Stigma knyttet til psykisk helse refererer til negative holdninger og følelser overfor mennesker med psykiske helseutfordringer. Det kan hindre folk i å oppsøke behandling for psykiske lidelser, og det kan ha en negativ innvirkning på menneskers sosiale liv, arbeidsliv og privatliv.
Viktige poenger
- Stigma knyttet til psykisk helse innebærer negative holdninger til personer med psykiske helseutfordringer, noe som fører til diskriminering og barrierer mot behandling.
- Utdanning og forståelse kan redusere stigma og fremme empati og støtte til personer med psykiske helseproblemer.
- Støtte fra lokalsamfunnet og inkluderende miljøer er avgjørende for å bekjempe stigma og støtte bedring av psykisk helse.
Stigmatisering av psykisk helse
Begrepet stigma refererer generelt til negative holdninger til noe eller noen. Når man ser på psykiske lidelser, innebærer stigmatisering av psykisk helse vanligvis at en person med psykiske helseutfordringer blir diskreditert, ignorert eller redusert fra en hel person til en stereotypi.
Historisk sett har mennesker med psykiske lidelser og psykiske helseproblemer blitt kalt skadelige uttrykk som "psykotisk", "forstyrret", "gal" eller "sinnssyk". Diskriminering kan ofte oppstå på grunn av stigmaet knyttet til psykiske lidelser, noe som kan ha svært skadelige effekter. Stigmatisering av psykisk helse er en barriere mot diagnostisering og behandling av psykiske lidelser.
Hvorfor finnes det et stigma knyttet til psykisk helse?
Stigma kommer vanligvis av mangel på utdanning eller forståelse. Folk er da raske til å dømme og stemple stereotypier som fakta, og derfor blir psykiske helseproblemer ofte avfeid eller ignorert. Selv om det har skjedd en viss forbedring i utdanningen om psykisk helse, eksisterer stigmaet fortsatt i dag.
Ifølge en studie har det i den senere tid skjedd betydelige endringer i den offentlige stigmatiseringen av psykiske lidelser. Stigmatiseringen av alvorlig depresjon har gått ned i løpet av de siste 22 årene. Stigmatiseringen av andre psykiske lidelser, som schizofreni eller alkoholavhengighet, har imidlertid ikke endret seg.
Interessant nok har det også vært en økning i den offentlige aksepten for biomedisinske årsaker til psykiske lidelser. Over tid har folk blitt mer tilbøyelige til å akseptere at psykiske lidelser kan skyldes genetiske eller biokjemiske årsaker.
Eksempler på stigma knyttet til psykisk helse
Det finnes mange typer stigma knyttet til psykisk helse. Noen kategorier av stigma inkluderer offentlig, institusjonelt og selvstigma, selv om dette ikke er en fullstendig liste. Diskriminering, stereotypier og fordommer er også ord som ofte forbindes med stigma, ettersom mye av stigmaet er forankret i disse begrepene.
Et eksempel på stereotypier og fordommer kan være stereotypien om at psykisk syke mennesker er farlige, inkompetente, selvforskyldte og uforutsigbare. Dette eksemplet faller inn under offentlig stigma, en mer generell oppfatning. I dette tilfellet kan eksterne faktorer, som for eksempel medienes fremstilling av mennesker med psykiske lidelser, påvirke denne oppfatningen.
Institusjonelt stigma innebærer retningslinjer og handlinger fra store institusjoner som enten bevisst eller ubevisst påvirker mennesker med psykiske lidelser negativt.
Selvstigma er når personer med en psykisk lidelse har negative tanker og holdninger til seg selv på grunn av sin psykiske lidelse. Et eksempel på selvstigma kan være at personer med psykiske lidelser føler at de ikke er i stand til å gjøre noe, eller at de har skylden for sin psykiske sykdom.
Rasemessig og etnisk påvirkning på stigma knyttet til psykisk helse
Stigmaet rundt alvorlig psykisk sykdom kan være et betydelig problem, særlig i visse rasemessige og etniske miljøer. Derfor kan mennesker i disse kulturene oppleve en større barriere mot å oppsøke psykiske helsetjenester.
Et eksempel er visse asiatiske kulturer, der det å oppsøke profesjonell hjelp for personer med psykiske lidelser blir sett ned på. Det strider mot visse kulturelle verdier som sterke familiebånd, følelsesmessig tilbakeholdenhet og det å unngå skam.
