Placebo

Lær mer om placebobegrepet og placeboeffektens kraft, og forstå at placeboeffekten handler om mer enn positiv tenkning.

De viktigste poengene

• Definisjon: Placeboeffekten oppstår når et placebomedisin, for eksempel placebopiller, fører til forbedringer som ligner på et aktivt legemiddel, på grunn av troen snarere enn selve behandlingen.
• Bruksområder: Brukes ofte i randomiserte kontrollerte studier og placebokontrollerte studier for å teste effekten av nye behandlinger.
• Mekanisme: Placebo-responser er drevet av psykologiske faktorer som forventning og betinging.
• Etiske overveielser: Bruk av placebogrupper i klinisk praksis reiser etiske problemstillinger, særlig når de sammenlignes med et ekte legemiddel.
• Virkning: Placeboforskning viser signifikante effekter på pasientutfall, noe som påvirker studieresultatene.
• Potensielle bruksområder: Undersøke hvordan placebo kan forbedre behandlingsresultatene uten å lure pasientene.

Hva er placebo?

Ifølge American Society of Pain Management er placebo en behandling eller substans som ser ut som en faktisk medisinsk behandling, men som ikke har noen terapeutisk effekt. Placebo kan være i:

• sprøyter
• Piller
• Scheinoperasjoner
• Inerte injeksjoner
• Andre prosedyrer

Placebo kan påvirke hvordan pasienter ser på og oppfatter helsetilstanden sin, og oppmuntre kroppen til å lindre symptomer og oppleve smertelindring, men påvirker ikke selve sykdommen eller tilstanden.

Placebo brukes i medisinsk forskning for å hjelpe forskere med å forstå effekten av nye legemidler eller behandlinger på spesifikke tilstander.

Placebo-respons

Placebo-intervensjoner varierer basert på type og styrke. De kan for eksempel være i mange former, som en injeksjon eller en sukkerpille. I kliniske studier brukes disse ofte som kontroll for behandlingen som undersøkes.

Kliniske studier

I kliniske studier og legemiddelforskning ligner placebo på en aktiv behandling eller medisinering for å fungere som en kontroll. Dette forhindrer at personen som får placebo, vet om han eller hun får den inaktive eller aktive behandlingen eller medisinen, og dette gjøres med personens samtykke.

Formålet med randomiserte kontrollerte studier er å minimere skjevheter, ettersom enkeltpersoner kan ha forventninger om effekten av et bestemt legemiddel eller en bestemt behandling, noe som kan påvirke deres respons på behandlingen eller substansen.

Endringer i placebogruppene eller en målt respons hos forsøkspersonene i kontrollgruppen i en randomisert kontrollert studie kalles derfor placeboresponsen.

Hva er placeboeffekten?

Forskjellen mellom ingen behandling og placeboresponsen kalles placeboeffekten.

Placeboeffekten er et terapeutisk resultat som personer opplever av en inaktiv eller inert behandling.

Placeboeffekten ble mer vanlig på 1900-tallet og stammer fra en innflytelsesrik studie fra 1955 som fremhevet den kliniske betydningen av placeboeffekten.

Placeboeffekter kan omfatte pasienter som rapporterer om forbedrede utfall som kvalme og kroniske smerter.

Det er vanskelig å måle placeboeffekten selv i de best gjennomførte kliniske studiene, fordi pasientenes opplevelser er subjektive, og det er ikke sikkert at det er noen synlige forbedringer i objektive målinger.

I søvnløshetsstudier kan pasientene for eksempel rapportere at de sover bedre, men det er ikke sikkert at det finnes målinger på skalaer for innsovningstid.

Hvordan placeboeffekten virker

• Psykologisk effekt: Placeboeffekten beskriver en behandlings fysiske eller psykologiske effekt på et individ. Den nøyaktige mekanismen som placebo virker på, er ennå ikke helt forstått.
• Nevrotransmittere: Forskning hevder at dette konseptet innebærer nevrobiologiske reaksjoner med økt frigjøring av nevrotransmittere som gir en god følelse, inkludert dopamin og endorfiner.
• Hjerneaktivitet: Andre kobler det til høyere aktivitet i områder av hjernen som er forbundet med selvbevissthet, humør og emosjonell bevissthet.
• Psykologiske teorier: Vanlige psykologiske teorier for å forklare placeboeffekter inkluderer klassisk betinging, forventningsteori, placebo-analgesi og hjerne/kropp-forbindelse.

Forventningsteori og klassisk betinging

Placeboeffekten oppstår i individets forutinntatte forestillinger og forventninger om virkningen av en bestemt behandling på sykdommen eller tilstanden.

Hvis personen forventer at stoffet eller pillen vil ha en effekt, er det en mulighet for at kjemiske endringer i kroppen kan gi lignende effekter som medisineringen.

Responsen på placebo kan være negativ eller positiv. En persons symptomer kan bli bedre, noe som er den positive effekten, eller de kan oppleve en noceboeffekt.

Noceboeffekten oppstår når de negative forestillingene om placebobehandlingen går i oppfyllelse, og de opplever negative effekter.

Utfallet av placeboeffekten er vanligvis korrelert med personens forventninger til behandlingen. Hvis personen forventer en negativ effekt, vil dette sannsynligvis bli utfallet, og vice versa.

