Det parasympatiske nervesystemet - oversikt og funksjoner

Det parasympatiske nervesystemet er ansvarlig for kroppens "hvile- og fordøyelsesfunksjoner". Det blir mer aktivt i perioder med avslapping og trygghet.

Nøkkelinformasjon

• Detparasympatiske nervesystemets plassering: Det parasympatiske nervesystemet (PNS) er en del av kroppens autonome nervesystem, hovedsakelig lokalisert i hjernestammen og den sakrale ryggmargen, med preganglionære nevroner som strekker seg ut til ulike organer.
• Detperifere nervesystemet: Det perifere nervesystemet er en underavdeling av det perifere nervesystemet, og jobber sammen med det sympatiske nervesystemet for å regulere ufrivillige kroppsfunksjoner, inkludert hjertefrekvens, fordøyelse og respirasjonsfrekvens.
• Overaktivt sympatisk nervesystem: Et overaktivt sympatisk nervesystem, som er ansvarlig for kamp- eller fluktresponsen, kan føre til kronisk stress og ha en negativ innvirkning på PNS. Å balansere de to systemene er avgjørende for å opprettholde homeostase og generell helse.
• Preganglionære nevroner: PNS består av preganglionære nevroner som har sitt utspring i hjernestammen eller sakral ryggmarg og strekker seg til ganglier i nærheten av eller i målorganene, der de synapser med postganglionære nevroner for å utøve sin virkning.
• Kroppens autonome nervesystem: PNS spiller en viktig rolle i kroppens autonome nervesystem ved å fremme hvile- og fordøyelsesaktiviteter og regulere funksjoner som fordøyelse, hjerterytme og respirasjonsfrekvens for å sikre at kroppen vender tilbake til en tilstand av ro og vedlikehold etter stress.

Det parasympatiske nervesystemet forklart

Det parasympatiske nervesystemet er en del av det perifere nervesystemet, som består av alle nerver utenfor hjernen og ryggmargen. Mer spesifikt er det parasympatiske systemet en del av det autonome nervesystemet.

Det autonome nervesystemet kontrollerer kroppens ufrivillige funksjoner, som blodtrykk, hjerterytme og fordøyelse. Det parasympatiske nervesystemet fungerer i balanse med det sympatiske nervesystemet, som kontrollerer den autonome kamp- eller fluktresponsen. Sammen opprettholder de homeostase, et stabilt indre miljø i kroppen.

Det parasympatiske nervesystemet er avgjørende for å forebygge høyt blodtrykk, regulere hjerterytmen og støtte vår evne til å håndtere stress. Du kan fremme det parasympatiske nervesystemet gjennom yoga, trening og avspenning.

Det parasympatiske nervesystemets funksjoner og mål

Det parasympatiske nervesystemet virker på ulike måter for å støtte ufrivillige fysiologiske prosesser. Dets handlinger er forbundet med hvile, fordøyelse og reproduksjon. Eksempler på parasympatiske funksjoner i hele kroppen er blant annet

• Øyne: sammentrekning av pupillen for å forbedre synet på nært hold, økt tåreproduksjon.
• Munn/hals: økt spyttsekresjon.
• Lungene: sammentrekning av luftveiene.
• Hjerte: lavere hjertefrekvens, økt variasjon i hjertefrekvensen med pusten.
• Tarm: økt gastrisk motilitet (økt fordøyelse).
• Lever: økt lagring av glukose.
• Urinveiene: sammentrekning av blæren og avslapping av urinrørets lukkemuskler for å tømme urin.

Det parasympatiske nervesystemet har også immunfunksjoner. Dets primære rolle i immunsystemet er negativ feedback-kontroll av inflammatoriske faktorer. Dette forhindrer kronisk betennelse, som kan føre til mange lidelser.

En annen viktig effekt av parasympatisk stimulering er at blodtrykket reduseres, selv om blodårene ikke har noen parasympatisk innervasjon. Dette er et utmerket eksempel på hvordan parasympatikus og sympatikus fungerer i balanse. Blodtrykket øker når det sympatiske nervesystemet gir beskjed til blodårene om å trekke seg sammen. Parasympatisk aktivering demper sympatisk signalering, slik at blodårene slutter å trekke seg sammen, og blodtrykket synker.

De fleste parasympatiske effekter har gjensidige funksjoner som genereres av det sympatiske nervesystemet. Parasympatisk stimulering øker for eksempel fordøyelsen, mens sympatisk stimulering reduserer fordøyelsen.

Det parasympatiske nervesystemets anatomi

Det parasympatiske nervesystemet inneholder sensoriske (afferente) og motoriske (efferente) nervefibre. Sensoriske nerver fører informasjon fra kroppen til hjernen og ryggmargen, mens motoriske nerver fører responssignalet tilbake til kroppen. Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet deler sensoriske nerver, men hver avdeling har sine egne motoriske nerver.

Autonome sensoriske nerver

Sensoriske reseptorer overvåker om den autonome produksjonen samsvarer med kroppens fysiologiske behov, og sender denne informasjonen til sentralnervesystemet via afferente nerver. Om nødvendig justerer hjernen balansen mellom sympatisk og parasympatisk stimulering til det aktuelle organet.

