kan man stimulere vagusnerven, som ligger under disse musklene.
En fersk studie viste at 10 minutters vagusnervemassasje økte vagalaktiviteten betydelig og bidro til avspenning. Lett trykkmassasje på skuldrene økte vagusaktiviteten og avspenningen på samme måte, muligens ved å stimulere det parasympatiske nervesystemet som helhet.
Generell massasjeterapi er en utmerket måte å øke vagal tonus på. Den kan aktivere det parasympatiske nervesystemet på bred front og kan utilsiktet føre til vagalmassasje. De vagalt medierte fordelene ved massasjeterapi inkluderer økt serotonin- og dopaminproduksjon, bedring av depressive symptomer og angstsymptomer, økt oppmerksomhet, redusert kronisk smerte og lavere kortisolnivåer.
Dyp og langsom pusting
Langsompusting, som kalles resonansfrekvens, kan balansere det autonome nervesystemet og forbedre evnen til å håndtere stress. Dette skjer ved å øke den parasympatiske aktiviteten (hvile og fordøyelse) og redusere den sympatiske aktiviteten (kamp eller flukt). Resonansfrekvensen varierer mellom fire og et halvt og syv pust per minutt, avhengig av person.
I en studie fra 2017 ble deltakerne bedt om å gjennomføre 15 minutter med resonansfrekvenspusting og deretter gjennomgå en stresstest. De fant at resonansfrekvenspusting forbedret humøret, økte vagal aktivitet, senket blodtrykket og dempet stressresponsen.
Meditasjon og yoga
Meditasjon, stretching og yoga er også effektive strategier for å regulere stressresponser ved å stimulere vagusnerven.
I en studie ble deltakerne bedt om å gjennomføre fire timers veiledet meditasjon hver uke i fire uker. Hver økt varte i to timer og inkluderte tøying, pusteøvelser, bevisstgjøring av følelser og fornemmelser samt takknemlighetsøvelser. Øktene resulterte i betydelig høyere vagal tonus og lavere angstnivå sammenlignet med kontrollgruppen.
En metaanalyse evaluerte data fra 17 tilfeldig kontrollerte studier som testet effekten av yoga på det autonome nervesystemet. 60 til 90 minutter med yoga per uke reduserte effektivt opplevd stress og førte til et skifte til parasympatisk dominans. Det betyr at den parasympatiske responsen blir mer robust enn den sympatiske responsen, slik at det autonome nervesystemet forblir roligere.
Konklusjon
Vagusnerven, eller vagusnerven, er en kranienerve som er svært viktig for kroppen. Den bidrar til å regulere mange av kroppens ufrivillige funksjoner ved å sende signaler mellom hjernen og fordøyelseskanalen, hjertet og andre organer. Den er også en viktig aktør i hjerne-tarm-aksen. Dysfunksjon i vagusnerven er knyttet til mange psykiatriske og inflammatoriske lidelser. Stimulering av vagusnerven har mange fordeler, som å redusere betennelse, fremme avslapning og bedre humøret. Metoder for stimulering av vagusnerven inkluderer vagusnervemassasje, pusteøvelser, meditasjon og yoga.
Hva er vagusnerven - vanlige spørsmål
Hva er vagusnervens primære funksjon?
Vagusnervens primære rolle er å sende signaler mellom hjernen og mage-tarmkanalen, hjertet og mange andre organer. Den bidrar til å kontrollere funksjoner i det parasympatiske nervesystemet, inkludert fordøyelse og søvn. Vagusnerven er viktig for å forebygge kronisk betennelse, som kan forårsake mange medisinske problemer. Den er også en del av hjerne-tarm-aksen.
Hva kan forårsake problemer med vagusnerven?
Usunn livsstil, som fett- og sukkerrik kost, røyking, alkoholmisbruk og mangel på mosjon, kan alle skade vagusnerven. Vagusnerven bekjemper overflødig betennelse og kortisol, men for mye av disse kan være overveldende og påvirke dens funksjon.
Hva skjer hvis vagusnerven skades?
Skader på vagusnerven kan forårsake en lang rekke psykiatriske og inflammatoriske lidelser. Noen oppstår i mage-tarmkanalen, som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom og irritabel tarm-syndrom. Vagal dysfunksjon i hjernen kan forverre symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse.
Hvordan masserer man vagusnerven?
Du må bruke trykk og vibrasjoner for å massere vagusnerven. Bruk fingrene eller et massasjeapparat til å legge moderat trykk og vibrasjoner på området rundt vagusnerven i nakken i flere minutter. Dette vil bidra til å stimulere nerven og forbedre symptomene.
Hvordan kan jeg forbedre vagustonus?
Du kan forbedre vagustonen ved å gjøre ting som stimulerer vagusnerven. Eksempler på dette er dyp pusting, meditasjon, yoga og akupunktur. Å forbedre tarmhelsen din med kosttilskudd som omega-3-fettsyrer og probiotika kan også hjelpe vagustonen og være gunstig for hjerne-tarm-aksen.
Referanser
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5859128/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK539845/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4082307/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470277/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5961632/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5467308/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5575449/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7828286/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6262541/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7479151/
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
