SAD er en sesongbetinget affektiv lidelse som ofte opptrer i vintermånedene, og som etterligner symptomer på depresjon.
Sesongbetinget affektiv lidelse, eller "SAD", er en type depresjon som oppstår når årstidene skifter. Sesongbetinget affektiv lidelse er mer kjent som sesongdepresjon, vinterdepresjon eller vinterblues. Sesongdepresjon fører til betydelige endringer i humør og atferd.
SAD forekommer oftest om vinteren når dagslyset blir kortere. Årstidsrelatert affektiv lidelse rammer sjelden mennesker i vår- og sommermånedene. Både vinter- og sommersymptomene på sesongavhengig affektiv lidelse vil dukke opp og forsvinne på omtrent samme tid hvert år. Symptomene vil vanligvis være milde i begynnelsen av årstidsskiftet, for eksempel om høsten, og deretter bli mest alvorlige midt i sesongen, for eksempel om vinteren.
Både ved sesongavhengig affektiv lidelse om sommeren og om vinteren følger symptomene et sesongmønster, det vil si at de oppstår i begynnelsen av en sesong og avtar mot slutten av sesongen.
Ved vintersesonglidelse (den vanligste formen for SAD) vil man ofte begynne å føle seg nedfor og ha lite energi sent på høsten eller tidlig på vinteren. Man kan begynne å sove mer og oppleve mer tretthet i løpet av dagen. Andre symptomer kan være at man føler seg trist og gråter mer enn vanlig, føler håpløshet og har selvmordstanker. Man kan føle seg mindre interessert i å delta i aktiviteter man tidligere likte, og man kan begynne å trekke seg tilbake fra venner og familie. Andre symptomer er vektøkning, overspising, særlig av stivelsesholdig og søt mat, og trang til karbohydrater. Symptomene på vinterdepresjon vil ofte begynne å forsvinne i løpet av våren eller forsommeren.
Personer som opplever sesongbetinget depresjon i sommermånedene, kan ha andre symptomer enn de som opplever sesongbetinget depresjon i vintermånedene. Disse symptomene kan omfatte økt angst eller irritasjon, irritabilitet, søvnvansker og søvnløshet, og vekttap.
Kortere dager kan også føre til forstyrrelser i søvn- og våkenhetsmønsteret (døgnrytmen) og endringer i kroppens melatoninproduksjon. En overproduksjon av melatonin på grunn av mindre sollys kan føre til økt søvnighet og døsighet.
Ved sommersyndrom kan symptomene begynne tidlig på våren eller sommeren. I sommermånedene produserer kroppen kanskje ikke nok melatonin. Reduserte nivåer av melatonin kan føre til symptomer som søvnløshet, angst og irritabilitet, som man ser ved sesongbetinget sommersyndrom. Andre symptomer kan være høyt stressnivå og redusert appetitt.
Tilstedeværelsen av en annen stemningslidelse, for eksempel alvorlig depressiv lidelse eller bipolar lidelse, kan øke risikoen for å oppleve sesongavhengig affektiv lidelse. I tillegg kan det å ha familiemedlemmer med en sesongbetinget affektiv lidelse eller andre stemningslidelser gjøre deg mer utsatt for sesongbetinget affektiv lidelse.
Det kan også spille en rolle at man bor lenger unna ekvator, ettersom det er mer ekstreme endringer mellom årstidene og dagslyset. Dagslyset blir mye kortere om vinteren og mye lengre om sommeren. I tillegg betyr det å bo lenger fra ekvator at det er mindre sollys i vintermånedene. Til slutt kan det å bo i et overskyet klima med begrenset direkte sollyseksponering også øke sjansen for å oppleve sesongavhengig affektiv lidelse.
Det er også gunstig å eksponere seg for naturlig lys så mye som mulig i vinterhalvåret. Eksponering for sollys hjelper kroppen vår med å produsere vitamin D. Derfor kan personer som bor i klimaer med begrenset soleksponering, ha nytte av å ta et vitamin D-tilskudd.
Et balansert kosthold og regelmessig mosjon kan også hjelpe mot symptomene på sesongbetinget affektiv lidelse. Å sørge for at du får nok søvn er viktig for å opprettholde en god søvnsyklus.
Andre behandlinger kan inkludere yoga, meditasjon eller mindfulness-øvelser. Meditasjon og mindfulness-øvelser kan hjelpe deg til å anerkjenne og forstå følelsene dine. Meditasjon kan også bidra til å øke serotoninnivået. Yoga kan hjelpe deg med å knytte kropp og sinn sammen og hjelpe deg med å bli oppmerksom på endringene som skjer når årstidene skifter. Yoga og meditasjon kan også bidra til å håndtere stressnivået og være en form for fysisk aktivitet, noe som kan hjelpe mot symptomer på SAD.
Psykoterapi, en form for samtaleterapi, kan også hjelpe mennesker som opplever sesongbetinget affektiv lidelse. Til slutt kan noen oppleve at antidepressive medisiner, som selektive serotoninreopptakshemmere, kan hjelpe mot årstidsrelatert affektiv lidelse.
NIMH " Sesongbetinget affektiv lidelse
Sesongbetinget affektiv lidelse (SAD) - Symptomer og årsaker - Mayo Clinic
Sesongbetinget affektiv lidelse (SAD) | CAMH
Sesongavhengig affektiv lidelse | Johns Hopkins Medicine
Sommerdepresjon: Hvordan finne ut om du har det
Sesongdepresjon (sesongmessig affektiv lidelse)
7 metoder for å håndtere sesongavhengig depresjon
Lys opp: Yoga for sesongmessig depresjon
Fem tips for å komme deg gjennom vinterens emosjonelle slam - Headspace
Serotonin: Hva er det, funksjon og nivåer
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.