Åndedrettssystemet

Åndedrettssystemet er et av de mest vitale systemene i menneskekroppen, og er ansvarlig for å forsyne kroppen med oksygen og kvitte seg med karbondioksid.

Viktige lærdommer

• Definisjon: Åndedrettssystemet er avgjørende for oksygeninntak og fjerning av karbondioksid, og involverer nese, munn, svelg, luftrør og lunger.
• Detautonome nervesystemet: Respirasjonen styres først og fremst ufrivillig av det autonome nervesystemet, selv om den kan reguleres frivillig.
• Anatomi: Nese, munn, svelg (pharynx), strupehode (larynx), luftrør (trachea) og lunger er de viktigste delene.
• Pustesoner: Den ledende sonen flytter luft, og respirasjonssonen håndterer gassutvekslingen i blodet.
• Vanlige tilstander: Kroniske tilstander inkluderer astma, KOLS, lungekreft, cystisk fibrose og søvnapné.
• Fordeler medpustearbeid: Pustearbeid kan bidra til økt avspenning, redusere stress, bedre astmasymptomer og redusere høyt blodtrykk.

Åndedrettet er først og fremst en ufrivillig prosess som styres av det autonome nervesystemet, men kan også kontrolleres gjennom pustearbeid. Åndedrettssystemet omfatter mange strukturer, blant annet nese, munn, svelg, luftrør og lunger.

Hvordan fungerer respirasjonssystemet?

Åndedrettssystemet er først og fremst et ufrivillig system, ettersom det styres av kroppens autonome nervesystem. Åndedrettssystemet muliggjør mange prosesser, men det er først og fremst det som regulerer respirasjonen, også kjent som pusten.

Pusten sørger for å utveksle oksygen som kommer inn i lungene, med karbondioksid som forlater kroppen. Pusten er hovedsakelig en ufrivillig prosess som styres av hjernen og det autonome nervesystemet. Det finnes imidlertid tilfeller der pusten styres frivillig. Eksempler på frivillig kontrollert pusting er sang og tale.

Luftveiene er også involvert i luktesansen. Slimet i luftveiene bidrar til å beskytte kroppen mot mikrober og virus. Luftveiene har to soner:

• Den ledende sonen flytter luft inn og ut av lungene
• Åndedrettssonen utveksler oksygen og karbondioksid i blodet

Åndedrettssystemets anatomi

Åndedrettssystemet består av flere organer og systemer, blant annet

• nese
• munn
• svelg (svelget)
• strupehodet
• luftrøret
• lunger

Nesen

Nesen gjør det mulig for luft å komme inn i kroppen. Neseskilleveggen er den strukturen som deler innsiden av nesen i to nesehuler. Nesen filtrerer og renser også luften som kommer inn i kroppen, og fjerner partikler og allergener.

De to nesehulene er klistret med klebrig slim som fanger opp partikler og allergener. Dette slimet fanger opp støvpartikler, bakterier og andre miljøgifter.

I nesehulen finnes det også små hår som kalles flimmerhår. Disse små hårene transporterer slimet fra nesehulen til baksiden av halsen, hvor det svelges og nøytraliseres i magen.

Nesen er også i stand til å varme opp og fukte luften. Ved innånding strømmer luft forbi neseslimhinnen, gjennom bihulene og inn i conchae-strukturen. Disse tre foldene er hulrom som varmer og fukter luftveiene og hjelper til med nesedrenasjen.

Munnen

Munnen er en del av de øvre luftveiene. Spiserøret er en passasje som fører fra munnen og halsen til magesekken.

Selv om det er mye vanligere å puste gjennom nesegangene, forekommer munnpusting, men det frarådes som en primær respirasjonsmetode.

Først og fremst frarådes munnpusting fordi munnpusting kan føre til søvnforstyrrelser, tannproblemer og forskjeller i ansiktsstrukturen. Noen av de negative symptomene på munnpusting er munntørrhet, dårlig ånde, sikling på puter og malokklusjon når over- og undertennene ikke står riktig i forhold til hverandre.

Halsen

Halsen er en del av luftveiene og fordøyelsessystemet. Strukturelt sett er det et muskelkledd rør som forbinder nesen og munnen med strupehodet (strupehodet) og spiserøret.

Nasopharynx er en viktig del av svelget, siden det er forbundet med nesen og gir mulighet for luftpassasje.

