Table of Contents
Overtenkning kan påvirke den enkeltes velvære og psykiske helse. Utforsk hvilke typer overtenking som finnes, og hvilke metoder og teknikker som kan bidra til å takle og lindre stresset ved overtenking.
Hva er overtenking?
Overtenkning er som å bli fanget i en loop av tanker som ikke vil slutte å spinne. Det skjer når vi blir for oppslukt av å analysere hver minste detalj i livet vårt, og ikke klarer å ta et skritt tilbake.
Forestill deg dette: Du går gjennom gårsdagens samtaler på nytt, og bekymrer deg for om du sa det rette. Så begynner du å forestille deg alle tingene som kan gå galt i morgen. Før du vet ordet av det, er tankene dine i full fart, og du klarer ikke å bremse dem.
Problemet er at vi ofte tror at hvis vi tenker hardt nok, vil vi finne den perfekte løsningen. Men all tenkingen sliter oss faktisk ut. Det er som å prøve å fylle en bøtte med et hull i, det føles aldri som om det er nok.
Å hele tiden forestille seg det verste eller tvile på beslutningene våre tapper oss mentalt og gir oss en negativ, selvbevisst og dysregulert følelse.
Konsekvenser av å tenke for mye
Overtenkning og bekymring er en naturlig del av det å være menneske. Men hvis vi ikke gjør noe med det, kan det bli en vane som går ut over vårt fysiske og emosjonelle velvære og fører til destruktive tankemønstre.
-
Fysiske symptomer: Overdreven tenkning kan utløse frigjøring av kortisol, kroppens stresshormon. Denne flommen av kortisol kan føre til økt angst og andre fysiske symptomer, som muskelspenninger, hodepine, tretthet, hjertebank og munntørrhet.
-
Angst og stress: Overtenkning er ikke bare mentalt utmattende, det kan også forverre eller være et symptom på allerede eksisterende psykiske lidelser. Å være fanget i sykluser av overtenkning kan forsterke følelsen av angst, stress og depresjon.
-
Forvrengte perspektiver: Følelsene våre har en enorm makt, og de former ofte vår forståelse av verden rundt oss. De kan på subtilt vis forvrenge våre oppfatninger og få oss til å feiltolke situasjoner, ta forhastede beslutninger og utilsiktet feiltolke andres intensjoner. Disse forvrengningene danner subtile barrierer for effektiv kommunikasjon, eller til og med for å kunne sette pris på oss selv i all vår skjønnhet
Tegn på overdreven tenkning
Her er noen tegn på at du kanskje overtenker:
-
du har vanskelig for å slappe av og føler deg ofte anspent
-
du bekymrer deg konstant eller har engstelige tanker
-
føler deg mentalt utmattet, som om hjernen din ikke vil slå seg av
-
sitter fast i gjentatte tanker som du ikke klarer å riste av deg
-
tvile på avgjørelser
-
ser for deg det verst tenkelige scenarioet
-
føler deg verdiløs eller nedtrykt
Den gode nyheten er at når vi er klar over mønstrene våre, kan vi ta proaktive skritt for å håndtere eventuelle tendenser til overtenking.
Årsaker til overtenkning
Kognitive skjevheter
Hjernen vår har en naturlig tendens til å fokusere på visse aspekter ved informasjon, og forstørrer ofte det negative fremfor det positive. Denne tilbøyeligheten kan føre til overtenkning, ettersom vi kan dvele for mye ved potensielle problemer i stedet for å vurdere et balansert perspektiv eller til og med positive utfall.
Stress og angst
Høye nivåer av stress og angst kan utløse overtenkning. Når vi føler oss overveldet, kan tankene våre gruble over de verste scenarioene, noe som skaper en bekymringsspiral som er vanskelig å bryte.
Perfeksjonisme
Jakten på perfeksjon kan få oss til å granske hver minste detalj i livet vårt. Denne jakten på det perfekte kan føre til at vi tenker for mye når vi prøver å unngå å gjøre feil eller bli utsatt for kritikk. Det kan også gjøre det vanskelig for oss å anerkjenne våre sterke sider, og det kan gi næring til imposture-syndromet.
Frykt for usikkerhet
Mange av oss synes usikkerhet er ubehagelig og urovekkende. Derfor kan vi forsøke å lindre dette ubehaget ved å overtenke, forsøke å forutse alle mulige utfall og kontrollere alle aspekter av livet vårt.
