Løperkne, også kjent som patellofemoralt smertesyndrom, er smerter rundt kneskålen relatert til en feilstilling av kneskålen på grunn av ulike ubalanser.
Løperkne, også kjent som patellofemoralt smertesyndrom eller PFP-syndrom, er når du opplever smerter i fremre del av kneet, enten rundt eller bak kneskålen eller patella.
Det patellofemorale leddet består av kneskålen, patella - det største "flytende" beinet i kroppen - som sitter på toppen av forsiden av lårbenet, femur.
Kneleddskålen er forbundet med lårbenet og skinnebenet (tibia) gjennom quadriceps og patellarsenen. Kneet forbinder lårbenet og skinnebenet ved leddet.
Det er rundt 20 muskler som holder kneskålen på plass og holder den sentrert og på linje. Hele denne strukturen kalles patellofemoralleddet.
Patellofemoralleddet fungerer som et mekanisk trinsesystem for quadriceps, siden patella endrer retningen på ekstensjonskraften gjennom kneets bevegelsesområde.
Løperkne oppstår når det er for mye trykk på patella eller andre overflater som omgir patella, eller når det er en muskulær ubalanse i musklene som støtter patella, noe som resulterer i en feilstilling av patella.
Løperkne forekommer hos opptil 20 % av befolkningen og er vanligere hos kvinner og unge voksne, idrettsutøvere som driver med idrett som innebærer mye bøying og utretting av kneet, eller de som er mer stillesittende.
To hovedområder av risikofaktorer kan føre til vanlige symptomer på løperkne. En økning i treningsvolumet kan føre til en overbelastningsskade, og det samme kan visse idretter og deres repeterende bevegelser eller biomekaniske ubalanser.
Visse idretter med repeterende bevegelser i kneet kan gjøre en mer utsatt for løperkne. Overbelastning og overtrening i alle idretter kan også føre til løperkne eller andre overbelastningsskader.
Løperkne er vanlig hos løpere, syklister, triatleter, mosjonister, fotballspillere, fotballspillere, basketballspillere, hoppere og turgåere.
Muskelsvakhet og muskulær ubalanse i setemuskulatur, quads, kjernemuskulatur og legger kan også føre til løperkne.
Stramme muskler inkluderer et stramt iliotibialbånd, tensor fascia latae, quads, hamstrings og legger. Stramme lårmuskler trekker direkte på kneskålen, men andre muskler vil trekke indirekte på kneskålen.
Dårlig ankel- og hoftebevegelighet eller stivhet i ankel-, hofte- og hoftebøyere kan forårsake problemer. Disse problemene kan også oppstå hos idrettsutøvere som løper med hælspark, er plattfot eller har hypermobile føtter.
Symptomer på løperkne inkluderer, men er ikke begrenset til:
En lege vil foreta en fysisk undersøkelse av kneet og se på aktivitetsnivå og sykehistorie for å stille diagnosen løperkne.
Etter en fysisk undersøkelse kan røntgen, ultralyd, MR-skanning eller blodprøver bli brukt for å evaluere kneleddet ytterligere, teste betennelsesnivåer og utelukke andre skader, tilstander og kneproblemer.
I samarbeid med en fysioterapeut kan det være lurt å sette opp et program for å håndtere og behandle symptomer på løperkne og forhindre at de utvikler seg til patellofemoral artrose.
Et effektivt program er mangefasettert, og inkluderer styrkeøvelser, bevegelighetsøvelser, tøyningsøvelser, opplæring, teiping og andre metoder. Behandling og utarbeidelse av en plan for å bli frisk kan omfatte flere ulike områder.
Å få stilt riktig diagnose og få en fysioterapeut til å veilede deg i riktig retning er avgjørende for å identifisere de relevante områdene du bør fokusere på for å oppnå en vellykket restitusjon og redusere og lindre smerte.
Manuell behandling kan bidra til å lindre smerter, tilbakestille bløtvev og nervesystemet, balansere muskulaturen og gjøre det lettere for leddet å fungere.
