Lær om begrepet nevrodiversitet, typer nevrodiversitetslidelser og hvordan nevrodiversitetsbevegelsen utfordrer tradisjonelle måter å tenke på.
Det viktigste å ta med seg
- Definisjon: Nevrodiversitetsparadigmet anerkjenner naturlige variasjoner i hjernens funksjon, inkludert tilstander som autisme, utviklingsmessige koordinasjonsforstyrrelser og sensoriske prosesseringsforstyrrelser.
- Styrker: Personer med nevrodiversitet, for eksempel autistiske trekk, har ofte unike styrker som kreativitet og problemløsning.
- Utfordringer: Disse personene kan møte vanskeligheter i miljøer som ikke er tilpasset nevrodiverse behov.
- Inkludering: Inkluderende praksis er avgjørende for å støtte nevromangfoldet i samfunnet.
- Bevissthet: Økt bevissthet reduserer stigmaet rundt psykiske lidelser og nevrodiversitet.
- Effekt: Å omfavne nevromangfold beriker perspektiver og fremmer innovasjon.
Definisjon av nevromangfold
Nevromangfold er et begrep som beskriver ideen om at menneskers hjerner utvikler seg og fungerer forskjellig, og at de samhandler og opplever verden på ulike måter. Mangfoldet i utviklingen av menneskehjernen resulterer i forskjeller i kognisjon, læring og atferd. Omtrent én av fem personer er nevrodiverse, noe som betyr at hjernen deres fungerer annerledes enn det som anses som standard eller typisk.
Ifølge National Symposium on Neurodiversity kombinerer nevrodiversitet trekk som anses som utfordringer og styrker. Selv om nevrodiversitet er et ikke-medisinsk begrep, kan det brukes om mennesker med medisinske tilstander og lærevansker.
Men hjerneforskjellene ved disse tilstandene kommer med mangler og kan ses på som individuelle styrker eller fortrinn.
Nevromangfoldets historie
Den australske sosiologen Judy Singer lanserte begrepet nevrodiversitet i 1998 for å anerkjenne hjernens unike utvikling og fremme likestilling. Singer satte menneskelig kognitiv variasjon i sammenheng med biologisk mangfold.
I sin hovedoppgave i sosiologi diskuterte Singer at det er klare forskjeller i hjernen til ulike individer, selv eneggede tvillinger, og at det derfor ikke finnes noen universell definisjon av menneskehjernens normale evner.
Noen forfattere trekker også frem det tidligere arbeidet til Jim Sinclair, en talsmann for autister som har fremmet begrepet nevromangfold. Han var den viktigste organisatoren av det internasjonale autismesamfunnet på nettet. I talen "Don't mourn for us" fra 1993 understreket Sinclair at autisme ikke er en nevroutviklingsforstyrrelse, men en måte å være på.
Nevromangfoldsbevegelsen
Bevegelsen for sosial rettferdighet eller nevrodiversitetsbevegelsen ble startet av den australske sosiologen Judy Singer. Bevegelsen oppsto på 1990-tallet da Singer så nevromangfold i sammenheng med politikken for minoritetsgrupper.
Bevegelsen sprang ut av autismebevegelsen og utfordret ideen om at tilstander som kategoriseres eller betegnes som nevroutviklingsforstyrrelser, i seg selv er patologiske.
Målene til nevromangfoldsbevegelsen
Nevromangfoldsbevegelsens primære mål var å omfavne nevrologiske forskjeller hos mennesker og øke graden av inkludering og aksept av nevromangfold. Bevegelsen oppmuntret mennesker med annerledes fungerende hjerner og feiret nevromangfoldet.
Personer med autisme var en viktig del av bevegelsen. Gjennom sosiale medier og nettbaserte plattformer kunne mange mennesker med autisme komme i kontakt med hverandre, kommunisere og danne et kollektiv for å forsvare seg selv.
Singer hadde selv autisme, og hun så på nevrodiversitet som en bevegelse for sosial rettferdighet, som fremmet likestilling for det hun beskrev som "nevrologiske minoriteter", det vil si personer hvis hjerne fungerer på en atypisk måte.
Disse personene inkluderer personer med autismespekterforstyrrelser, ADHD og lærevansker. Hun understreket at disse forskjellene ikke bør ses på som mangler, men snarere som fordeler og verdifulle variasjoner i hjernearbeidet som bør verdsettes.
Fokus for nevromangfoldsbevegelsen var å fremheve fordelene og styrkene som er forbundet med nevromangfold. Den bygget på den sosiale modellen for funksjonshemming, der funksjonshemming skyldes institusjonelle, systemiske eller samfunnsmessige barrierer snarere enn iboende mangler hos den enkelte.