Stemmelokket

Strupehodet, også kjent som strupehodet, forbinder svelget (halsen) med resten av luftveiene. Det hjelper til med å svelge og inneholder den viktige strukturen som kalles stemmebåndene. Andre funksjoner er å skape stemmelyder som tale og pust.

Luftrøret

Luftrøret kalles på fagspråket for trakea. Luftrøret transporterer oksygen og karbondioksid til og fra lungene og fører inn i luftveiene. Når en person puster inn, beveger oksygenholdig luft seg gjennom nesen eller munnen, ned i luftrøret og ned i lungene.

Slimet fôrer luftrøret for å forhindre at rusk kommer ned i lungene. I luftrøret finnes det også flimmerhår, akkurat som i nesen. Luftrøret går parallelt med spiserøret, røret som fører mat og væske til magesekken, og når mat ved et uhell kommer inn i luftrøret, kan det føre til hoste.

Luftveier og luftsekker

Luftrøret (trakea) er i hovedsak et langt rør som forbinder strupehodet (strupehodet) med bronkiene som fører til lungene. Disse bronkiene eller bronkialrørene inneholder mange underavdelinger som sender oksygen fra luften ned i lungene.

Det starter som en venstre og høyre hovedbronkus, som fører inn i lobarbronkier som passerer gjennom lungene. Disse går over i segmentale grener som passerer gjennom et segment i hver lapp, for til slutt å ende opp i bronkioler, som er det minste segmentet.

I bronkiolene trekker luftveiene seg sammen (lukker seg) og utvider seg (åpner seg) for å kontrollere luftstrømmen inn og ut av lungene. Bronkiolene fører deretter luft utenfra til alveolene eller de små luftsekkene. Disse små luftsekkene er ansvarlige for gassutvekslingen og er omgitt av små blodkar. Bronkiene er derfor begynnelsen på luftveiene.

Lungene

Lungene fungerer som store luftfylte sekker som ligger midt i kroppen. De er plassert i brysthulen eller thoraxregionen. Ribbeina og under dem beskytter mellomgulvsmuskelen lungene. Den høyre lungen inneholder tre lapper eller seksjoner, og den venstre har to. Den venstre lungen inneholder hjertehakket, som skaper plass til hjertet. Den høyre lungen er plassert rett over leveren.

Lungene har to membraner eller beskyttende lag, en som er brettet over seg selv, og en som ligger på brysthulen. Disse kalles pleura og avgir en liten mengde væske som fungerer som et smøremiddel. På grunn av dette jobber lungene for å bevege seg jevnt i brystveggen, og lungene utvider seg.

Ved innånding (innpust) beveger mellomgulvsmuskelen seg nedover mot magen, og ribbeinsmusklene beveger seg oppover og utover. Resultatet er at brysthulen blir større og trekker oksygenrik luft gjennom nesen eller munnen (munnhulen) og ned i lungene.

Ved utpust trekker mellomgulvet seg sammen i motsatt retning, og brystveggmuskulaturen slappes av. Den blir da mindre, og luften beveger seg og presses ut.

Vanlige tilstander i luftveiene

Det finnes to kategorier av tilstander i luftveiene:

• akutte
• kroniske

Kroniske luftveissykdommer påvirker luftveiene og andre deler av luftveiene, inkludert lungene, i lange perioder. De vanligste kroniske luftveissykdommene er blant annet

• Astma
• kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
• lungekreft
• cystisk fibrose
• søvnapné

To av de viktigste risikofaktorene for kroniske luftveissykdommer er tobakksrøyk, eksponering for passiv røyking og luftkvalitet. De som røyker selv, øker risikoen for å utvikle lungekreft, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma.

Astma

Astma rammer en stor andel barn og voksne over hele verden. Symptomene er kortpustethet, tetthet i brystet og tungpustethet. Astmaanfall kan oppstå etter trening, eksponering for allergener, virale luftveisinfeksjoner, irriterende røyk eller gasser.

Symptomene skyldes en betennelse i luftveiene og en innsnevring av disse. I mer ekstreme tilfeller av astma kan det være nødvendig med en astmainhalator. Den virker ved å slappe av musklene i luftveiene inn til lungene, noe som gjør det lettere å puste.

Søvnapné

Søvnapné er en lidelse som fører til at pusten stopper opp flere ganger mens du sover. Pustepausene varer i 10 til 30 sekunder og kan forekomme mange ganger i løpet av natten.