På samme måte kan klassisk betinging også forklare placeboeffekten, der den faktiske stimulusen og placebo brukes samtidig inntil placebo er knyttet til effekten av den faktiske stimulusen.

Klassisk betinging har en mer langvarig effekt enn teorien om forventet levetid fordi den påvirker individer i de tidlige stadiene av informasjonsbearbeidingen.

Placebo-analgesi

Funksjonelle avbildningsstudier og aktivering i hjerneregioner viser aktivitet i amygdala, nucleus accumbens, prefrontale, orbitofrontale og insulære hjernebarker og ryggmargen når de utsettes for placebo-analgetika.

Placebo-analgesi påvirkes av frigjøringen av endogene opioider i hjernen.

Top-down-prosesser og dopaminerge baner medierer placeboeffekten ettersom aktivering av opioider endrer prosesser i den nedre delen av hjernen.

Etiske betenkeligheter knyttet til bruk av placebo

Det er ofte etiske betenkeligheter knyttet til bruk av placebobehandlinger i medisinsk praksis og forskningsstudier. Personer kan oppleve smertelindring og andre fordeler når de vet at de tar placebo. Metoden har imidlertid sine begrensninger og innebærer et ubevisst bedrag.

En av de etiske problemstillingene er placebo i kliniske studier. Placebo har lenge vært brukt i kliniske studier for å teste ut legemidler, noe som gjør dem til en viktig del av forskningen på nye terapier og behandlinger.

Dobbeltblindede studier gjennomføres der forsøkspersonene må vite om de får den faktiske behandlingen eller placebo for å minimere skjevheter i resultatene. Det er her det stilles spørsmål ved informert samtykke til placebo. Før man deltar i forskningsstudier, blir man vanligvis informert om at man kan få en placebopille i stedet for den virkelige behandlingen.

Bruk av placeboeffekten

Placeboeffekten er tydelig ved behandling av smerterelaterte tilstander og for kontinuerlige og subjektive mål basert på en gjennomgang fra Cochrane Collaboration.

Den brukes i mange kliniske studier for å få objektive og objektive data om effekten av visse medisinske behandlinger.

Depresjon

Data fra metaanalyser viser at placebo stod for responsen på antidepressiva i 82 % av studiene på depresjon.

Antidepressiva erstattes ofte av placebo i form av sukkerpiller, slik at forskerne kan gjennomføre randomiserte studier. En gjennomgang av primærstudier viser at placebo antidepressiva var effektive.

Smerte

Studier hevder at placebo kan endre en persons oppfatning av smerte og resultere i en omfortolkning av smerteopplevelsen. Placebo-analgesi refererer til placeboens evne til å redusere smerte. Disse kan ofte føre til en fysisk effekt i form av redusert smerteopplevelse.

Omfanget av placebo-analgesi måles vanligvis ved å gjennomføre både skjulte og åpne studier, der noen deltakere blir informert om hvilket smertestillende middel de får (åpent), og andre får smertestillende middel uten å vite det (skjult).

Analgetika er ofte mer effektive i åpne placebostudier.

Lærdom

Nåværende og fremtidig forskning fokuserer på å utforske placeboeffektens effektivitet og hvordan den kan utnyttes på en fordelaktig måte, i stedet for å minimere eller avfeie placeboeffekten.

Noen studier viser at placebo har fungert i flere situasjoner, særlig når man tester ut nye behandlinger og bruker dem sammen med konvensjonelle medisinske behandlinger og terapier.

Det er mange faktorer som bidrar til placeboeffekten og resultatet av en inaktiv substans på en reell sykdom eller tilstand.

En persons forventninger og oppfatninger av behandlingen vil uunngåelig avgjøre det faktiske utfallet av den falske behandlingen. Dette blir ofte en realitet hvis en person forventer et positivt resultat og en effektiv behandling.

På den annen side vil en person som er skeptisk og frykter et negativt utfall eller bivirkninger, nesten alltid oppleve dette.

Ofte stilte spørsmål om placebo

Hva er et eksempel på placebobehandling?

Placeboeffekten brukes ofte i medisinske studier og forskningsforsøk for å fastslå effekten av den faktiske behandlingen. Placebo i seg selv har også blitt grundig undersøkt for å avgjøre hvor nøyaktig resultatet er.

De forekommer ofte i form av sukkerpiller, falske injeksjoner og andre falske behandlinger. Placeboeffekten forekommer imidlertid ikke bare innen medisin. Den finnes også i mange dagligdagse hendelser.

Noen hevder for eksempel at en fotgjengerfeltknapp har en placeboeffekt som gir folk inntrykk av at de ikke venter så lenge. Uansett om dette er sant eller ikke, er det et perfekt eksempel på hjernens evne til å konstruere sin egen sannhet.

Er placeboeffekten reell?

Mange studier har påvist placeboeffektens effektivitet og legitimitet. Mange av disse har bevist med objektive bevis at placeboeffekten er en reell biologisk respons.

Med de rette forventningene til en behandling kan hjernen lures til å oppnå positive eller negative resultater.

Referanser

Placebo: Kraften i placeboeffekten

Placeboeffekten - Better Health Channel

Placeboeffektens kraft - Harvard Health

Placebo | Psychology Today

Placebo - Wikipedia

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.