Hva er det sympatiske nervesystemet?

Det sympatiske nervesystemet er ansvarlig for kamp- eller fluktresponsen, kroppens reaksjon på farlige eller stressende situasjoner. Det prioriterer å komme seg ut av situasjonen på en trygg måte ved å øke blodgjennomstrømningen og oksygentilførselen til hjertet og musklene og stenge ned andre kroppsfunksjoner.

Viktige lærdommer

• Definisjon: Det sympatiske nervesystemet (SNS) ligger i det autonome nervesystemet og er ansvarlig for kamp- eller fluktresponsen.
• Funksjoner: Ved hjelp av kjemikalier som kalles nevrotransmittere, øker det blodgjennomstrømningen, oksygentilførselen og energitilførselen til hjertet og musklene, samtidig som det reduserer ikke-essensielle funksjoner.
• Tilstander: Overaktivitet kan føre til kronisk stress og andre tilstander i det sympatiske nervesystemet, mens underaktivitet kan forårsake ortostatisk hypotensjon.
• Interaksjon: Det sympatiske nervesystemet opptrer i samspill med immunsystemet for å håndtere stressresponser.
• Mekanisme: Bruker nevrotransmittere som noradrenalin og adrenalin til å videresende signaler.

Hva er det sympatiske nervesystemet?

Det sympatiske nervesystemet er en del av det autonome nervesystemet, som kontrollerer kroppens ufrivillige funksjoner. De er begge deler av det perifere nervesystemet, som omfatter alle nerver utenfor hjernen og ryggmargen, altså sentralnervesystemet.

Det autonome nervesystemet inneholder også det parasympatiske nervesystemet. Det parasympatiske systemet er ansvarlig for hvile- og fordøyelsesresponsen, som er mer aktiv når vi er trygge og hviler. Det sympatiske og det parasympatiske systemet virker gjensidig, eller som en vippe. Aktivering av det ene hemmer det andre, men de virker vanligvis samtidig i kroppen for å opprettholde homeostase, et stabilt indre miljø.

Det sympatiske nervesystemets funksjoner og mål

Det sympatiske nervesystemet innerverer nesten alle organsystemer for å støtte kroppens økte fysiske krav i stressende situasjoner. Sympatisk stimulering øker først og fremst blod-, oksygen- og energitilførselen til hjertet og skjelettmuskulaturen. De andre funksjonene reduserer generelt kroppslige prosesser som kan sløse med tid eller energi. Eksempler på aktivitet i det sympatiske nervesystemet er blant annet

• Øyne: Øyemuskulaturen får pupillen til å utvide seg for å forbedre synet på lang avstand.
• Lungene: Luftveiene utvides for å få inn mer oksygen.
• Hjerte- ogkarsystemet: Hjertet slår raskere og hardere for å pumpe mer blod. De fleste blodårene trekker seg sammen, men blodårene i hjertet og skjelettmuskulaturen utvider seg. Dette øker blodtrykket og omdirigerer oksygenrikt blod til hjertet og skjelettmuskulaturen.
• Metabolsk system: Kroppen omdanner lagret glukose og lipider til energi. Det hemmer insulinutskillelsen for å hindre ny glukoselagring og holde blodsukkeret tilgjengelig for energiomsetningen.
• Fordøyelsessystemet: Fordøyelsesfunksjoner, som gastrisk motilitet og enzymsekresjon, reduseres for å hemme fordøyelsen.
• Urinveiene: Blæremuskelen utvider seg, og urinrørets lukkemuskel trekker seg sammen for å forhindre vannlating.
• Regulering av kroppstemperaturen: Svettekjertlene blir mer aktive, og piloerektormusklene får hårene til å reise seg. Dette kjøler ned kroppen.
• Immunsystemet: Sympatisk innervasjon kan oppregulere og nedregulere betennelse.