For eksempel registrerer reseptorer i hjertet hvor raskt hjertet slår. Hvis det er raskere enn det kroppen trenger i øyeblikket, øker hjernen den parasympatiske stimuleringen av hjertet for å senke hastigheten.

Parasympatiske motoriske nerver

De autonome motoriske nervene følger et spesielt mønster. Preganglionære nerver fører impulser fra sentralnervesystemet ut i kroppen. De overfører impulsene til ganglier, klynger av nervecellelegemer. Aksonene som strekker seg fra gangliene, danner postganglionære nerver og leverer signalet til målvevet.

Parasympatiske preganglionære fibre stammer fra tre sakrale spinalnerver og fire kranienerver. Spinalnervene som gir opphav til parasympatiske preganglionære nevroner, er de splanchniske nervene i bekkenet. De starter i den sakrale ryggmargen og strekker seg ut i bekkenhulen.

Kranienerver kommer direkte fra hjernestammen og sender efferente signaler til hodet og ansiktet. De kranienervene som gir opphav til preganglionære parasympatiske nevroner, er den okulomotoriske nerven, ansiktsnerven, glossofaryngealnerven og vagusnerven. Vagusnerven er viktigst, ettersom den representerer 75 % av de parasympatiske fibrene og er en av de mest utbredte nervene i kroppen.

Gangliene er klynger av nevronlegemer som modulerer og videreformidler nerveimpulsen. Parasympatiske ganglier er lokalisert nær målvevet, slik at de postganglionære nervefibrene er kortere enn de preganglionære. De postganglionære parasympatiske fibrene er dekket av tykke myelinskeder, noe som betyr at nerveimpulsene er godt isolert og kan forflytte seg raskt.

Nevrotransmittere overfører nerveimpulser

Nerveimpulser kan sendes fra ett nevron til det neste via elektriske eller kjemiske signaler. Efferente parasympatiske fibre frigjør kjemiske signalmolekyler, eller nevrotransmittere, fra de pre- og postganglionære aksonterminalene.

Parasympatiske nevroner bruker acetylkolin som både preganglionær og postganglionær nevrotransmitter. Acetylkolin brukes over hele kroppen, inkludert sympatiske preganglionære nevroner og det somatiske nervesystemet.

Hvilke problemer kan oppstå i det parasympatiske nervesystemet?

Det finnes mange potensielle årsaker til parasympatiske forstyrrelser. Noen tilstander er arvelige, mens andre skyldes skader på ryggmargen eller perifere nerver. Eventuelle avvik i det sympatiske systemet, for eksempel overaktivitet, vil sannsynligvis føre til problemer i det parasympatiske systemet. Livsstilsfaktorer som kronisk stress, alkoholmisbruk og mangel på mosjon kan også forstyrre det parasympatiske nervesystemet.

Parasympatisk dysfunksjon fører til problemer med å opprettholde homeostasen i kroppen. Dette betyr at kroppen ikke kan tilpasse seg skiftende fysiologiske krav, noe som fører til mange lidelser. Et underaktivt parasympatisk nervesystem kan føre til hjerte- og karsykdommer og diabetes. Skader på vagusnerven er forbundet med mange psykiatriske og inflammatoriske tilstander, blant annet depresjon og inflammatorisk tarmsykdom.

Den parasympatiske nervefunksjonen vil naturlig avta med alderen, men du kan beskytte den på flere måter. Eksempler på dette er yoga, meditasjon, trening med moderat intensitet, et sunt kosthold og probiotika. Disse strategiene bidrar til å øke den parasympatiske aktiviteten og flytte det autonome nervesystemet bort fra flukt-eller-flykt-modus.

Ofte stilte spørsmål

Hva er det parasympatiske nervesystemet?

Det parasympatiske nervesystemet er "hvile-og-fordøye"-systemet. Det er en del av det autonome nervesystemet, som styrer de ufrivillige fysiologiske prosessene i kroppen. Det parasympatiske systemet er mest aktivt i tider med trygghet og avslapning og har funksjoner som å senke hjertefrekvensen og øke fordøyelsen.

Hva er definisjonene av preganglionære, postganglionære og ganglier?

Preganglionære fibre er ansvarlige for å transportere autonome nerveimpulser ut av hjernen og ryggmargen. Postganglionære fibre er ansvarlige for å levere impulsen til målvevet. Parasympatiske ganglier er klynger av nevroner som videreformidler signalet fra preganglionære til postganglionære nerver.

Hva kan skade det parasympatiske nervesystemet?

Mange skader og sykdommer kan skade parasympatiske nerver. Parasympatisk dysfunksjon kan også skyldes livsstilsfaktorer, inkludert kronisk stress, mangel på mosjon og alkohol.

Hvordan kan jeg beskytte det parasympatiske nervesystemet?

Trening med moderat intensitet, yoga og meditasjon er alle gode måter å øke den parasympatiske aktiviteten på.

Referanser

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK553141/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK539845/

https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1361-6579/aa6782

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5859128/

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.