Sesongbetinget affektiv lidelse

SAD er en sesongbetinget affektiv lidelse som ofte opptrer i vintermånedene, og som etterligner symptomer på depresjon.

Det viktigste å ta med seg

• Sesongbetinget affektiv lidelse (SAD) er en type alvorlig depresjon som er knyttet til sesongmessige endringer, spesielt vinterdepresjon eller sommerdepresjon.
• SAD-symptomene omfatter endringer i søvnmønsteret, lav energi og sosial tilbaketrekning, i likhet med alvorlig depressiv lidelse og bipolar lidelse.
• Behandlingen omfatter lysterapi, samtaleterapi og støtte fra helsepersonell.
• Vinterdepresjon oppstår tidlig på vinteren, mens sommerdepresjon oppstår tidlig på sommeren.
• Psykiske lidelser som SAD er håndterbare med riktig behandling.
• Symptomene på sesongavhengig depresjon forverres av mangel på sollys, noe som påvirker humøret og søvnen.

Hva er sesongavhengig affektiv lidelse?

Sesongbetinget affektiv lidelse, eller "SAD", er en type depresjon som oppstår når årstidene skifter. Sesongbetinget affektiv lidelse er mer kjent som sesongdepresjon, vinterdepresjon eller vinterblues. Sesongdepresjon fører til betydelige endringer i humør og atferd.

SAD forekommer oftest om vinteren når dagslyset blir kortere. Årstidsrelatert affektiv lidelse rammer sjelden mennesker i vår- og sommermånedene. Både vinter- og sommersymptomene på sesongavhengig affektiv lidelse vil dukke opp og forsvinne på omtrent samme tid hvert år. Symptomene vil vanligvis være milde i begynnelsen av årstidsskiftet, for eksempel om høsten, og deretter bli mest alvorlige midt i sesongen, for eksempel om vinteren.

Hva er SAD-symptomene?

Både ved sesongavhengig affektiv lidelse om sommeren og om vinteren følger symptomene et sesongmønster, det vil si at de oppstår i begynnelsen av en sesong og avtar mot slutten av sesongen.

Ved vintersesonglidelse (den vanligste formen for SAD) vil man ofte begynne å føle seg nedfor og ha lite energi sent på høsten eller tidlig på vinteren. Man kan begynne å sove mer og oppleve mer tretthet i løpet av dagen. Andre symptomer kan være at man føler seg trist og gråter mer enn vanlig, føler håpløshet og har selvmordstanker. Man kan føle seg mindre interessert i å delta i aktiviteter man tidligere likte, og man kan begynne å trekke seg tilbake fra venner og familie. Andre symptomer er vektøkning, overspising, særlig av stivelsesholdig og søt mat, og trang til karbohydrater. Symptomene på vinterdepresjon vil ofte begynne å forsvinne i løpet av våren eller forsommeren.

Personer som opplever sesongbetinget depresjon i sommermånedene, kan ha andre symptomer enn de som opplever sesongbetinget depresjon i vintermånedene. Disse symptomene kan omfatte økt angst eller irritasjon, irritabilitet, søvnvansker og søvnløshet, og vekttap.

Hva er årsakene til sesongavhengig affektiv lidelse?

Den vanligste årsaken til vinterdepresjon er redusert sollys på grunn av kortere dagslys. Redusert eksponering for sollys kan forårsake kjemiske endringer i hjernen, noe som kan føre til symptomene på SAD. Redusert eksponering for sollys kan påvirke serotoninaktiviteten, noe som kan føre til depresjonssymptomer. Serotonin er et kjemisk stoff i hjernen som påvirker humøret, fordøyelsen, søvnen, beinhelsen og andre kroppsfunksjoner. Lave serotoninnivåer er forbundet med humørsvingninger og psykiske lidelser, inkludert depresjon og angst, samt søvn- og fordøyelsesproblemer.

Kortere dager kan også føre til forstyrrelser i søvn- og våkenhetsmønsteret (døgnrytmen) og endringer i kroppens melatoninproduksjon. En overproduksjon av melatonin på grunn av mindre sollys kan føre til økt søvnighet og døsighet.

Ved sommersyndrom kan symptomene begynne tidlig på våren eller sommeren. I sommermånedene produserer kroppen kanskje ikke nok melatonin. Reduserte nivåer av melatonin kan føre til symptomer som søvnløshet, angst og irritabilitet, som man ser ved sesongbetinget sommersyndrom. Andre symptomer kan være høyt stressnivå og redusert appetitt.