Mange funksjoner i det sympatiske nervesystemet står i direkte motsetning til det parasympatiske nervesystemet. Parasympatisk aktivering senker for eksempel hjertefrekvensen og blodtrykket og stimulerer fordøyelsesfunksjonene. Selv om sympatikusaktivering er dominerende i farlige eller stressende situasjoner, fungerer de to systemene vanligvis i balanse.

Det sympatiske nervesystemets anatomi

Sympatiske nervefibre kan være sensoriske (afferente) eller motoriske (efferente). Sensoriske nerver bringer informasjon fra periferien til hjernen og ryggmargen, og motoriske nerver overfører responsen tilbake til målorganene og -vevet. Det sympatiske og det parasympatiske systemet deler sensoriske nerver, men har hver sine motoriske nerver.

Autonome sensoriske nerver

Reseptorer i hele kroppen overvåker hvor godt det autonome nervesystemet oppfyller kroppens fysiologiske krav. Afferente fibre fører sanseinntrykkene tilbake til hjernen og ryggmargen. Sentralnervesystemet signaliserer eventuelle nødvendige endringer gjennom autonome efferente nerver, og justerer balansen mellom de autonome nervesystemene.

For eksempel registrerer baroreseptorer i blodårene blodtrykket. Hvis det må stige for å understøtte en kamp- eller fluktrespons, øker hjernen den sympatiske utstrømningen for å trekke sammen blodårene og reduserer den parasympatiske aktiviteten.

Sympatiske motoriske nerver

De motoriske nervene i det autonome nervesystemet følger et unikt to-nevron-arrangement. Først fører preganglionære nevroner signalet ut fra sentralnervesystemet. De overfører impulsene til klynger av nervecellelegemer som kalles ganglier. For det andre mottar postganglionære nevroner signalet fra gangliene og sender det ut til målvevet.

Sympatiske preganglionære nevroner har sitt utspring fra spinalnervene T1 til L2. Spinalnervene forgrener seg direkte fra ryggmargen, i dette tilfellet fra bryst- og korsryggen. De preganglionære sympatiske nervene er relativt korte fordi de sympatiske gangliene ligger svært nær ryggmargen.

Gangliene er de samlede cellelegemene til postganglionære nevroner. De lange aksonene til postganglionære nevroner er det vi kaller postganglionære fibre. Gangliene videresender nerveimpulsen fra de preganglionære til de postganglionære nervene.

De sympatiske postganglionære fibrene er lengre enn de preganglionære fibrene og beveger seg fra nærheten av ryggmargen til mål i mange organsystemer. De er imidlertid også tynne og umyeliniserte, noe som betyr at de mangler den isolerende kappen som finnes på noen nervefibre.

Nevrotransmittere overfører nerveimpulser

Nevrotransmittere er en gruppe kjemiske signalmolekyler som overfører impulser fra én nervefiber til den neste. I det sympatiske nervesystemet overfører nevrotransmittere signaler fra de preganglionære nervene til gangliene og fra de postganglionære nervene til målvevet.

Preganglionære sympatiske fibre bruker acetylkolin, en vanlig nevrotransmitter i hele kroppen. Det parasympatiske nervesystemet bruker også acetylkolin som både preganglionær og postganglionær nevrotransmitter.

Det sympatiske systemet bruker bare acetylkolin som postganglionær nevrotransmitter når det signaliserer til svettekjertlene. De fleste postganglionære sympatiske fibrene bruker noradrenalin, som er beslektet med adrenalin.

Adrenalin, eller epinefrin, er også et sympatisk postganglionært nevrotransmitter. Spesielle kromaffinceller i binyremargen frigjør adrenalin i blodårene for å stimulere sympatikusaktivering i hele systemet. Binyremargen er en del av binyrene, som sitter på toppen av nyrene.

Hvilke problemer kan oppstå i det sympatiske nervesystemet?