I tillegg er det blant andre grupper i det afroamerikanske samfunnet en generell mistillit til det psykiske helsevesenet, noe som kan hindre folk i å oppsøke formell psykisk helsebehandling.
Negative effekter av stigmatisering av psykisk helse
Stigmatisering av psykiske lidelser hindrer i gjennomsnitt førti prosent av personer med angst eller depresjon i å oppsøke medisinsk hjelp, ifølge statistikk om psykisk helse. Det kan ha en alvorlig innvirkning på folks velvære, endre hvordan de ser på seg selv og hele selvbildet sitt, og føre til selvstigmatisering av psykiske lidelser.
Stigmatisering av psykiske lidelser kan påvirke mennesker med psykiske lidelser i alle faser av deres psykiske helse, enten det er mens de gjennomgår behandling, begynner å bli friske eller kommer seg.
Motvilje mot å søke hjelp
Sammen med vanskeligheter med å få tilgang til psykisk helsehjelp og frykt for negative konsekvenser, er stigmatiserende negative oppfatninger blant de viktigste hindringene for å søke hjelp for emosjonelle eller psykiske vansker.
På institusjonsnivå kan lovgivning, finansiering og tilgjengeligheten av tjenester for psykisk helse være betydelige barrierer for psykisk syke personer. På samfunnsnivå er befolkningens generelle holdninger og atferd i forhold til psykiske lidelser en betydelig barriere.
Pågående forskning tyder på at de som bor i land med høyere grad av hjelpsøking, bruk av behandling, bedre tilgang til informasjon om psykisk helse og mindre stigmatiserende holdninger, har en tendens til å ha lavere grad av selvstigmatisering og opplevd diskriminering.
Selv om stigmatiserende holdninger fortsatt eksisterer på globalt nivå. Spesielt har det vist seg at motvillige oppfatninger om effektiviteten av behandling og psykiske helsetjenester i starten av behandlingen påvirker behandlingsatferden.
Stigmatisering av psykisk helse i samfunnet
Stigmatisering av psykisk helse er et betydelig folkehelseproblem. På grunn av den nylige erkjennelsen av stigmatisering av psykisk helse har mange land, som Canada, New Zealand, Danmark og Storbritannia, utviklet folkehelseprogrammer for å håndtere psykiske lidelser.
I Storbritannia er anti-stigmatiseringsprogrammene rettet mot ulike grupper og opererer på flere nivåer for å støtte folks psykiske helse. De omfatter blant annet nasjonale sosiale markedsføringskampanjer og små grupper i lokalsamfunnet. Selv om disse programmene er på plass, finnes det ennå ikke data om hvor effektive de er.
Stigma knyttet til psykisk helse i arbeidslivet
Arbeid kan være positivt for den psykiske helsen; det kan gi et levebrød, en følelse av selvtillit, en mulighet for positive relasjoner og flere andre fordeler. Dårlige arbeidsmiljøer, inkludert diskriminering og ulikhet, for stor arbeidsmengde, lav jobbkontroll og utrygghet, kan imidlertid føre til psykiske helseproblemer.
En stor andel av voksne i yrkesaktiv alder rapporterer at de har en psykisk lidelse. Med tanke på denne statistikken er det klart at arbeidsmiljøer som støtter psykisk helse og psykiske lidelser, må oppmuntres. Det finnes praktiske tiltak som kan forebygge psykisk helserisiko, beskytte og fremme helsen og støtte arbeidstakere med slike lidelser.
Noen anbefalte strategier er å gi ledere opplæring i strategier for psykisk helse, gi arbeidstakere opplæring i psykisk helsekompetanse og iverksette tiltak og muligheter for personer med psykiske lidelser.
Det er et viktig tema å diskutere; en nasjonal undersøkelse fra American Psychiatric Association (APA) viste at stigma knyttet til psykisk helse var en betydelig utfordring på arbeidsplassen.
Halvparten av arbeidstakerne var bekymret for å diskutere psykiske lidelser og problemer på jobben, og mer enn en tredjedel var bekymret for å bli avvist eller oppsagt hvis de oppsøkte psykisk helsehjelp for sine psykiske lidelser.
Selv om det er en generasjonsforskjell, var millenniumsgenerasjonen mer tilbøyelig til å snakke om sine psykiske helseproblemer enn babyboomerne.
