Somatisk nervesystem

Det somatiske nervesystemet (SNS) er den delen av det perifere nervesystemet som er ansvarlig for alle kroppens viljestyrte bevegelser. Det somatiske nervesystemet består av relativt store sensoriske og motoriske nerver som leder impulser raskt, slik at vi kan reagere raskt på stimuli i omgivelsene.

Viktige poenger

• Definisjon: Det somatiske nervesystemet (SNS) er en del av det perifere nervesystemet, som styrer viljestyrte bevegelser og overfører sensorisk informasjon.
• Komponenter: Omfatter sensoriske nevroner, motoriske nevroner og det nevromuskulære krysset, som muliggjør kommunikasjon mellom hjernen og musklene.
• Funksjoner: Ansvarlig for viljestyrte muskelbevegelser og refleksbuer, og reagerer raskt på stimuli.
• Lidelser: Kan involvere tilstander som ALS, multippel sklerose og diskusprolaps, som forårsaker skjelvinger og nedsatt motorisk funksjon.
• Helse: Et sunt kosthold og moderat mosjon bidrar til å beskytte SNS.

Hva er det somatiske nervesystemet?

Det somatiske nervesystemet er under bevisst kontroll, noe som betyr at vi kan velge om vi vil bevege musklene våre eller ikke. Når vi for eksempel bestemmer oss for å plukke opp en bok, sender hjernen signaler nedover motornevronene til armmusklene og gir dem beskjed om å trekke seg sammen.

Det somatiske nervesystemet kan også aktiveres ubevisst. For eksempel når vi utløser en refleks, bruker muskelminnet eller automatisk trekker oss unna en smertefull stimulus.

Hvordan passer det somatiske nervesystemet sammen med resten av nervesystemet?

Det menneskelige nervesystemet er delt inn i det sentrale og det perifere nervesystemet. Sentralnervesystemet (CNS) består av hjernen og ryggmargen. Det perifere nervesystemet (PNS) består av alle de andre nervene som strekker seg gjennom hele kroppen.

De perifere nervene forbinder sentralnervesystemet med organer, muskler og kjertler. PNS deles inn i det somatiske nervesystemet og det autonome nervesystemet.

Det somatiske nervesystemet (SNS) er det viljestyrte nervesystemet, noe som betyr at vi kan velge å aktivere det. Dets primære ansvar er den bevisste kontrollen av skjelettmuskulaturens bevegelser. SNS tar seg også av noen ufrivillige bevegelser, for eksempel reflekser.

Det autonome nervesystemet (ANS) er ansvarlig for kroppens ufrivillige funksjoner, det vil si at det fungerer automatisk. Det styrer alle prosessene som holder oss i live og i funksjon, som hjertefrekvens, pust og fordøyelse. Det autonome nervesystemet deles videre inn i det sympatiske (kamp eller flukt) og det parasympatiske (hvile og fordøyelse) nervesystemet.

Det somatiske og det autonome nervesystemet arbeider ofte sammen. For eksempel når det gjelder blærekontroll: parasympatisk innervasjon gjør at urinen kan forlate blæren, men somatisk (frivillig) muskelkontroll er nødvendig for å urinere.

Det somatiske nervesystemets anatomi

Det somatiske nervesystemet omfatter alle nervene som innerverer skjelettmuskulaturen. Disse nervene har sitt utspring i ryggmargen og hjernestammen og strekker seg ut i hele det perifere nervesystemet. Somatiske nerver gjør det mulig for oss å kontrollere muskelbevegelsene våre frivillig, men de kan også aktiveres uten en bevisst beslutning (f.eks. reflekser).

Det somatiske nervesystemet omfatter både sensoriske og motoriske nevroner. Sensoriske nevroner er afferente, det vil si at de sender signaler fra kroppen til hjernen. Efferente motoriske nevroner gjør det motsatte.

Somatiske nervefibre er isolert med relativt tykke lag av myelin, slik at de leder impulser raskt. Dette gjør at vi kan reagere raskt på stimuli i omgivelsene.

Hjerne og ryggmarg

Det somatiske nervesystemet er en del av det perifere nervesystemet, men sentralnervesystemet er likevel avgjørende for dets funksjon. Hjernen tolker sanseinntrykk og signaliserer motoriske responser for å kontrollere hele kroppen. Den motoriske hjernebarken i frontallappen genererer somatiske motoriske impulser.