Dysregulering av det sympatiske nervesystemet kan innebære underaktivitet eller overaktivitet. Hvis det er underaktivt, klarer ikke kroppen å tilpasse seg stress eller fare. Hvis det er overaktivt, hemmer det parasympatisk aktivitet, og kroppen klarer ikke å utføre rutinemessige vedlikeholdsfunksjoner.

Når det sympatiske nervesystemet er underaktivt, gir dette seg ofte utslag i ortostatisk hypotensjon. Ortostatisk hypotensjon er en tilstand der blodtrykket plutselig faller når en person reiser seg opp etter å ha sittet eller ligget ned. Det sympatiske systemet klarer ikke å øke blodtrykket raskt nok til å kompensere for den økte tyngdekraften, noe som kan føre til svimmelhet eller besvimelse.

De fleste langvarige problemer med sympatikusdysfunksjon kommer av et overaktivt sympatisk nervesystem. Kroppen er hele tiden i kamp- eller fluktmodus, noe som blant annet fører til kronisk høyt blodtrykk, hjertefrekvens og blodsukker. På lang sikt kan dette føre til hjerte- og karsykdommer og fedme, og til slutt til og med diabetes type 2 og hjertesvikt.

Årsaker til sympatisk dysfunksjon

Sympatisk dysfunksjon kan ha mange årsaker, blant annet genetiske forhold, skader, infeksjoner og livsstilsfaktorer. Noen ganger kan endringer i sympatikusaktiviteten skyldes dysregulering av parasympatikus, siden de to systemene vanligvis fungerer som en vippe.

Et usunt kosthold er en alvorlig bidragsyter til sympatisk overaktivitet. Overspising og fett- og sukkerrike dietter utløser overdreven utskillelse av hormonene leptin og insulin, som aktiverer det sympatiske nervesystemet. Insulin fjerner glukose fra blodet ved å la det gå inn i cellene for lagring, mens leptin demper sultfølelsen. Kroppen blir resistent mot leptin- og insulinnivåene når de er kronisk høye, noe som kan føre til henholdsvis fedme og type 2-diabetes. Denne resistensen fører også til kronisk høy sympatisk aktivitet.

En annen årsak til sympatisk overaktivitet er oksidativt stress i nevronene. Oksidativt stress er skader forårsaket av frie radikaler, eller reaktive oksygenforbindelser (ROS). ROS er et naturlig biprodukt av oksygenmetabolismen, og kroppen vår produserer vanligvis nok naturlige antioksidanter til å forhindre skade. Overskudd av leptin i kroppen kan øke ROS-nivåene og forårsake oksidativt stress, noe som stimulerer til økt sympatisk aktivitet.

Endelig er kronisk stress også en viktig årsak til sympatisk overaktivitet. Kronisk stress kan akkumuleres fra mange kilder, så det er avgjørende å redusere eller eliminere stressfaktorer. Det sympatiske nervesystemet kan også bli overaktivt med alderen.

Hvordan kan jeg ta vare på det sympatiske nervesystemet mitt?

Kroppen vår har en tendens til å være i kamp- eller fluktmodus mer enn nødvendig, så vi ønsker generelt å fokusere på å redusere den sympatiske aktiviteten. Dette kan vi oppnå ved å rette oss direkte mot det sympatiske systemet eller ved å øke den parasympatiske aktiviteten for å endre balansen i det autonome nervesystemet.

Hos personer som sliter med overvekt og usunt kosthold, tyder forskning på at den mest effektive måten å redusere sympatikusaktiviteten på er å gå ned i vekt ved hjelp av en kombinasjon av et hypokalorisk kosthold og trening med moderat intensitet. Disse strategiene passer kanskje ikke for alle, og bør gjøres i samråd med en lege.

En fersk studie fant at det å uttrykke støtte til andre også kan bidra til å redusere den sympatiske aktiviteten og dempe stressresponsen. Deltakerne brukte fem minutter på å skrive et støttebrev til en nær venn eller et familiemedlem, mens en kontrollgruppe brukte tiden på å skrive om pendlingen til jobb eller skole. Deretter gjennomgikk de en stressaktivitet der de måtte skrive og fremføre fem minutter lange taler, og deretter fullføre en mental aritmetisk utfordring.

