Divertikulitt er en tilstand som påvirker tykktarmen. Tykktarmen er en integrert del av fordøyelsessystemet. Tykktarmen ligger nær enden av fordøyelseskanalen og spiller en viktig rolle i fordøyelsessystemet. Tykktarmen absorberer vann, mineraler og næringsstoffer fra maten og danner avføringen din.
Personer med divertikulitt utvikler divertikler, små lommer som dannes i tarmveggen i tykktarmen, særlig i nedre venstre del av tykktarmen eller tykktarmen. Divertikler dannes på grunn av økt trykk i tykktarmen. Disse lommene kalles divertikler og utvikles vanligvis på de svake punktene i tykktarmsveggen. Divertikler er ikke uvanlig og finnes hos rundt halvparten av befolkningen over 60 år.
To begreper beskriver utviklingen av divertikler, nemlig divertikulose og divertikulitt. Divertikulose gjelder når divertikklene i tykktarmen ikke er betente eller infiserte. Divertikulitt oppstår når det er betennelse eller infeksjon i disse divertiklene. Denne betennelsen og infeksjonen i divertikula forårsaker symptomene på divertikulitt, for eksempel magesmerter.
Ved divertikulose, der det ikke er noen infeksjon i divertikula, er det ofte ingen eller milde symptomer. Ved divertikulitt, der divertikkelen er infisert, er det vanligste symptomet magesmerter, spesielt i nedre venstre side av magen. Smertene kan variere fra milde til mer alvorlige magesmerter. Andre symptomer på divertikulitt kan være kvalme, feber, forstoppelse, av og til diaré og rektal blødning.
Akutt divertikulitt kan være mer alvorlig og forårsake flere komplikasjoner. Noen av disse komplikasjonene kan være blokkering av tykktarmen på grunn av arrvev. Det er også en risiko for å utvikle en fistel, noe som anses som en medisinsk nødsituasjon. I noen tilfeller kan infiserte divertikler sprekke, noe som er en alvorlig komplikasjon som fører til at innholdet i tykktarmen lekker ut i bukhulen. Denne komplikasjonen krever øyeblikkelig legehjelp og potensielt akutt kirurgi.
En mulig årsak til divertikulitt er relatert til kostholdet. Kosthold med lite fiber og mye animalsk fett og rødt kjøtt kan være en risikofaktor for divertikulitt. Et fiberfattig kosthold kan føre til kronisk forstoppelse. Forstoppelse kan være en årsak til utvikling av divertikulitt. Andre livsstilsfaktorer som kan øke risikoen for divertikulitt eller forverre sykdommen, er mangel på mosjon, overvekt og røyking. Det har også blitt påvist en sammenheng med visse medisiner, som steroider, opioider og ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner. Et nedsatt immunforsvar kan også være en medvirkende årsak til at man utvikler divertikulitt.
Noen forebyggende metoder kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle divertikulitt. En av metodene er å innlemme mer fiber i kostholdet for å forbedre tarmfunksjonen, spesielt hvis du opplever forstoppelse. Noen kostholdsendringer som øker fiberinntaket er å spise mer frukt og grønnsaker, spise mer fullkorn og spise mer belgfrukter og fiberrike kornprodukter. Andre forebyggende tiltak er å drikke mye vann, unngå røyking og overdreven drikking. Daglig mosjon og inntak av nok D-vitamin.
Legen kan også forskrive antibiotika som tas oralt for å bli kvitt infeksjonen. Smertestillende medisiner kan også foreskrives for å lindre smerter. Ved mer alvorlig divertikulitt kan væske og antibiotika tilføres gjennom et intravenøst system.
Ved mer komplisert eller alvorlig divertikulitt kan det bli aktuelt med operasjon. Kirurgi kan utføres ved gjentatte episoder med divertikulitt hvis du utvikler komplikasjoner som perforering av tarmveggen, obstruksjoner eller abscesser, eller hvis du har en forstyrrelse i immunsystemet. De vanligste operasjonene omfatter tarmreseksjon, der deler av den infiserte tarmen fjernes og kobles sammen med den friske tarmen igjen. I mer alvorlige tilfeller kan en tarmreseksjon kombineres med en kolostomi. Ved en kolostomi kobles den friske tarmen til en åpning i buken som kalles stomi, og avføringen tømmes i en kolostomipose.
Et fiberfattig kosthold kan bidra til utvikling av divertikulitt. Andre risikofaktorer er genetisk predisposisjon for divertikulitt, røyking og redusert fysisk aktivitet. Legen kan utføre en eller flere tester for å sjekke om det foreligger divertikulitt, inkludert en fysisk undersøkelse, blodprøver eller bildediagnostikk. Divertikulitt kan være mild og enkelt behandles hjemme med reseptbelagte antibiotika, en midlertidig flytende diett og probiotika eller urtemedisiner. Ved mer alvorlig divertikulitt kan det oppstå komplikasjoner. I slike tilfeller kan det av og til være nødvendig med kirurgi for å behandle komplikasjonene.
Det er viktig å være klar over risikofaktorene for å utvikle divertikulitt, og å ta forholdsregler for å opprettholde en sunn tarmkanal og tykktarm for å forebygge divertikelsykdom.
Divertikulitt - Symptomer og årsaker - Mayo Clinic.
Divertikulitt: Symptomer, årsaker, diagnose, behandling, kirurgi
Divertikulose og divertikulitt: Symptomer, behandlinger, forebygging
Divertikulær sykdom og divertikulitt - NHS
Symptomer og årsaker til divertikulær sykdom | NIDDK
https://www.physio-pedia.com/Diverticulitis
Divertikulitt - Diagnose og behandling - Mayo Clinic.
Divertikulær sykdom og divertikulitt - NHS.
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.