I dag er det mange aspekter ved hverdagen som kan utløse stressreaksjoner, for eksempel tidsfrister på jobben, parforhold og familieansvar. Selv om stressresponsen er forventet, kan kronisk og langvarig stress påvirke kropp og sinn negativt.
Det viktigste å lære
- Kroppens stressrespons forbereder oss på umiddelbare trusler ved å øke hjertefrekvensen, blodtrykket og energinivået.
- Kronisk stress opprettholder høye nivåer av stresshormoner, noe som fører til negative effekter på mental og fysisk helse, inkludert angst, depresjon og hjerte- og karsykdommer.
- Effektive stressmestringsteknikker omfatter meditasjon, trening, tilstrekkelig søvn og gode sosiale relasjoner.
- En forståelse av personlige stressutløsere og -responser kan bidra til å utvikle skreddersydde mestringsstrategier for bedre velvære.
Hva er kroppens stressrespons?
Stressresponsen er måten kroppen reagerer på opplevde trusler. Alle har vel kjent stressresponsen slå inn, med hjertebank og svette håndflater når man går inn til et jobbintervju. Det er kroppens flukt- eller kamprespons som hjelper oss mennesker med å overleve når vi blir konfrontert med farer i omgivelsene. I dag kan stressresponsen være en respons på stressfaktorer i hverdagen, inkludert miljøstress og psykologisk stress.
Stressresponsen drives av det autonome nervesystemet, som deles inn i det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet er ansvarlig for kroppens kamp- eller fluktrespons. Det sympatiske nervesystemet reagerer på en stressende hendelse eller opplevd fare. Det utløser flere fysiologiske endringer, blant annet økt hjertefrekvens, blodtrykk, pustefrekvens, muskelspenninger og blodsukker.
Stressresponsen utløses først av amygdala, som er en del av hjernen som er ansvarlig for følelsesmessig bearbeiding. Amygdala oppfatter deretter den potensielle trusselen og sender en melding til hypothalamus. Hypothalamus er den delen av hjernen som kommuniserer med nervesystemet. Hypothalamus sender deretter informasjon til binyrene, som frigjør hormonene adrenalin og noradrenalin. Binyrene ligger på toppen av nyrene og består av to deler: binyrebarken og binyremargen. Adrenalin er det hormonet som forårsaker fysiologiske endringer i kroppen, som økt hjertefrekvens, økt blodtrykk og frigjøring av blodsukker.
Binyrene frigjør også hormonet kortisol som respons på stress. Når de opprinnelige nivåene av adrenalin synker, begynner en sekundær stressrespons som kalles HPA-aksen, og som holder det sympatiske nervesystemet aktivt. I dette sekundære systemet frigjør hypothalamus kortikotropinfrigjørende hormon (CRH), som får hypofysen til å frigjøre et hormon som kalles adrenokortikotropisk hormon (ACTH). Til slutt frigjør binyrene kortisol som respons på disse. Kortisol er et steroidhormon som brukes i stressresponsen for å holde kroppen i denne stresstilstanden. Kortisol har også andre viktige roller for kroppen, blant annet å regulere stoffskiftet, blodtrykket, blodsukkeret og kroppens søvnsyklus.
Stressrespons vs. kronisk stress
Når den opplevde trusselen eller stressfaktoren avtar, vil stressresponsen vanligvis avta, og kroppen vil gå tilbake til normal funksjon. Dette er en naturlig og sunn respons på stressende situasjoner som oppstår. Hos en person som opplever kronisk stress, avtar ikke kamp- eller fluktresponsen, og nivåene av stresshormoner forblir høye i lange perioder. Kronisk eller langvarig stress kan føre til forhøyede kortisolnivåer. Forhøyet kortisol kan påvirke immunforsvaret, fordøyelsessystemet og forplantningssystemet.
Symptomer på kronisk stress
Kronisk stress kan tære på kroppen og gi mange negative symptomer. Personer med kronisk stress er mer utsatt for å utvikle angst eller depresjon. Noen tegn på kronisk stress kan være vansker med å sovne eller holde seg i søvn, lav energi, redusert appetitt, mindre lyst til å være sosial, uklare tanker og fordøyelsesproblemer. Kronisk stress kan føre til andre helsetilstander, som hypertensjon (høyt blodtrykk) og hjertesykdom.
Hvordan stressresponsen påvirker kroppen
Stressresponsen kan forårsake ubehagelige symptomer som hjertebank, men når stressfaktoren ikke lenger er til stede, bør stresshormonene synke, slik at kroppen kommer tilbake til normal funksjon. Når stressresponsen forblir aktivert i lengre perioder, vil kroppens normale funksjon påvirkes. Kronisk stress har mange negative effekter på kroppen og kan utløse andre helseproblemer. Kronisk langtidsstress kan føre til følgende: Fordøyelsesproblemer, migrene, angstlidelser, muskelspenninger, søvnløshet, søvnproblemer og sykdom, ofte på grunn av nedsatt aktivitet i immunforsvaret.
