Søvnmangel oppstår når en person ikke får nok søvn, noe som er nødvendig for at kroppen skal fungere skikkelig. Uten nok søvn er det fare for at tanker, humør og det generelle fysiske velværet svekkes.
Søvnmangel er når noen ikke får nok søvn. Det skjer når en person ikke klarer å hvile eller sove i den tiden som trengs for å føle seg våken og opplagt. Søvnmangel kan føre til tretthet, manglende fokus og andre helseproblemer.
Selv små mengder utilstrekkelig søvn har vist seg å ha alvorlige kortsiktige effekter.
Søvnmangel blir ofte misforstått, men søvnmangel betyr ikke nødvendigvis søvnmangel på grunn av manglende evne til å sovne. En person kan få nok søvn om natten, men likevel oppleve søvnmangel hvis nattesøvnen er fragmentert eller blir avbrutt av at man vrir og vender på seg.
Søvnmangel, enten det dreier seg om stadige oppvåkninger eller innsovningsvansker, vil påvirke kognitive evner, humør og fysisk velvære gjennom hele dagen. Dette vil føre til at personen føler og opplever alle effektene av søvnmangel.
Søvnmangel påvirker ikke bare sinnet, men også kroppen. Det er kjent at søvnmangel fører til søvnighet på dagtid og påvirker balansen og koordinasjonsevnen, noe som øker risikoen for ulykker og skader fra ulike kilder.
Det vil også svekke immunforsvaret, noe som øker risikoen for å bli smittet av visse virus som forårsaker forkjølelse og influensa.
Vanlige effekter av søvnmangel inkluderer
Søvnmangel kan påvirke visse kognitive funksjoner som er essensielle i dagliglivet. Søvnmangel kan gi symptomer som konsentrasjonsvansker, kreativitet, problemløsningsferdigheter og korttidshukommelse. Det kan også føre til uventet humørsvingninger, sterke følelser og kort lunte.
Mange forveksler begrepene "søvnmangel" og "søvnforstyrrelse". Selv om de to søvnproblemene ligner på hverandre, har de noen forskjellige faktorer.
Søvnmangel er det å ikke sove nok hver natt. Dette kan skyldes mange faktorer, men begrepet beskriver kun mangel på søvn eller dårlig søvnhygiene.
Søvnforstyrrelser er derimot tilstander som påvirker søvnens kvalitet og varighet. Disse lidelsene kommer i alle former og størrelser, og fører ofte til søvnmangel eller søvndeprivasjon.
Bortsett fra at man ikke får nok timer med søvn eller at søvnen er svært fragmentert, kan utilstrekkelig søvn gi mange fysiske, mentale og følelsesmessige symptomer i løpet av dagen.
Disse symptomene er vanskelige å håndtere, og den eneste lindringen er å få den sårt tiltrengte hvilen.
Symptomer på søvnmangel er manglende evne til å sovne om natten eller vanskeligheter med å sovne, samt hyppige søvnforstyrrelser. Disse symptomene blir ofte sammenlignet med og forvekslet med symptomer på søvnløshet.
Det finnes mange årsaker til søvnmangel. Noen kan endres, mens andre ikke kan det. Dårlig søvnhygiene, livsstilsvaner, arbeidsmessige og sosiale forpliktelser, søvnforstyrrelser og andre medisinske tilstander kan føre til dårlig søvn og utilstrekkelig søvn.
Søvnhygiene og sunne søvnvaner er det første skrittet mot å få de åtte timene som er nødvendige for fysisk og psykisk helse.
Å sette opp en søvnplan, ha et godt sovemiljø og en fast rutine for leggetid er bare noen av søvnvanene som kan hjelpe deg med å få nok kvalitetssøvn og unngå søvnmangel.
Å sove åtte timer hver natt kan være vanskelig i en travel hverdag. Å ha tid til fulltidsjobb, sosialt liv, familieliv, egenomsorg og hobbyer kan gjøre det utfordrende å opprettholde et godt søvnmønster.
Den beste måten å unngå søvnmangel på, er å sørge for å planlegge effektivt og samtidig sørge for nok søvn når det er mulig.
Visse livsstilsvaner kan også komme i veien for en god natts søvn og føre til søvnmangel.
Å drikke alkohol eller koffein før leggetid, være sent oppe for å se ferdig en episode av en favorittserie, eller til og med noe så enkelt som en inkonsekvent søvnplan, er alle valg som kan føre til akutt søvnmangel
Man kan unngå eller forverre søvnmangel ved å ta valg som fremmer den generelle søvnkvaliteten.
Søvnforstyrrelser kan spille en stor rolle i forekomsten av kronisk søvnmangel. Noen eksempler på søvnforstyrrelser som kan utsette leggetiden, er søvnløshet, døgnrytmeforstyrrelser og restless legs syndrom.
Disse søvnforstyrrelsene gjør det vanskelig for den enkelte å sovne til riktig tid, noe som gjør det utfordrende å opprettholde en god søvnrytme og få riktig mengde søvn.
Andre søvnforstyrrelser kan føre til fragmentert og avbrutt søvn. Tilstander som obstruktiv søvnapné og parasomnier forårsaker forstyrrelser i søvnsyklusen, noe som fører til at personen våkner trøtt til tross for at han eller hun tror at han eller hun har sovet en hel natt.
