Forstå de store forskjellene mellom to rygglidelser og behandlingene som kan lindre begge.
Spondylose er en generell betegnelse som beskriver degenerasjon av ryggsøylen. Spondylose sitter vanligvis i den øvre delen av ryggraden, kalt cervicalcolumna. Spondylose kan være spinal degenerativ artrose eller degenerativ disksykdom. Spinal artrose beskriver slitasje av den beskyttende brusken som omgir ryggvirvlenes ender. Endene på ryggvirvlene kalles fasettledd og er forbindelsene mellom ryggvirvlene som gjør det mulig for ryggraden å bevege seg. Slitasje på brusken i fasettleddene fører til redusert plass mellom ryggvirvlene. Denne reduserte plassen kan legge press på ryggmargen og nerverøttene i ryggsøylen og forårsake betennelse og smerter.
Smertene kan variere fra milde til sterke smerter. Degenerativ disksykdom beskriver slitasje på ryggskiver. Ryggskivene fungerer som støtdempere og gir struktur til ryggraden. Degenerativ skivelidelse kan utvikles på grunn av vanntap i skivene eller små sprekker i skivene. Artrose og degenerative disksykdommer oppstår vanligvis i eldre alder på grunn av naturlig slitasje på ryggraden.
Spondylolyse er en svakhet eller stressfraktur i ryggraden, nærmere bestemt pars articularis. Pars articularis er en del av det ventrale beinet og er broen som forbinder ryggvirvlenes øvre og nedre fasettledd. Spondylolyse i nedre del av ryggraden, også kjent som korsryggen. Dette bruddet/svikten i pars articularis kan føre til at ryggvirvlene glir fremover og ut av stilling i ryggsøylen.
Spondylolyse rammer vanligvis den yngre delen av befolkningen. Gjentatt belastning på ryggraden, tunge løft eller deltakelse i visse idretter som kan forårsake repeterende traumer, for eksempel gymnastikk og fotball, er den vanligste årsaken til spondylolyse. Spondylolyse og spondylose kan være beslektet, ettersom spondylose forårsaker svakhet i ryggraden, og hvis den ikke behandles, kan den føre til en skade som fører til spondylolyse.
Spondylose-symptomene starter ofte mildt og øker over tid, eller de kan øke veldig plutselig. Stivhet og smerter kjennes ofte, spesielt etter lange perioder med sittende arbeid. Smertene kan spre seg over skulderbladene og ut i overarmene. Noen av de mer alvorlige symptomene på spondylose er muskelsvakhet, muskelspasmer, hodepine, tap av balanse og tap av blærekontroll.
Mild spondylolyse kan gi ingen eller bare milde symptomer. Noen ganger har man funnet spondylolyse på røntgenbilder uten at det har vært noen symptomer. I mer alvorlige tilfeller kan man oppleve mer smerte, noe som kan hindre normal bevegelse og funksjon. Noen vanlige symptomer på spondylolyse er smerter og stivhet i korsryggen, isjiassmerter og smerter i beina når man går.
Spondylose oppstår oftest på grunn av aldring og slitasje på ryggraden. En av risikofaktorene for spondylose inkluderer genetiske predisposisjoner. Kvinner over 40 år kan utvikle redusert bentetthet, noe som kan predisponere dem for spondylose. En annen risikofaktor for spondylose er en stillesittende livsstil og overvekt. I tillegg er repetitiv vektbæring en risiko for å utvikle spondylose.
Spondylolyse rammer vanligvis yngre voksne og tenåringer, spesielt de som driver med kontaktidrett, noe som setter dem i fare for å pådra seg slike stressfrakturer. En risikofaktor er plutselig og rask vekst, spesielt i tenårene, stramme hamstrings, kronisk overstrekking av ryggen og visse genetiske predisposisjoner.
Å praktisere yoga kan hjelpe mot symptomene på spondylose. Yoga kan bidra til å redusere smerte, styrke ryggraden og redusere trykket på ryggmargen og ryggmargsnervene. Mer spesifikt kan kobrastilling, barnestilling, kattestilling og andre yogastillinger være til nytte for personer med spondylose. Andre konservative behandlinger for spondylose inkluderer fysioterapi, massasjeterapi og akupunktur.
Epidurale steroidinjeksjoner kan hjelpe personer med skiveprolaps, en vanlig komplikasjon ved spondylose. Ved alvorlig spondylose finnes det kirurgiske behandlinger, inkludert spinalfusjon og laminektomi, som avlaster trykket på ryggmargsnervene, eller skivebytte.
Behandlingen av spondylolyse kan være lik behandlingen av spondylose. Vanligvis er den første behandlingen for spondylolyse å hvile og ta en pause fra høyintensiv fysisk aktivitet eller idrett. Man kan ta reseptfrie smertestillende medisiner mot spondylolyse og en korsryggstøtte mot spondylolyse i korsryggen. Fysioterapibehandlinger vil ofte fokusere på muskelstyrking. Skånsomme hjemmeøvelser som ikke legger press på ryggraden, kan også være gunstig. Andre behandlingsalternativer inkluderer akupunktur og massasje. Det kan bli aktuelt å operere en person med spondylolyse hvis en ryggvirvel glir fremover på grunn av stressbruddet.
En lege kan diagnostisere spondylose gjennom en fysisk undersøkelse og relevante symptomer. Legen kan også ta røntgenbilder som viser beinsporer eller redusert skivehøyde, eller eventuelt bruke CT- eller MR-undersøkelse for å se på det omkringliggende vevet.
En lege vil diagnostisere spondylolyse ved hjelp av røntgen, MR, CT eller en nukleærmedisinsk beinskanning.
Det er viktig å oppsøke lege for spondylose eller spondylolyse, da symptomene kan forverres uten riktig behandling. Spesielt ved spondylolyse er det viktig å oppsøke behandling for å forebygge fremtidige skader på ryggraden.
Fysioterapi kan bidra til å forbedre bevegelsesutslag, fleksibilitet og styrke. Dette kan bidra til å redusere smerte og forbedre funksjonen. Fysioterapi kan også bidra til å forebygge ytterligere skader ved å ta tak i eventuelle underliggende problemer som kan bidra til tilstanden.
Spondylose (cervicalcolumna) - Symptomer og årsaker | Penn Medicine
Spondylose vs. spondylolyse: Hva er forskjellen?
Degenerativ skivesykdom | Johns Hopkins Medicine
Spondylose: Årsaker, risikofaktorer og symptomer
Spondylolyse og spondylolistese | Cincinnati, OH Mayfield Brain & Spine
Degenerativ disksykdom: Symptomer, årsaker, diagnose, behandling
Cervikal spondylose - Physiopedia
Spondylose Senter - Ryggmargsartrose - Symptomer Øvelser Behandlinger
Hvordan yoga kan lindre smertene ved spondylose - Times of India
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.