Maladaptive mestringsstrategier
Når vi står overfor stress eller vanskelige følelser, kan vi ty til usunne mestringsstrategier som unngåelse eller tvangsanalyser. Selv om disse strategiene kan gi midlertidig lindring, kan de på sikt forsterke mønstre av overtenkning.
Traumer eller psykiske lidelser
Traumer eller psykiske lidelser som depresjon, PTSD og angstlidelser kan påvirke tankemønstrene våre i betydelig grad. Negative grublerier og påtrengende tanker kan bli vedvarende, noe som gjør det utfordrende å bryte ut av tankesyklusen.
Overtenkning kan fungere som en mestringsmekanisme eller et forsøk på å gjenvinne kontroll eller forberede seg på potensielle trusler.
I tillegg kan traumer påvirke selvfølelsen negativt, og skape en økt selvkritisk indre stemme som gir næring til overtenkning og tvil på seg selv. Å forstå hvordan traumer påvirker overtenkning er avgjørende for å kunne utvikle effektive strategier for å helbrede og håndtere disse tankemønstrene.
Vanlige typer overtenkning
Å forstå de ulike måtene tankene våre kan bli fanget i overtenkning på, er et viktig skritt i retning av å fremme mildhet og selvinnsikt. La oss se nærmere på fire vanlige typer: katastrofetanker, overgeneralisering, alt-eller-ingenting-tenkning og forhastede konklusjoner.
Katastrofetanker
Katastrofetanker er når vi ser for oss situasjoner som langt verre enn de faktisk er, noe som ofte forsterker angsten og frykten vår utover virkeligheten. Tenk deg for eksempel at du forbereder deg til en date med partneren din, og så blir du oppslukt av frykten for at alt skal gå galt. Fra å bekymre deg for å søle vin på det nye antrekket ditt til å forestille deg pinlige stillheter, kan disse katastrofetankene overskygge spenningen ved å tilbringe tid sammen.
Hvis vi erkjenner disse øyeblikkene, kan vi gi oss selv nåde og omfavne skjønnheten i ufullkomne forbindelser.
Overgeneralisering
Overgeneralisering oppstår når vi tar en enkelt negativ hendelse og overfører den til alle situasjoner eller relasjoner. Tenk på en venn som avlyser planer i siste liten, og plutselig skyller en bølge av skuffelse gjennom tankene dine. I det øyeblikket er det lett å trekke konklusjoner om vennskap generelt, og anta at dette ene tilfellet gjenspeiler alle vennskap.
Ved å utforske det unike ved hver enkelt relasjon og gi rom for nyanser, kan vi utvikle en dypere forståelse for mangfoldet av forbindelser i livene våre.
Alt-eller-ingenting-tenkning
Alt-eller-intet-tenkning ser situasjoner i ekstreme, svart-hvite termer, og overser nyansene og kompleksiteten som farger opplevelsene våre. Se for deg en situasjon der du får en konstruktiv tilbakemelding på jobben. I stedet for å se det som en mulighet til å utvikle deg, vil du kanskje oppfatte det som en fullstendig fiasko eller at det er her karrierestigen din slutter, og du vil overse fremgangen du har gjort.
Ved å omfavne den milde kunsten å se nyanser av grått kan vi feire innsatsen vår og hedre reisen, i erkjennelsen av at vekst ofte utfolder seg midt i ufullkommenhetens rot.
Å trekke forhastede konklusjoner
Å trekke forhastede slutninger innebærer å gjøre antakelser om situasjoner eller andres tanker uten tilstrekkelig bevis, noe som ofte fører til misforståelser og unødvendig stress. Tenk på en gang da en du var glad i virket fjern, og tankene om å bli forlatt strømmet inn i hodet ditt. Å drive med tankelesning eller å anta det verste kan belaste relasjoner og forsterke bekymringene våre.
Måter å slutte å overtenke på
Utfordre tankene dine
Det er viktig å forstå at tankene våre ikke alltid er realistiske eller sannferdige. De kan endre seg, og det å lære seg å se dem i et mer positivt lys kan hjelpe oss til å frigjøre oss fra overtenkning.