Ryggmargen er en lang nervesøyle som går nedover ryggen og overfører beskjeder mellom hjernen og andre kroppsdeler. Den er et viktig relésenter for somatiske motoriske nevroner og den somatiske refleksbuen.

Noen nerver som er involvert i det somatiske nervesystemet, kommer direkte fra hjernen og ryggmargen. Disse kalles hjernenerver og ryggmargsnerver.

Det finnes 12 par hjernenerver, hvorav 10 har sitt utspring i hjernestammen. Disse nervene mottar signaler fra sanseorganer som øyne og nese. Kranienervene styrer også frivillig musklene i hodet.

Det finnes 31 par ryggmargsnerver, som er knyttet til ulike regioner i ryggraden. De fører somatosensoriske og viljestyrte motoriske signaler mellom periferien og ryggmargen.

Somatiske sensoriske nevroner

Sensoriske nevroner i det somatiske nervesystemet har utløpere i muskler, bein og hud. De fanger opp somatiske sanseinntrykk, som er alle sanseinntrykk som oppleves i kroppen.

Somatiske fornemmelser kan enten være eksteroceptive (utenfor kroppen) eller proprioceptive (inne i kroppen). Eksteroceptive somatiske sanser omfatter berøring, smerte, temperatur og trykk.

Proprioceptive sanser omfatter leddposisjon og muskelspenninger, og de bidrar til å orientere kroppens posisjonering i omgivelsene.

Somatiske motoriske nevroner

Motoriske nevroner i det somatiske nervesystemet innerverer skjelettmuskulaturen. Det vil si alle muskler vi kan kontrollere frivillig. Det finnes to hovedtyper: øvre motoriske nevroner og nedre motoriske nevroner.

Øvre motoriske nevroner har sitt utspring i hjernebarken i hjernen. De synapser med de nedre motoriske nevronene i ryggmargen, som innerverer musklene.

Synapser er der nervene overfører kjemiske eller elektriske impulser til andre nerver eller til målvevet.

Øvre motoriske nevroner

De øvre motoriske nevronene er de nervecellene som fører signaler fra hjernen til ryggmargen. De har sitt utspring i hjernens primære motoriske cortex, som ligger i frontallappen. Den motoriske hjernebarken genererer signalene for viljestyrt motorisk kontroll. Øvre motoriske nevroner følger to baner: pyramidale og ekstrapyramidale.

Pyramideformetkanal: De fleste øvre motoriske nevroner passerer gjennom de medullære pyramidene i hjernestammen, regionen som forbinder hjernen med ryggmargen.

Disse pyramidebanefibrene bærer signaler for alle viljestyrte muskelbevegelser, fra brede til ekstremt presise.

Ekstrapyramidale baner: Disse nervefibrene passerer ikke gjennom de medullære pyramidene når de går gjennom hjernestammen. De ekstrapyramidale fibrene signaliserer endringer i viljestyrte bevegelser, for eksempel hastighet og koordinasjon.

De overfører også signaler for ufrivillig motorisk kontroll, for eksempel kroppsholdning, og handlinger som blir ufrivillige over tid, dvs. muskelminne.

Nedre motoriske nevroner

De nedre motoriske nevronene er det siste leddet i det somatiske nervesystemet. De har sitt utspring i ryggmargen og innerverer skjelettmuskulaturen i hele kroppen. Når et nedre motornevron blir stimulert av et øvre motornevron, får det muskelen til å trekke seg sammen.

De nedre motoriske nevronene i det somatiske nervesystemet består av tre typer: alfa-, beta- og gammanevroner.

• Alfa-motoriske nevroner: Dette er de mest tallrike nedre motoriske nevronene i det somatiske nervesystemet. Alfa-motoriske nevroner innerverer hoveddelen av muskelen og driver sammentrekningen.
• Gammamotoriske nevroner: I motsetning til alfa-motoriske nevroner forårsaker ikke gammamotoriske nevroner muskelsammentrekning. I stedet innerverer de de strekkfølsomme fibrene i muskelen og forteller alfa-nevronene at de skal fortsette å drive sammentrekningen.
• Betamotoriske nevroner: Betamotoriske nevroner har en lite kjent rolle. De innerverer de samme typene motoriske fibre som alfa- og gammamotoriske nevroner, slik at de kan støtte funksjonene til de to andre.