Stigmatisering av psykisk helse i sosiale settinger
Siden stigma er et sosialt fenomen, kan dette stigmaet ofte oppstå i sosiale settinger. Enten det er blant jevnaldrende, venner eller familiemedlemmer, kan en person som er utsatt for stigma, føle at han eller hun blir behandlet annerledes og ekskludert fra mange ting i samfunnet på grunn av sin psykiske helse. Dette kalles sosial stigmatisering.
Personer med alvorlige psykiske lidelser kan identifisere seg med og bli stemplet med sin tilstand, og dermed bli utsatt for fordommer og diskriminering på grunn av sin psykiske helse.
Det kan føre til lav selvtillit og selvstigmatisering, motvilje mot behandling av psykiske lidelser, utsettelse av behandling og tilbaketrekning fra samfunnet generelt.
Det er derfor klart at stigmatisering i form av sosialt stigma kan forverre allerede eksisterende psykiske helseproblemer og bagatellisere psykiske lidelser.
Tiltak mot stigmatisering av psykisk helse
Mange endringer kan bidra til å redusere stigmatiseringen av psykisk helse. Den første er utdanning; å kjenne til fakta og forskning om psykiske lidelser og psykiske helsetilstander kan hjelpe folk til å føle empati med dem som lider av en psykisk lidelse.
Bevissthet om holdninger og atferd er også viktig, særlig når det gjelder å fange opp fordomsfull tenkning og tidligere stereotype oppfatninger om psykisk helse.
I tillegg er det viktig å bruke språket, velge ord med omhu og være bevisst på hva man kommuniserer til personer med psykiske lidelser.
Å utdanne andre og dele kunnskap kan også være svært effektivt, særlig når det gjelder å bekjempe myter og negative stereotypier om psykiske helseproblemer.
Å støtte personer med psykiske helseutfordringer og fokusere på det positive kan bidra til å redusere stigma, ettersom det kan hjelpe personer med psykiske lidelser med å gjenvinne selvbildet sitt.
Til slutt er det viktig å oppmuntre til likestilling og inkludering, ettersom diskriminering av personer med psykiske helseproblemer er utbredt.
Bygge sterkere lokalsamfunn for psykisk helse
En av de mest effektive måtene for dem som sliter med psykiske lidelser å bli friske på, er å benytte seg av ressurser og få støtte for sin psykiske helse. Å bygge sterkere fellesskap betyr å skape en støttegruppe med mennesker man stoler på.
Disse fellesskapene kan bestå av en nær krets av familiemedlemmer og venner, men de kan også utvides til å omfatte fagfolk innen psykisk helse, lokale helsesentre og lokale sentre for psykisk helse.
Det finnes rundt syv typer sosial støtte, deriblant emosjonell støtte, informasjonsstøtte, konkret støtte, bekreftende støtte og tilhørighetsstøtte. Hvis man starter på ett område, kan det åpne muligheter for andre å utforske og skape en mer positiv atmosfære.
Utdanning om stigma knyttet til psykisk helse
Utdanning er viktig for å redusere stigmaet, slik at folk får perspektiv og forståelse. Som tidligere nevnt har enkelte land iverksatt tiltak på nasjonalt nivå for å bekjempe stigmatisering av psykisk helse og øke bevisstheten om psykisk helse.
Noen skoler har iverksatt tiltak for å redusere stigmatiseringen av psykisk helse. Skolene har for eksempel begynt å innlemme antistigma-praksiser på en kulturelt inkluderende måte, og skolene prioriterer i større grad å fokusere på psykiske helseproblemer.
Det blir stadig vanligere med bevisstgjøringskampanjer i lokalsamfunnet, læreplanbaserte læringsprogrammer og trygge og støttende miljøer. Selv om skoler og andre institusjoner tar grep for å øke bevisstheten om psykisk helse og redusere stigma knyttet til psykiske lidelser, er det fortsatt mye som kan gjøres.
Ressurser
Psychiatry.org - Stigma, fordommer og diskriminering mot personer med psykiske lidelser
Stigma knyttet til psykiske lidelser - hvordan håndtere stigma og redusere det | healthdirect
Stigmatisering av psykisk sykdom, hjelpsøking og folkehelseprogrammer - PMC
Forstå de ulike typene sosial støtte - Home Base
Å redusere stigmatisering av psykisk helse i skolen
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