Når man mistenker at man overtenker, kan det være nyttig å utfordre tankene og stille spørsmål ved realismen i dem ved å evaluere dem og vurdere alternative scenarier. Selv om det kan være utfordrende å omformulere tankene i begynnelsen, kan det å lære seg å se nytten av tankene bidra til å erstatte og redusere negative tanker.
Tankene våre og måten vi ser verden på, er formet av mange ting - tro, verdier, kultur og erfaringer. Å prøve å se ting fra et annet perspektiv kan være et effektivt verktøy mot overtenking.
Ta en pause
I stedet for å sitte og tenke på et problem i det uendelige, kan vi prøve å holde oss i nuet og kanalisere energien til noe mer nærende.
Her er noen enkle distraksjoner du kan vurdere å integrere i hverdagen din:
-
Lesing
-
Frivillig arbeid
-
Begynne med nye hobbyer
Ved å bygge inn disse aktivitetene i den daglige rutinen din kan du bidra til å bryte syklusen av overtenkning og redusere angstnivået over tid (og med et klart sinn vil vi lettere kunne slippe unna påtrengende tanker!)
Mediter
Meditasjon og oppmerksomt nærvær kan bidra til å regulere følelser ved å forbedre konsentrasjonshukommelsen og redusere stress.
Oppmerksomhetstrening er en meditativ teknikk som går ut på å rette oppmerksomheten mot en hverdagslig rutineoppgave, for eksempel å vaske klær eller ta oppvasken, for å stenge ute de negative og påtrengende tankene.
Målet er ikke å tømme tankene, men å omdirigere oppmerksomheten til noe annet når man tenker for mye. Forskning viser at meditasjon i ti minutter daglig kan senke angst- og stressnivået. Mindfulness og meditasjon bidrar til å forbedre hele det psykologiske velværet.
Øv deg på selvmedfølelse og aksept
"Jo mer du pleier deg selv, desto mer vil du oppdage at du lever ut fra ditt fremtidige jeg - det beste av den du er" - Tara Brach, Radical Compassion: Lær å elske deg selv og din verden med praksisen RAIN
Selvmedfølelse spiller en viktig rolle når det gjelder å slutte å overtenke og utvikle et sunnere tankesett. Når vi praktiserer selvmedfølelse, viser vi vennlighet, forståelse og aksept overfor oss selv, spesielt når vi tviler på oss selv eller tenker negativt.
Ved å vise oss selv den samme medfølelsen og forståelsen som vi ville ha vist en vi er glad i, skaper vi et grunnlag for selvaksept og emosjonelt velvære, noe som til syvende og sist gjør oss i stand til å dempe overtenkning, oppmuntre til en ny tankeprosess og fremme et sunnere forhold til tankene og følelsene våre.
Se frykten i øynene
Å forstå at vi ikke kan kontrollere alt, er nøkkelen til å føle oss bedre mentalt. Det er nyttig å se etter små muligheter til å håndtere situasjoner som gjør oss bekymret, og fokusere på hva vi faktisk kan gjøre.
Ved å ta et skritt tilbake og håndtere problemene ett om gangen kan vi slutte å tenke for mye på ting vi ikke kan endre. Denne tilnærmingen er viktig for å håndtere overtenking og ta vare på den mentale helsen vår.
Skrive dagbok
Å skrive dagbok er en måte å følge med på humøret, angstnivået og negative tanker om ulike situasjoner. Ved å sette ord på tankene våre kan vi redusere deres umiddelbare innvirkning og intensitet.
Dagbøker blir våre pålitelige allierte, og hjelper oss med å gjenkjenne tilbakevendende triggere som bidrar til overdreven tenkning. I tillegg kan vi i dagbøkene finne et trygt sted å utforske alternative perspektiver, brainstorme løsninger og dokumentere øyeblikk av takknemlighet eller personlig vekst.
Regelmessig dagbokskriving kan
-
gi en følelse av kontroll over tanker og følelser
-
Fremme selvinnsikt
-
Forbedre emosjonell regulering
-
Fremme en følelse av mestring
-
Gi perspektiv og klarhet
-
Oppmuntre til positivt selvsnakk
Ved å engasjere oss i denne reflekterende praksisen får vi innsikt i oss selv, bryter ut av sirkelen av overtenkning og baner vei for en mer fredelig og fokusert sinnstilstand.
Søk profesjonell støtte
Hvis tankene dine blir overveldende og du føler deg fanget i en sirkel av overtenkning, er det viktig å vurdere å søke støtte fra en profesjonell.
