Nøkkelen til å stoppe bekymringssyklusen er å konfrontere utløsende faktorer og endre tankesettet ditt. Å bruke mentale og fysiske teknikker som øker avspenning, meditasjon og positivitet, reduserer stress.
Bekymring er mer enn bare angst for en enkeltstående hendelse; den kan øke og bli kronisk. Bekymringer kan gjelde alt fra jobben til et familiemedlem eller livet generelt. Livet skaper krevende situasjoner som ofte får oss til å lure på hvordan vi vil reagere eller hvor mye det vil påvirke oss. Konstant bekymring skaper angst og negative følelser, noe som truer den emosjonelle og fysiske helsen.
Bekymring betyr å ha bekymringsfulle tanker som hele tiden farer gjennom hodet og som er knyttet til noe spesifikt. Bekymring kan også skyldes en dyster, illevarslende følelse over noe som kan komme til å skje. Den delen av hjernen som har ansvaret for våre atferdsmessige og emosjonelle reaksjoner og bearbeiding, det limbiske system, er stedet for bekymring. Bekymring forekommer bare hos mennesker, ikke hos dyr.
De fleste mennesker er bekymret for helsen sin, store endringer i livet og arbeids- eller skolerelaterte oppgaver. Dette fører til økt stress, noe som kan føre til søvnløse netter. Søvnløshet reduserer energien i løpet av dagen og øker negative tanker. Man får ikke hvilt seg skikkelig, og sinnet lever aktivt i bekymring. Konstant bekymring reduserer lykke og glede og forstyrrer hverdagen.
Konstant eller kontinuerlig bekymring er et tegn på kronisk stress som kan utvikle seg til kronisk bekymring. Kroppen reagerer på negative tanker, men sinnet gir ingen forklaring på hvorfor. Overdrevne bekymringer skaper panikk, frykt og nervøsitet, noe som fører til at livssynet blir ubalansert og negativt. Bekymring skaper angst, og når disse tankene kommer inn i hverdagen, kan de merkes på alle områder av livet, som jobb, økonomi og fritidsaktiviteter som en person regelmessig engasjerer seg i. Stress setter sinnet i en usunn tilstand, noe som er farlig for den emosjonelle styrken og energinivået som gjør at du kan utføre nødvendige oppgaver.
Angst er en kombinasjon av bekymring og uro. Kronisk bekymring er et hovedsymptom på generalisert angstlidelse (GAD). For å få diagnosen generalisert angstlidelse må man oppfylle spesifikke kriterier, som vanskeligheter med å kontrollere eller redusere bekymringene, overdreven bekymring i minst seks måneder og andre fysiske symptomer forårsaket av bekymringene, for eksempel en anspent kjeve. Dette må ikke forveksles med et mindre, periodisk bekymringsmønster, som ikke er ensbetydende med GAD.
Generell angstlidelse kan ha en negativ innvirkning på den følelsesmessige og fysiske helsen. Det kan føre til søvnløshet, mageproblemer, hodepine, konsentrasjonsvansker og muskelspenninger, noe som igjen fører til en følelse av uro. Du kan også reagere med aggressiv atferd når du bekymrer deg, og la følelsene gå ut over menneskene rundt deg eller døyve smerten ved å misbruke narkotika eller alkohol.
Traumer kan være en nylig skade, mishandling i hjemmet, bruk av narkotika og alkohol eller dødsfall i familien. Det kan også være et traume som du har vært vitne til, men som ikke har skjedd med deg. Barn som har vært vitne til eller gått gjennom mange overgrep og traumer, opplever angstlidelser i større grad enn barn med mindre traumer. Personer som har opplevd traumer ved flere anledninger, er mer utsatt for overdreven bekymring på grunn av antall ganger de har vært i traumatiske situasjoner.
Folk deltar sjeldnere på sosiale arrangementer fordi de er stresset over å samhandle med andre eller bekymret for at noe forferdelig skal skje. Dette kan føre til sosial isolasjon og at man stenger verden ute. Overdreven bekymring påvirker sinnet i stor grad, siden bekymringstankene kommer fra hjernen.
Sosial angst gjør det vanskelig å gå ut, nyte livet og skape minner med venner og familie. Man går glipp av mye på grunn av dårlig mental helse. Hjernen føles som et kaotisk, støyende kaos, og positive følelser uteblir. Psykisk helse kan også påvirke hygienen og den kognitive ytelsen, som problemløsning. Psykiske problemer som depresjon kan også utløse kronisk bekymring.