Nedre motoriske nevroner er også involvert i den somatiske refleksbuen. Sensoriske nerver registrerer et bestemt stimulus og kan synapse direkte med lavere motoriske nevroner i ryggmargen for å produsere en spesifikk muskelsammentrekning. Refleksbuen går utenom hjernen, slik at disse handlingene skjer raskt, men ufrivillig.

Hvis man for eksempel trykker på patellarsenen under kneet, vil quadriceps trekke seg sammen og strekke ut underbenet. Impulsen fra den sensoriske nerven kan også gå gjennom en eller flere interneuroner for å nå den motoriske nerven.

Hvordan genererer SNS bevegelse?

Menneskekroppen består av tre hovedtyper muskler: skjelettmuskulatur, hjertemuskulatur og glatt muskulatur. Hjertemuskulaturen utgjør hjertet, mens glatt muskulatur finnes i indre systemer som fordøyelseskanalen. Begge styres av det autonome nervesystemet.

Det somatiske nervesystemet kontrollerer skjelettmuskulaturen, som vi vanligvis tenker på når vi tenker på muskler. Eksempler på skjelettmuskulatur er biceps, triceps og quadriceps.

Når de nedre motoriske nevronene når muskelen, synapser de med muskelfibrene og danner det nevromuskulære krysset. Muskelfibrene er lange, sylindriske celler som utgjør musklene våre. De fleste muskelfibrene er utformet for å generere en faktisk muskelsammentrekning. De innerveres av alfa-motoriske nevroner.

Muskelfibre som ikke trekker seg sammen, kalles muskelspindler, og de registrerer strekk i muskelen og innerveres av gammamotoriske nevroner.

Trinnene i en muskelsammentrekning fra intensjon til handling er

1. Somatosensorisk input forteller hjernen at vi bør bevege oss (f.eks. at hånden ligger på en varm overflate), eller vi bestemmer oss rett og slett for å bevege oss (f.eks. at vi vil plukke opp en blyant).
2. Den primære motoriske cortex genererer et motorisk signal.
3. Øvre motoriske nevroner fanger opp signalet og fører det videre til ryggmargen.
4. I ryggmargen møtes øvre og nedre motoriske nevroner.
5. De nedre motoriske nevronene sender signalet videre til muskelfibrene via nevromuskulære overganger.
6. Signalet utløser sammentrekning av muskelfibrene, og muskelen trekker seg sammen.
7. Muskelen forkortes og produserer kraft for å utføre den tiltenkte handlingen!

Denne raske prosessen gjentas gjentatte ganger for hver eneste lille bevegelse i skjelettmuskulaturen vår.

Sensorisk input fra muskler og ledd sendes tilbake til sentralnervesystemet, slik at vi kan overvåke bevegelsene våre og justere dem etter behov. Denne tilbakemeldingen kalles propriosepsjon og er avgjørende fordi den lar oss vite hvor lemmene våre befinner seg i rommet og hvor mye kraft vi bruker.

Forstyrrelser i det somatiske nervesystemet

Skader i det somatiske nervesystemet kan oppstå hvor som helst mellom den motoriske hjernebarken i hjernen og selve skjelettmuskulaturen. Generelle betegnelser for lidelser i det somatiske nervesystemet er motornevronsykdom og perifer nevropati.

Symptomene omfatter ofte skjelvinger, muskelspasmer og nedsatt motorisk funksjon. Noen tilstander er medfødte, noe som betyr at en person er født med dem, eller de kan utvikle seg gjennom hele livet.

Årsaker som skader, virus og giftstoffer kan være genetiske eller eksterne. Årsakene og risikofaktorene er ofte uklare.

Eksempler på lidelser som involverer det somatiske nervesystemet, er blant annet

• Amyotrofisk lateral sklerose (ALS), også kalt Lou Gehrigs sykdom
• Multippel sklerose (MS)
• Poliomyelitt
• Diskusprolaps
• Radikulopati (nerve i klem)
• Traumer i ryggmargen

Behandlingen av disse tilstandene varierer. Noen kan involvere medisiner, mens andre kan kreve kirurgi. Strategier for å beskytte det somatiske nervesystemets generelle helse omfatter regelmessig trening med moderat intensitet og et kosthold med lite fett og antioksidanter.