Risikofaktorer for å utvikle sesongavhengig affektiv lidelse

Tilstedeværelsen av en annen stemningslidelse, for eksempel alvorlig depressiv lidelse eller bipolar lidelse, kan øke risikoen for å oppleve sesongavhengig affektiv lidelse. I tillegg kan det å ha familiemedlemmer med en sesongbetinget affektiv lidelse eller andre stemningslidelser gjøre deg mer utsatt for sesongbetinget affektiv lidelse.

Det kan også spille en rolle at man bor lenger unna ekvator, ettersom det er mer ekstreme endringer mellom årstidene og dagslyset. Dagslyset blir mye kortere om vinteren og mye lengre om sommeren. I tillegg betyr det å bo lenger fra ekvator at det er mindre sollys i vintermånedene. Til slutt kan det å bo i et overskyet klima med begrenset direkte sollyseksponering også øke sjansen for å oppleve sesongavhengig affektiv lidelse.

Hva finnes det av behandlinger for sesongavhengig affektiv lidelse?

En behandlingsmulighet for sesongbetinget affektiv lidelse om vinteren er lysterapi. Lysterapi innebærer at du utsetter deg for sterkt kunstig lys hver dag. Det finnes spesifikt lys og utstyr, som for eksempel en lysterapiboks, som er laget for lysterapi.

Det er også gunstig å eksponere seg for naturlig lys så mye som mulig i vinterhalvåret. Eksponering for sollys hjelper kroppen vår med å produsere vitamin D. Derfor kan personer som bor i klimaer med begrenset soleksponering, ha nytte av å ta et vitamin D-tilskudd.

Et balansert kosthold og regelmessig mosjon kan også hjelpe mot symptomene på sesongbetinget affektiv lidelse. Å sørge for at du får nok søvn er viktig for å opprettholde en god søvnsyklus.

Andre behandlinger kan inkludere yoga, meditasjon eller mindfulness-øvelser. Meditasjon og mindfulness-øvelser kan hjelpe deg til å anerkjenne og forstå følelsene dine. Meditasjon kan også bidra til å øke serotoninnivået. Yoga kan hjelpe deg med å knytte kropp og sinn sammen og hjelpe deg med å bli oppmerksom på endringene som skjer når årstidene skifter. Yoga og meditasjon kan også bidra til å håndtere stressnivået og være en form for fysisk aktivitet, noe som kan hjelpe mot symptomer på SAD.

Psykoterapi, en form for samtaleterapi, kan også hjelpe mennesker som opplever sesongbetinget affektiv lidelse. Til slutt kan noen oppleve at antidepressive medisiner, som selektive serotoninreopptakshemmere, kan hjelpe mot årstidsrelatert affektiv lidelse.

Ofte stilte spørsmål om sesongbetinget affektiv lidelse

Hvordan vet jeg om jeg har SAD?

• Å praktisere oppmerksomt nærvær og følge med på humøret og følelsene dine kan hjelpe deg å forstå humøret og følelsene dine og hvordan de endrer seg gjennom året.
• Legg merke til om du opplever betydelige humørsvingninger i bestemte årstider.
• Det kan også hende at du merker endringer i søvnmønsteret, appetitten eller energinivået i bestemte årstider, særlig i vintermånedene.
• Vær åpen for å diskutere disse endringene med legen din eller helsepersonell.

Hvordan får man diagnosen sesongavhengig affektiv lidelse?

• En lege eller psykolog vil se på symptomene dine, din personlige historie og livsstil.
• Leger vil ofte se etter om symptomene oppstår på samme tid av året (for eksempel om høsten/vinteren) i minst to år.

Finnes det andre navn for sesongbetinget affektiv lidelse?

• Sesongbetinget affektiv lidelse kan også være kjent som:
• Vinterdepresjon
• Vinterdepresjon
• Sesongdepresjon
• SAD
• Sommerdepresjon

Referanser

NIMH " Sesongbetinget affektiv lidelse

Sesongbetinget affektiv lidelse (SAD) - Symptomer og årsaker - Mayo Clinic

Sesongbetinget affektiv lidelse (SAD) | CAMH

Sesongavhengig affektiv lidelse | Johns Hopkins Medicine

Sommerdepresjon: Hvordan finne ut om du har det

Sesongdepresjon (sesongmessig affektiv lidelse)

7 metoder for å håndtere sesongavhengig depresjon

Lys opp: Yoga for sesongmessig depresjon

Fem tips for å komme deg gjennom vinterens emosjonelle slam - Headspace

Serotonin: Hva er det, funksjon og nivåer

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.