Husarbeid, jobb eller skolearbeid kan være en stor belastning både mentalt og fysisk - lange arbeidsdager, vanskelige mennesker å forholde seg til eller mange oppgaver som skal gjøres før en tidsfrist. Bekymring utløser en idé om at vi ikke kan fullføre eller komme gjennom oppgaver, eller at tiden ikke er på vår side.
Diagnostisering av sykdommer, helseangst og en historie med helsetilstander kan føre til alvorlige bekymringer. Mange bekymrer seg for å være syke selv om de ikke viser symptomer. Helsebekymringene kan gjelde en selv eller en av ens nærmeste.
Bekymringer kan påvirke livskvaliteten og føre til at helsen forverres over tid eller i løpet av kort tid. Kroppen settes i kampmodus på grunn av frykt. Symptomene på overdreven bekymring som kan påvirke kroppen, er hodepine, panikkanfall, intens hjerterytme og problemer med immunforsvaret og fordøyelsessystemet. Frykt setter kroppen i kamp- eller fluktmodus.
<h2">Hvordan slutte å bekymre deg og begynne å leve</h2> <p>Ongst kan føre til vanskeligheter med å være produktiv fordi den distraherer en person fra skole, arbeid, skole og sosialt liv. Bekymringer fortærer tankene. Slik kan du redusere bekymringsnivået og begynne å leve. </p> <h3>Brainstorm <h3>Brainstorm en liste over bekymringer</h3> <p>Konfrontér bekymringene direkte, og sett av tid i løpet av dagen til å ta hensyn til dem og ha tid til å bekymre deg. Dette bidrar til å redusere stress og engstelige tanker og forbedrer søvnkvaliteten. Begynn med å velge et tidspunkt på dagen hvor du setter av rundt 20 minutter til å sette deg ned og bekymre deg. Gi alle bekymringene dine full oppmerksomhet og anerkjenn dem. Du kan skrive dem ned, tenke dem i hodet eller tenke høyt. Når du konsentrerer deg om bekymringene dine, vil du kanskje innse at de var mindre alvorlige enn du trodde. <p>Morgenen er kanskje det beste tidspunktet å bekymre seg på, fordi det frigjør deg fra bekymringer for resten av dagen. Du slipper å bære på bekymringer gjennom hele dagen. Men å bekymre seg sent på kvelden er også bra for å tømme sinnet for bekymringer og kvitte seg med den vekten som er bygget opp i løpet av dagen. <p>Selv med faste bekymringsperioder kan det likevel oppstå bekymringer utenom de oppsatte tidspunktene. Denne øvelsen er ment å gi deg mulighet til å kontrollere bekymringene dine. Dette kan hjelpe deg med å slutte å bekymre deg i løpet av dagen. Sinnet ditt kan fokusere på mer produktive tanker. <h3>Dagbokskriving</h3> <p>Opprett en dagbok på papir eller elektronisk enhet, og bruk den daglig til å registrere hva som plager deg. Noter hvor du var, stressnivået ditt og hva som fikk deg til å føle det du følte. Du kan skrive når som helst og skrive alt fra noen få ord til hele avsnitt. Bær dagboken med deg gjennom hele dagen. Ta tak i alt som forårsaker engstelige tanker, da dagbokskriving lindrer stress og forbedrer søvnkvaliteten.</p> <p></p> <p><a rel="noopener" href="https://www.anahana.com/no/wellbeing-blog/mental-health/gratitude-journal">Journalføring</a> er viktig fordi vi noen ganger ikke er klar over at vi har kroniske angstsymptomer. Å ta notater kan hjelpe oss med å finne ut hva som utløser visse følelser og hvorfor. Bekymringsmønstre kobler oss fra sinnet og sjelen vår, så daglig overvåking er avgjørende for å håndtere angst. Å skrive dagbok kan få deg til å føle deg mer avslappet og fokusert på meningsfulle ting. <h3>Snakk med noen</h3> <p>Demp stress, nerver og angst ved å snakke direkte med noen i din omgangskrets. Du kan sette ord på følelsene dine og be om hjelp eller støtte fra andre. Sørg for at dette er noen du føler deg komfortabel med å åpne deg for og stole på. Å snakke med noen kan bidra til å senke bekymringsnivået fordi du har sluppet tankene dine ut av hodet. Bekymringer tar tankene bort fra å utdype forholdet til familie og venner. Å kommunisere med en annen person kan hjelpe oss til å føle oss mindre ensomme og hjelpe oss til å føle oss hørt og sett. <h3>Vekk fra negativ tenkning</h3> <p>Negativ tenkning er vanlig når du er bekymret. Etter hvert begynner man å føle at man selv er