Konklusjon

Det somatiske nervesystemet er avgjørende for kontrollen av alle viljestyrte bevegelser. Somatosensoriske nerver gjør det mulig for oss å oppfatte informasjon fra omgivelsene, som trykk, temperatur og smerte, samt kroppens posisjon.

Somatiske motoriske nerver innerverer kroppens skjelettmuskulatur for å produsere motoriske responser i samsvar med dette.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke oppgaver har det somatiske nervesystemet?

Det somatiske nervesystemet sørger for bevisst kontroll av skjelettmuskulaturens bevegelser. Det er en del av det perifere nervesystemet og omfatter sensoriske og motoriske nevroner.

Det er også involvert i noen ubevisste motoriske funksjoner (f.eks. koordinering av bevegelser, muskelminne, reflekser).

Hva er eksempler på SNS-funksjoner?

Det finnes mange eksempler på det somatiske nervesystemet i aksjon. Det somatiske nervesystemet er ansvarlig når du beveger skjelettmuskulaturen. Eksempler på dette er når du går, løper, løfter vekter og driver med idrett.

Det somatiske nervesystemet kontrollerer også øynenes og hodets bevegelser, for eksempel når du blunker og svelger.

Hva er hovedkomponentene i SNS?

Hovedkomponentene i det somatiske nervesystemet er de somatosensoriske nevronene, motorisk cortex, øvre og nedre motoriske nevroner og nevromuskulære knutepunkter. De somatosensoriske nevronene sender informasjon om for eksempel trykk og berøring til hjernen.

Den motoriske hjernebarken genererer et motorisk signal, som de øvre motoriske nevronene overfører til ryggmargen. De nedre motoriske nevronene overfører signalet fra ryggmargen til muskelen gjennom et nevromuskulært veikryss.

Hvordan kan jeg beskytte SNS?

Når vi blir eldre, skjer det en naturlig svekkelse av det somatiske nervesystemet, noe som fører til redusert sensorisk og motorisk kontroll. Dette skyldes ofte at det nevromuskulære krysset (NMJ) svekkes. Studier tyder på at kostholdet spiller en viktig rolle for helsen til NMJ.

Eksperimenter i musemodeller har vist at det å unngå fettrike dietter og for høyt kaloriinntak kan forhindre forringelse av NMJ og til og med reversere noen typer skader.

Reaktive oksygenforbindelser kan også skade NMJ. Disse frie radikalene er naturlige biprodukter av visse kroppslige prosesser, blant annet muskelsammentrekning.

Kroppen produserer vanligvis antioksidanter for å motvirke dette, men økt inntak av antioksidanter kan gi ytterligere beskyttelse av NMJ. Dette kan omfatte tilskudd av vitamin D, matvarer rike på vitamin E (f.eks. spinat og tomater) og andre matvarer rike på antioksidanter (f.eks. mørk sjokolade, blåbær, pekannøtter og grønnkål).

Regelmessig trening med moderat intensitet kan øke produksjonen av antioksidanter og forebygge skader på NMJ. Utmattende trening kan føre til overdreven dannelse av reaktive oksygenforbindelser og potensielt overvelde kroppens naturlige antioksidanter.

Refererer ordet "somatisk" alltid til SNS?

Nei, "somatisk" betyr faktisk "relatert til kroppen". Det somatiske nervesystemet har fått sitt navn fordi det blant annet har ansvar for å føle og bevege kroppen.

Det kan oppstå forvirring fordi "somatisk" brukes i mange sammenhenger utenfor det somatiske nervesystemet.

For eksempel:

• Somatiske celler: De fleste celler som kroppen består av (hud, muskler, bein, nerver osv.), i motsetning til kjønnsceller, som er forplantningsceller (sædceller, eggceller).
• Somatisk syndromforstyrrelse: En psykisk helsetilstand der en person har spesifikke fysiske symptomer som ikke alltid har en medisinsk årsak. Selv om de fysiske symptomene kan involvere SNS, må dette ikke forveksles med forstyrrelser i SNS.

Referanser

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK556027/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK539845/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK441977/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK554616/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK554542/

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.