Selv om man ofte glemmer de hyppige, men kortvarige søvnforstyrrelsene, vil disse oppvåkningene likevel ha en betydelig innvirkning på den fysiske og mentale tilstanden om morgenen.
Forebyggende tiltak kan også identifiseres ved å se nærmere på de bestemte årsakene til søvnmangel. Selv om det er noe forebyggende, vil de fleste oppleve en eller annen grad av søvnmangel på et eller annet tidspunkt.
Fordi årsakene er så vanlige og naturlige i livet, er det mange som kjenner til noen av dem.
Heldigvis kan man likevel gjøre noe for å redusere sjansen for å utvikle denne tilstanden så mye som mulig, eller i det minste minimere mengden søvnmangel man opplever.
Å opprettholde gode søvnvaner og riktig søvnhygiene er et godt første skritt for å forebygge søvnmangel. Å ha en jevn søvnrytme og sette av tid til den anbefalte søvnmengden er nøkkelen til forebygging.
Gode vaner for å fremme søvnen er blant annet å unngå elektronikk og blått lys, alkohol og store måltider før sengetid, mosjon og lyseksponering i de våkne timene og et avslappende sovemiljø.
Hvis man inkluderer disse faktorene i søvnrutinene, kan det redusere sjansene for å oppleve søvnmangel.
Dessverre er forebyggende tiltak ofte virkningsløse når en underliggende søvnforstyrrelse forårsaker søvnmangel.
Ved mistanke om en søvnforstyrrelse er det best å oppsøke helsepersonell eller en søvnspesialist for å få riktig behandling.
I likhet med forebygging er behandlingen ofte fokusert på årsaken til søvnmangel hos den enkelte. Det er nødvendig å få søvnmangel diagnostisert av en søvnspesialist eller helsepersonell for å få utarbeidet en behandlingsplan.
For mange er behandlingen ganske enkel. Den består blant annet i å endre søvnvaner og fremme søvnhygiene.
Som nevnt ovenfor kan man forbedre livskvaliteten gjennom søvn ved å ha et avslappende søvnmiljø, holde seg til en tidsplan, praktisere avspenningsteknikker og unngå søvnfiendtlige vaner.
Dette vil ikke bare redusere effekten av søvnmangel, men kan også føre til at man blir helt kvitt søvnmangelen.
Dessverre er det ikke så enkelt for alle som lider av søvnmangel. Det kan være mer komplisert å få tilstrekkelig søvn når årsaken virker mer hardnakket. Hvis alle andre alternativer har vært ineffektive, kan det være nødvendig å prøve farmakologiske intervensjoner for å kurere søvnmangel.
Søvnmedisiner kan hjelpe en person med å sovne og holde søvnen med større letthet eller til og med redusere søvnrelatert atferd som er ansvarlig for alvorlig søvnmangel. Søvnmedisiner er ofte ikke førstevalget i behandlingen på grunn av avhengigheten de kan forårsake.
Når søvnforstyrrelser er den underliggende årsaken til søvnmangel, er det nødvendig å behandle dette først. Hver lidelse har sin behandling; søvnapné krever ofte en CPAP-maskin, søvnløshet kan kreve søvnmedisiner osv. Det er viktig å rådføre seg med en lege for å finne en passende behandling for en spesifikk søvnforstyrrelse.
Generelt sett er behandling og håndtering av søvnmangel preget av mye prøving og feiling. Det kan være utfordrende å finne ut hva som forverrer søvnmangelen, og hva som gjør den bedre, men det kan være givende når man først har funnet ut av det.
Nyere forskning viser at kronisk søvnmangel har mange effekter på den fysiske og psykiske helsen på lang sikt.
Disse studiene tyder på at mindre enn sju timers søvn per natt over lang tid kan ha negativ innvirkning på hjerte- og karsystemet, det endokrine systemet, immunsystemet og nervesystemet.
Hvis man ikke får tilstrekkelig søvn, kan det resultere i
Det har vist seg at jo større søvnunderskuddet er, desto større er risikoen for konsekvenser i fremtiden.
Å opprettholde sunne søvnvaner og få tilstrekkelig med søvn kan på lang sikt være gunstig for den generelle fysiske og psykiske helsen, noe som kan føre til et langt og sunt liv.
Bortsett fra de typiske vanskene med å sovne eller holde seg i søvne, gir søvnmangel ulike tegn og symptomer.
Både mentalt og fysisk vil den som lider av søvnmangel oppleve søvnighet på dagtid, konsentrasjonsvansker og problemer med korttidshukommelsen, problemer med problemløsning og kreativitet, sterke følelser og humørsvingninger, samt balanse- og koordinasjonsproblemer som fører til hyppige ulykker.
Søvnmangel løses ved først å identifisere årsaken. Enten det er dårlige søvnvaner, en uorganisert søvn-våkne-syklus, livsvalg og forpliktelser eller underliggende søvnforstyrrelser, har hver årsak sin behandling.
Generelle tips for å avhjelpe akutt eller kronisk søvnmangel er blant annet å ha en regelmessig søvnrytme, holde seg aktiv i løpet av dagen, begrense inntaket av alkohol eller koffein før sengetid og oppsøke lege for å behandle eventuelle søvnforstyrrelser.
Omfang og helsekonsekvenser av kronisk søvnmangel og...
Søvnmangel: Årsaker, symptomer og behandling
Søvnmangel: Hva det er, symptomer, behandling og stadier
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.