problemet, og at ingenting i livet vil bli bedre. En av de beste måtene å unngå negative tanker på er å trene og få kroppen i bevegelse. Det er en nyttig antidepressiv terapi som frigjør endorfiner og får kroppen til å slappe av. <p>Det er også en god idé å flytte vekk fra miljøer eller mennesker som får de negative tankene til å vedvare, hvis du har mulighet til det. De som lider av depresjon eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD), vil se farligere på omgivelsene sine. De utarmes og engasjerer seg i dårlige måter å håndtere stress på. Du antar de verste scenariene og ser alt i svart eller hvitt, og sliter med å løse eller få slutt på problemene dine. <p>Konsentrer deg om det negative; hvorfor tror du at du ikke vil nå målene dine? Tror du at du ikke er verdt noe? Hvorfor ser du ikke en lykkelig slutt på denne situasjonen? Du kan begynne å peke på det motsatte, <a rel="noopener" href="https://www.anahana.com/no/mental-health/positivity">positive situasjoner</a> ved å evaluere det negative. Det kan være en positiv side ved at du ikke får jobb i en bestemt bedrift, eller det kan være lettere å løse et bestemt problem du går gjennom når du tenker på å løse det i stedet for å fokusere på problemet som det er.</p> <h>Hvordan slutte å tenke på det positive <h2>Hvordan stoppe overdreven bekymring med mindfulness</h2> <p><img src="https://www.anahana.com/hubfs/How-to-stop-worrying-third-website.jpg" width="850" height="425" loading="lazy" alt="stopp overdreven bekymring ved hjelp av mindfulness" style="height: auto; max-width: 100%; width: 850px;"></p> <p>Å bekymre seg i en kort periode reduserer angst. Teknikker distraherer følelsene dine og får det til å se ut som om du oppnår noe. Det gir en løsning på problemet, noen ganger ved å vurdere og identifisere problemet. <h3>Pusteøvelser</h3> <p><a rel="noopener" href="https://www.anahana.com/no/breathing-exercise/breathing-exercise">Dyp pusting</a> hjelper deg med å slutte å bekymre deg for fremtiden og hjelper deg til å være mer til stede. Pust dypt, men sakte, slik at luften fyller lungene og magen. Pust deretter sakte ut gjennom munnen, eller pust ut gjennom nesen hvis du føler deg ukomfortabel. Når du er bekymret, er ikke pusten rolig, og det kan føre til pustevansker eller kramper i brystet, noe som er vanlig ved panikkanfall. <p>Pusteøvelser gir en følelse av ro i sinnet. Det kan hjelpe deg til å sove bedre, våkne opp uthvilt og forebygge panikkanfall. En annen metode for dyp pusting er <a rel="noopener" href="https://www.anahana.com/no/breathing-exercise/478-breathing">4-7-8-teknikken</a>. Pust sakte inn mens du teller til fire. Fortsett å gjøre det til du kommer til syv. Pust ut en gang, og gjenta deretter ti ganger.</p> <p> <h3>Meditasjon</h3> <p>Meditasjon er et godt verktøy for å forbedre konsentrasjonen, fordi det gjør deg mer avslappet og glad. Meditasjon distraherer deg også fra bekymringer, slik at du kan holde fokus på dine mål og oppgaver. Det stimulerer også aktiviteten i venstre hjernehalvdel når du praktiserer mindfulness.</p> <p> <p><a rel="noopener" href="https://www.anahana.com/no/meditation/mindfulness-meditation">Mindfulness-meditasjon</a> er en øvelse som bringer sinn, kropp og sjel inn i nuet. Finn et rolig sted å slå deg ned. Lukk øynene og pust dypt inn. Rett oppmerksomheten mot pusten, og gi slipp på tanker om fremtid og fortid. <h3>Fysisk trening</h3> <p>Når noen trener, utløser det positive følelser som utløses av kjemikalier som kalles endorfiner. Det er en fin måte å lindre ubehagelige følelser på og forbedre den fysiske og mentale helsen ved å øke selvfølelsen. Fysisk aktivitet kan være løping, gåturer i nabolaget, idrett og trening på treningssenteret. <p>Kroppens muskler strammer seg når den føler seg stresset. Denne muskelspenningen ses mest i kjeve og skuldre, noe som kan føre til kronisk muskelstress, ettersom det øker med bekymring.