Det finnes tre typer søvnapné:

• obstruktiv
• sentral
• blandet

Obstruktiv søvnapné er den vanligste, og skyldes blokkerte øvre luftveier under søvn. Blokkering oppstår ofte fordi bløtvevet bak i halsen kollapser og lukker seg under søvn.

Andre ting kan også blokkere luftveiene, for eksempel avslappede halsmuskler, trange luftveier, en stor tunge eller ekstra fettvev i halsen.

Søvnapné kan også forårsake symptomer som

• søvnighet på dagtid
• høylytt snorking
• gisping
• kvelning under søvn
• humørsvingninger
• dårlig konsentrasjon

Livsstilsendringer kan gjøres for å redusere symptomene. Det finnes imidlertid også andre behandlingsmetoder. Kontinuerlig positivt luftveistrykk eller CPAP-maskin innebærer at man bruker en spesiell maske for å holde halsen åpen, stoppe snorking og forhindre pustepauser.

KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er når luftveiene i lungene blir betente og fortykkede. Det omtales ofte også som kronisk bronkitt eller emfysem. Ved KOLS påvirkes vevet der oksygenutvekslingen skjer.

Luftstrømmen av oksygen inn og ut av lungene reduseres. Det gjør det vanskeligere å fjerne karbondioksid som avfallsgass ut i atmosfæren.

For dem som lever med kols, kan de fysiske utfordringene som følger med sykdommen, påvirke humøret og den følelsesmessige helsen. Angst og depresjon er vanlig i denne pasientgruppen, selv om de ofte ikke blir gjenkjent og ikke blir behandlet.

Pustebesvær kan forårsake angst og utløse panikkanfall. Angst utløser fysiologisk sett økt ventilasjon eller raskere pust, noe som kan forverre pustebesværet.

Forskning viser at behandling av angst og depresjon kan føre til at pasientene i større grad klarer å følge KOLS-behandlingen, forbedre den fysiske helsen og redusere de medisinske kostnadene.

Diagnostisering av luftveissykdommer

Spirometri er den vanligste testen for lungefunksjon. Spirometri måler hvor mye luft som kan pustes inn og ut av lungene, og hvor raskt luften kan blåses ut.

Lungeterapeuter og annet helsepersonell undersøker lungevolum og lungekapasitet for å kartlegge luftveiene. Disse refererer til luftvolumet i lungene i ulike faser av respirasjonssyklusen.

Luftforurensning og luftveissykdommer

Verdens helseorganisasjon (WHO) har identifisert luftforurensning som et betydelig problem for menneskers helse. Data viser at mesteparten av verdens befolkning (99 %) puster inn luft som overskrider WHOs retningslinjer. Lav- og mellominntektsland er mer utsatt for skadelige stoffer som karbondioksid.

Luftforurensning, enten det er innendørs eller utendørs, kan forårsake helseproblemer, spesielt for dem som har lungesykdommer. Luftforurensning kan irritere, betente og ødelegge lungevev. Det er mulig å gjøre dette selv ved lave nivåer.

Barn, eldre og personer med kroniske sykdommer har høyere risiko for å bli syke av luftforurensning.

Lokale luftkvalitetsindekser er lett tilgjengelige i vær-apper på telefonen. Når luftforurensningen utendørs er høy, er det best å holde seg innendørs. Høye nivåer av karbondioksid i atmosfæren kan bidra til dette problemet.

Grunnleggende om pustearbeid for luftveiene

Pustearbeid innebærer dyp pusting fra mellomgulvet eller magen, noe som bidrar til å fremme avspenning.

Vitenskapen bak pustearbeid involverer det autonome nervesystemet, som består av to deler.

Det sympatiske nervesystemet er kamp- eller fluktresponsen.

Det parasympatiske nervesystemet er hvile- og fordøyelsesresponsen. Pustearbeid motvirker det sympatiske ved å aktivere den parasympatiske delen. Det kan for eksempel føre til bronkodilatasjon ved at bronkiene slapper av.

De potensielle fordelene med pustearbeid har blitt grundig undersøkt og sies å

• redusere stress

• lindre posttraumatisk stresslidelse

• forbedre astmasymptomer

• redusere høyt blodtrykk

Ressurser

Kroniske luftveissykdommer - Canada.ca

Å leve med KOLS | American Lung Association

KOLS og emosjonell helse | American Lung Association

Aorta anatomi | Clevelandclinic.org

Luftforurensning

Nasjonalt institutt for hjerte-, lunge- og blodforskning (NHLBI)

Åndedrettssystemet: Åndedrettsfunksjoner - LabXchange

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.