Kronisk stress er relatert til andre tilstander som høyt blodtrykk, angst og depresjon, avhengighet, fedme osv. Kronisk stress kan resultere i usunne mestringsmekanismer, inkludert under- eller overspising, overdrevent alkoholforbruk, røyking osv.
Strategier for å redusere stress
Stressmestring er en integrert del av både mental og fysisk helse. Teknikker for stressmestring kan hjelpe en person til å håndtere stressende situasjoner, redusere daglige angstnivåer og forbedre den mentale helsen. Stressmestring er også viktig for å kontrollere blodtrykket, immunforsvarets funksjon, vektkontroll og generelt fysisk velvære.
En teknikk for stressreduksjon er meditasjon. Meditasjon bidrar til å få både kropp og sinn til å slappe av. Meditasjon kan innlemmes i en daglig rutine og hjelpe noen til å forberede seg på dagen, hjelpe dem til å sovne eller til og med hjelpe dem til å reflektere over typiske stressutløsende faktorer og reaksjoner.
Å trene regelmessig er også en effektiv form for stressreduksjon. Alle former for trening, inkludert utholdenhetstrening, styrketrening, lavintensitetstrening og høyintensitetstrening, er gunstig for å redusere stress. Trening bidrar også til å opprettholde den fysiske helsen og kan hjelpe på energinivået og søvnkvaliteten. Yoga er en treningsform som bidrar til å redusere stressnivået. Yoga øker frigjøringen av endorfiner, noe som bidrar til å forbedre den fysiske helsen og hjelper med mental avspenning.
Søvn er en viktig del av både den fysiske og psykiske helsen. Tilstrekkelig søvn hjelper kroppen og sinnet med å håndtere stressfaktorer i livet. Avspenningsteknikker som progressiv muskelavspenning kan hjelpe deg med å sovne og skape en god søvnrutine.
Å skrive dagbok er et verktøy som gjør det mulig å reflektere over personlige stressutløsende faktorer. Å skrive dagbok kan også hjelpe en person med å utvikle sunne og effektive mestringsstrategier for stress. Til slutt er det å knytte seg til sosial støtte svært viktig for å håndtere stress. Å omgi seg med støttende venner og familie kan utgjøre en enorm forskjell i evnen til å takle stress.
Ofte stilte spørsmål om stressrespons
Hvorfor har kroppen en stressrespons?
Kroppen har en stressrespons for å forberede kropp og sinn på potensielle trusler eller farer. Fysiologiske responser som økt hjertefrekvens, økt pustefrekvens og frigjøring av blodsukker forbereder kroppen og sinnet på enten å flykte fra fare eller å kjempe. Stressresponsen kan hjelpe oss med å møte utfordringer i hverdagen ved å gi oss en bølge av energi og økt bevissthet og fokus.
Hva er normale nivåer av stress?
Noen nivåer av stress er helt normale og til og med sunne. Det er når stresset begynner å forårsake langvarige fysiske symptomer som migrene, fordøyelsesproblemer, søvnløshet osv. at det er et tegn på at stressnivået er for høyt.
Hvorfor ser det ut til at noen mennesker har en sterkere stressrespons enn andre?
Det er mange grunner til at mennesker kan ha ulike stressreaksjoner eller ha lettere eller vanskeligere for å takle stressfaktorer i livet. Stressnivået og stressresponsen kan være genetisk betinget. Viktige livshendelser kan også påvirke hvordan man reagerer på stress, særlig i barndommen. Stress påvirker alle mennesker forskjellig, og en persons stressreaksjon kan også ha sammenheng med miljø, sosial støtte og mestringsmekanismer.
Hva er den integrerte stressresponsen?
Den integrerte stressresponsen (ISR) er en cellulær mekanisme som aktiveres når cellene utsettes for akutt stress, som for eksempel næringsmangel eller virusinfeksjon. Den justerer proteinproduksjonen for å hjelpe cellen med å takle gjentatt akutt stress og gjenopprette homeostasen. ISR reduserer den generelle proteinsyntesen, samtidig som den øker produksjonen av spesifikke proteiner som hjelper stressresponssystemet og cellens restitusjon.
Ressurser
Forstå stressresponsen - Harvard Health
Kronisk stress setter helsen din i fare - Mayo Clinic
Kronisk stress > Faktaark > Yale Medicine
Effekten av stress på kroppen din
Meditasjon: En enkel og rask måte å redusere stress på.
Yoga mot stress: Pust, stillinger og meditasjon for å roe ned angst
Er stressnivået mitt for høyt?
Hvordan stress påvirker kroppen
Kortisol: Hva det er, funksjon, symptomer og nivåer
Kronisk stress setter helsen din i fare - Mayo Clinic
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