</p> <p> <p>Når du føler deg engstelig, kan du trekke pusten dypt og finne ut hvor på kroppen du føler deg anspent. Dette skaper en dypere forbindelse mellom din mentale og fysiske tilstand. Begynn med å se ned på føttene dine og fokuser på kroppsdelene mot hodet. Det vil hjelpe deg til å føle deg mer jordet og slutte å bekymre deg. <p>Et utmerket verktøy for å gjøre dette inkluderer <a href="https://www.anahana.com/no/physical-health/progressive-muscle-relaxation" rel="noopener">progressive muskelavspenningsteknikker</a>. Det hjelper deg med å slutte å bekymre deg, og reduserer muskelspenninger. Sammen med pusteøvelser er dette utmerkede måter å håndtere stress på, og hjelper personer som anser seg selv som kronisk bekymringsfulle.</p> <h>. <h2>Ofte stilte spørsmål</h2> <h3>Hva er 333-regelen for angst? </h3> <p>3-3-3-regelen handler om å bruke sansene dine til å finne tilstedeværelse i øyeblikket og hjelpe deg med å senke og håndtere angst.</p> <p> <ol> <li> <li> <p>Se deg rundt og nevn tre ting du ser</p> <li>. </li> </li> <li> <li> <p>Benvn tre lyder du hører</p> </li> </li> <li> <li> <p>Beveg tre bein på armene, anklene eller fingrene, eller berør de ytre gjenstandene</p> <li>. </li> </li> </ol> </ol> <p>Denne prosessen hjelper deg å føle deg jordet i øyeblikk av ekstrem engstelse. 333-regelen er en nyttig og enkel teknikk og et nyttig verktøy for å håndtere overveldede følelser. 333-regelen er ikke en behandling, da den ikke kurerer angst.</p> <h3> <h3>Hvorfor er det vanskelig å slutte å bekymre seg?</h3> <p>Konstant bekymring kan være et symptom på generalisert angstlidelse (GAD). Rådfør deg med lege eller psykolog for å få en diagnose. Angst påvirker det mentale velværet siden det er kilden til all hjerneaktivitet, spesielt det limbiske systemet. Bekymring kan fortsette så lenge at den blir permanent. Kronisk bekymring er fokusert på å ta hensyn til et problem som oftest ikke er et presserende problem, og som ikke tillater oss å fokusere på øyeblikket. <p>Problemer opptar sinnet, og vi føler oss fastlåst i de posisjonene stresset setter oss i. Noen ganger kan det å stadig bekymre seg og tenke på problemer hjelpe folk til å finne ut hvorfor de bekymrer seg i utgangspunktet. Å skrive dagbok, meditere og trene kan bidra til å redusere bekymringer og angst på en proaktiv måte. Å lære seg å slappe av er bedre for den mentale helsen og gjør deg lykkeligere. <h3>Hvordan trene hjernen til å slutte å bekymre seg? <p>Du kontrollerer eller bestemmer selv hva du tenker på. Ytre krefter kan sette tanker i hodet ditt, men det er kroppen din som bestemmer hvordan du skal reagere på disse tankene. Det starter med å trene hjernen til å forutse og tolerere usikkerheten. <p>Hjernen må være klar over at tankene og følelsen av bekymring oppstår. Derfor utvikler kroppen en passende reaksjon. Prøv å tenke ut en løsning på bekymringen med en gang. Du har makt eller kontroll til å endre noen ting. Du kan for eksempel kontakte en økonomisk rådgiver eller lage en budsjettplan hvis du er bekymret for penger. Du må være produktiv når du skal finne en løsning, slik at hjernen din ikke er full av engstelige tanker. <h3>Referanser</h3> <p><a href="https://www.verywellmind.com/how-can-i-stop-worrying-so-much-2583982" rel="nofollow noopener" target="_blank">https://www.verywellmind.com/how-can-i-stop-worrying-so-much-2583982</a></p> <p><a href="https://www.betterup.com/blog/worry?hs_amp=true" rel="nofollow noopener" target="_blank">https://www.betterup.com/blog/worry?hs_amp=true</a></p> <p><a href="https://www.helpguide.org/articles/anxiety/how-to-stop-worrying.htm" rel="nofollow noopener" target="_blank">https://www.helpguide.org/articles/anxiety/how-to-stop-worrying.htm</a></p> <p><a href="https://www.choosingtherapy.com/how-to-stop-worrying/" rel="nofollow noopener" target="_blank">https://www.choosingtherapy.com/how-to-stop-worrying/</a></p> <p><a href="https://www.forbes.com/health/mind/how-to-stop-worrying/">https://www.forbes.com/health/mind/how-to-stop-worrying/</a></p> <p><a href="https://www.talkspace.com/blog/stop-worrying/" rel="nofollow noopener" target="_blank">https://www.talkspace.com/blog/stop-worrying/</a></p> <h3>Fraskrivelse av ansvar</h3> <p>Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.</p>