I noen, men ikke alle tilfeller, kan overtenkning være et tegn på dypere problemer som depresjon eller angst, noe som kan gjøre ting enda vanskeligere etter hvert som tiden går.
En psykolog kan være til stor støtte når det gjelder å forstå følelsene og tankene våre, hjelpe oss med å finne ut hva som er til hjelp og hva som ikke er det, og gi oss effektive verktøy for å føle oss bedre.
De kan foreslå eller anbefale strategier som mindfulness eller fysisk trening som er skreddersydd til våre individuelle behov. Det er et grunnleggende menneskelig behov å føle seg sett og hørt, og det er et modig skritt å dele bekymringene sine med en utdannet psykisk helsearbeider.
Hvis du er klar til å ta det skrittet, kan det være til stor hjelp å finne en psykisk helsearbeider som kjenner til terapier som kognitiv atferdsterapi, eller en helsearbeider som forstår angst og lignende problemer.
En terapeut kan for eksempel hjelpe oss med å se ting i et mer positivt lys, oppmuntre til sunne vaner, anerkjenne de vanskelige følelsene våre og finne nye måter å se situasjoner på. Alt handler om å finne den støtten som fungerer best for deg.
Konklusjon
Å navigere gjennom overtenkning og negative tanker kan være en stor belastning for velværet, og det kan gjøre det vanskelig å nyte livet fullt ut. Men med tålmodighet og vennlighet mot oss selv kan vi begynne å endre disse mønstrene og kultivere et lysere tankesett.
Gjentagende tenkning og for mye tid brukt på å dvele ved tidligere eller tilfeldige bekymringer kan skape en ond sirkel av overdreven bekymring og stress, noe som fører til at vi føler oss mindre selvsikre, forberedte og motiverte.
Men ved hjelp av enkle øvelser som mindfulness, ved å endre måten vi ser ting på og ved å være snille med oss selv, kan vi utfordre disse negative tankene og finne ro i nuet.
Det er viktig å huske at det tar tid og selvmedfølelse å overvinne overtenking eller uopphørlig bekymring. Det er en gradvis prosess der tålmodighet er nøkkelen. Med øvelse og utholdenhet kan vi gradvis lette byrden av overtenkning og finne fred i oss selv.
Ved å prøve ut ulike måter å hjelpe oss selv på og søke støtte når vi trenger det, kan vi lære å håndtere overtenkning og ta skritt mot å føle oss bedre, med vennlighet og forståelse underveis.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kan jeg gi tankene mine en pause fra overtenking?
Noen ganger kan det å distrahere deg selv i en halvtime være en game-changer. Ta en spasertur, fordyp deg i en god bok, eller hengi deg til en hobby du elsker. Å gi tankene en pustepause gjør at de kan nullstille seg og få et nytt perspektiv.
Hva slags avspenningsteknikker kan jeg bruke når jeg har dårlig tid eller er på rømmen?
Når du har dårlig tid, kan du vurdere disse raske avslapningsmetodene:
-
Trekk pusten dypt: Pust dypt inn gjennom nesen og pust sakte ut gjennom munnen for å sentrere fokus.
-
Øv deg påå gå oppmerksomt: Vær oppmerksom på hvert skritt og omgivelsene for å finne jorda.
-
Utfør progressiv muskelavslapping: Spenn og slapp deretter av i ulike muskelgrupper for å løse opp spenninger.
-
Visualiser ro: Se for deg at du befinner deg i fredelige omgivelser for å roe ned sinnet.
-
Bruk jordingsteknikker: Vær oppmerksom på følelsene rundt deg, for eksempel lyder og teksturer, for å komme tilbake til nuet.
Referanser
Overtenking (disambiguering) - Wikipedia
Hvordan slutte å overtenke: 6 fantastiske tips som kan hjelpe
Hvordan slutte å overtenke: Tips og mestringsstrategier
Hvordan slutte å overtenke alt, alltid | Calm-appen
25 tips for å bli kvitt overtenking
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt
By: Anahana
The Anahana team of researchers, writers, topic experts, and computer scientists come together worldwide to create educational and practical wellbeing articles, courses, and technology. Experienced professionals in mental and physical health, meditation, yoga, pilates, and many other fields collaborate to make complex topics easy to understand.