Massasje, utrulling med skumrulle, dry needling og andre manuelle behandlingsmetoder kan være til stor hjelp. Fokus på IT-båndet, tensor fascia latae, hamstrings, glutes, quadriceps og legger er noen av musklene som kan bidra til å redusere smerter i kneleddet.
Behandlinger som teiping, kneskinne, kompresjonshylser, ibuprofen mot betennelse, is og elevasjon kan også gi kortvarig lindring.
Å finne ut hvordan du skal håndtere belastningen er avgjørende for å bli frisk og håndtere løperkneet. Til å begynne med kan det å unngå aktiviteter som forverrer tilstanden, redusere betennelse og bruke manuell terapi og skumrulling hjelpe deg i de innledende stadiene av rekonvalesensen, og du kan legge til et treningsregime for vedlikehold.
Visse aspekter ved treningen kan føre til oppblussing, for eksempel motbakkeløp, kjørelengde, gamle sko og behovet for å gjennomføre mer crosstrening. Å finne ut hva du kan eliminere midlertidig er avgjørende for å håndtere knesmerter.
Et godt strukturert program med rehabiliteringsøvelser, styrkeøvelser, tøyningsøvelser, bevegelighetstrening og manuell terapi er avgjørende for å håndtere belastningen og langsomt komme tilbake til normal funksjon.
En fysioterapeut vil også hjelpe deg med å optimalisere bevegelsesmønstre og trene opp kroppen til å bevege seg mer effektivt med mindre smerte for å redusere risikoen for nye skader.
De som lider av løperkne, sliter ofte med muskelubalanse, og er mer avhengige av quadriceps, de fremre lårmusklene og hoftebøyerne når de beveger seg, enn av den bakre kjeden, inkludert setemusklene og hamstrings.
"Logisk sett kan et forebyggende program som tar for seg noen av de velkjente risikofaktorene, teoretisk sett redusere risikoen for å utvikle patellofemoralt smertesyndrom, men det er fortsatt en relativt spekulativ konklusjon på grunn av mangelen på bevis", sier Nathan Liddle, autorisert fysioterapeut og forsker på løpeskader.
Forebygging av løperkne inkluderer mange av de samme rehabiliteringsøvelsene som er avgjørende for å forebygge løperkne.
Prehab og rehab er ofte veldig like, og jo mer du implementerer dem i rutinen din og sørger for å investere i utstyr som kvalitetssko, desto større er sannsynligheten for å forebygge belastningsskader.
Manuell behandling eller bruk av kalde omslag hjemme når du føler ubehag og smerter er også viktig for å forebygge overbelastning - styrk underkroppen og kjernemuskulaturen gjennom styrketrening eller plyometrisk trening.
Ernæring er nøkkelen til å håndtere og forebygge løperkne. Ved å spise mindre bearbeidet mat og et fullverdig kosthold med mye kjøtt, frukt og grønnsaker, bønner, fullkorn, nøtter, frø og små mengder meieriprodukter kan du redusere betennelse.
Sørg for at du får i deg nok protein for å bygge opp musklene og bidra til restitusjon, og nok antioksidanter og gode fettstoffer for å motvirke betennelser og stress.
En kombinasjon av disse tiltakene kan bidra til å forebygge smerter i løperkneet og lindre symptomer på løperkne hvis man har fått diagnosen.
Patellofemoralt smertesyndrom (løperkne) | Johns Hopkins Medicine
Htt nljnp://www.kinfolkwellness.com.au/blog/2017/12/13/patello-femoral-pain-syndrome-adelaide
BIOMEKANIKK OG PATOMEKANIKK I PATELLOFEMORALLEDDET - PMC.
Patellofemoralt smertesyndrom (løperkne) (for tenåringer) - Nemours KidsHealth.
Chondromalacia Patella | Arthritis Foundation
Hamstringslengde ved patellofemoralt smertesyndrom
Fem tips for å forebygge løperkne
Næringsstoffer som hjelper mot løpeskader | Runner's World
Alt du trenger å vite om patellofemoralt smertesyndrom (også kjent som løperkne)
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.