Studien viste at de støtteskrivende deltakerne hadde en mindre økning i sympatiske biomarkører under stresstesten enn kontrollgruppen. Dette målet var imidlertid ikke statistisk signifikant. Støttegruppen hadde også signifikant lavere systolisk blodtrykk under stress enn kontrollgruppen. Dette tyder på lavere sympatisk aktivitet eller høyere parasympatisk aktivitet. Det trengs mer forskning for å finne ut om støtte har en positiv effekt på sympatikusaktiviteten, men det kan føre til at stressresponsen vår blir mindre dominert av sympatikus.

Forskningen på bufring av stressresponser er mer robust sett fra et parasympatisk synspunkt. Studier har vist at vi kan endre det autonome nervesystemet til å favorisere parasympatisk aktivitet og redusere sympatisk aktivitet gjennom trening av moderat intensitet, massasje, meditasjon og yoga.

Ofte stilte spørsmål

Hva er det sympatiske nervesystemet?

Det sympatiske nervesystemet kontrollerer kroppens kamp- eller fluktrespons. Det er mer aktivt under stress eller fare og hjelper oss med å komme ut av situasjonen på en trygg måte. Det er en del av det autonome nervesystemet, som kontrollerer kroppens ufrivillige fysiologiske prosesser.

Hva er forskjellen mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet?

Det sympatiske nervesystemet kontrollerer kamp- eller fluktresponsen, mens det parasympatiske nervesystemet kontrollerer hvile- og fordøyelsesresponsen. Det parasympatiske systemet er også en del av det autonome nervesystemet og har en lignende struktur som det sympatiske systemet. De to avdelingene jobber sammen på en vippende måte og balanserer vanligvis hverandre.

Hva betyr preganglionære, postganglionære og ganglier?

Preganglionære nevroner er det første trinnet i sympatisk innervasjon. De fører signalet fra spinalnervene til de sympatiske gangliene. Ganglier er klynger av nervecellelegemer som videreformidler signalet fra preganglionære til postganglionære nerver. Postganglionære nevroner er det andre trinnet i sympatisk innervasjon og leverer signalet til de indre organene.

Hvis sympatikusaktivering forhindrer vannlating, hvorfor tisser noen mennesker når de er redde?

Under normale omstendigheter er blæren under kontroll av det pontine mikisjonssenteret (PMC) i hjernestammen. Når blæren er full, vil PMC stimulere til vannlating. Den bevisste delen av hjernen holder denne trangen tilbake til vi når frem til toalettet.

Når kamp- eller fluktresponsen setter inn, overtar det sympatiske nervesystemet kontrollen over blæren fra PMC. Det er mulig at det sympatiske systemet i denne overgangen slår ut kommunikasjonen mellom PMC og den bevisste delen av hjernen. Hvis blæren er full, har PMC et kort øyeblikk fritt spillerom til å tillate vannlating før den sympatiske hemningen tar over.

Hva kan skade det sympatiske nervesystemet?

Det er mange kilder til skader på det sympatiske nervesystemet, blant annet genetiske lidelser, skader og andre sykdommer. Livsstilsfaktorer som kan skade det sympatiske nervesystemet, omfatter kronisk stress, usunt kosthold, mangel på mosjon og oksidativt stress.

Hvordan kan jeg beskytte det sympatiske nervesystemet?

Vi er generelt i kamp- eller fluktmodus mer enn nødvendig, så vi ønsker å redusere den sympatiske aktiviteten og øke den parasympatiske aktiviteten. Noen strategier inkluderer et sunt kosthold, trening med moderat intensitet, yoga og meditasjon.

Ressurser

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK538516/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK539845/

https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1361-6579/aa6782

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK542195/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6423215/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4430650/

https://escholarship.org/uc/item/3hv9d1k2

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK557419/

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.