Basert på den sosiale modellen for funksjonshemming kan funksjonsnedsettelser hos barn med ADHD, autisme og lærevansker skyldes miljømessige barrierer - for eksempel et høylytt, lyst klasserom eller en rigid skoleplan. De undergraves også av stigmatisering og sosial ekskludering som skyldes misforståelser av nevrotypiske mennesker.
Derfor har aktivister i og utenfor autismemiljøet oppfordret til endringer i omgivelsene - inkludert klasserom, arbeidsplasser, lokalsamfunn og helseinstitusjoner - for å gjøre disse miljøene mer åpne og imøtekommende overfor personer med ulikheter.
Eksempler på nevromangfold
Nevrodiversitet er ikke et medisinsk begrep, så personer med nevrodiversitet viser ikke de samme tegnene og symptomene. Hjernen kan være skrudd sammen på uendelig mange måter. Diagnoser gjør det mulig å kommunisere og henvise til spesifikke tegn og symptomer som normalt opptrer sammen.
Det finnes ulike eksempler på nevrodiversitet. De vanligste tilstandene blant personer som er eksempler på nevrodiversitet, er blant annet
- Downs syndrom
- Autismespekterforstyrrelser
- ADHD
- Obsessiv-kompulsiv lidelse
- Dysleksi
- Bipolar lidelse.
Andre eksempler på nevrodiversitet er dyskalkuli, dysgrafi, utviklingshemming, lærevansker, sensoriske prosesseringsforstyrrelser, sosial angst, Prader-Willis syndrom (PWS) og Tourettes syndrom.
De vanligste formene for nevrodiversitet
Dysleksi
Dysleksi er den vanligste formen for nevrodiversitet blant voksne, og ca. 10 % av alle voksne har diagnosen. Den nest vanligste formen er ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), og ca. 4-5 % av befolkningen har ADHD. Den tredje vanligste formen for nevrodiversitet er autismespekterforstyrrelser (ASD), der ca. 1-2 % av befolkningen har ASD.
Til sammen utgjør dysleksi, ADHD og ASD ca. 70 % av alle diagnoser innen nevroutviklingsforstyrrelser.
ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder)
ADHD, som er et vanlig eksempel på nevrodiversitet, omfatter et bredt spekter av symptomer og opplevelser. På grunn av forskjeller i hjernens funksjon kan personer vise symptomer hele tiden, av og til eller sjelden.
I de fleste tilfeller krever ikke hjerneforskjellene tilrettelegging. Arbeidsgivere og professorer kan imidlertid ha behov for å tilpasse kommunikasjonen med personer med ADHD. Proaktiv kommunikasjon, endrede arbeids- og timeplaner og tilpassede strategier for prestasjonsevaluering kan hjelpe disse personene med å optimalisere evnene sine.
Lærevansker
Lærevansker, et annet eksempel på nevrodiversitet, er kognitive funksjonsnedsettelser som påvirker evnen til å huske og bearbeide informasjon. Barn med lærevansker ser ikke ut til å ha en funksjonshemming og kan bli oversett i skolesammenheng.
Problemet kan bli forsterket hvis elever med lærevansker utmerker seg i andre fag, fordi lærerne kan stemple barna som ufokuserte eller late. Elever med lærevansker kan slite på noen områder og trives på andre.
Vanlige lærevansker er dyskalkuli, dysleksi og dysgrafi. Det er imidlertid viktig å forstå at dette ikke er det samme som utviklingshemming, og at lærevansker ikke er ensbetydende med intelligens under gjennomsnittet.
Den eksakte årsaken til disse tilstandene er ukjent, men forskning viser at genetiske faktorer spiller en viktig rolle når det gjelder lærevansker og hvorfor hjernen deres fungerer annerledes.
Nevromangfold som identitet
Identitetsoppfatninger er komplekse. Mennesker har flere ulike identiteter som kommer til uttrykk i ulike miljøer og omgivelser.
Mange stiller spørsmål ved om nevrodiversitet, som bipolar lidelse, autisme, dysleksi og dyspraksi, er en del av den enkeltes identitet. Identitet er både en biologisk og sosial konstruksjon.
Språket er spesielt viktig når det gjelder hvordan den enkelte ønsker å beskrive seg selv. Mens funksjonshemmedes forkjempere tar til orde for et språk som setter personen i sentrum, kan et språk som setter identiteten i sentrum, endre synet på nevromangfold som identitet.
Nevromangfold har utviklet seg fra å fokusere på personer med kliniske eller formelle diagnoser som ADHD, autisme eller lærevansker til å omfatte en bredere gruppe.
Til å begynne med ble begrepet bare brukt for å beskrive borderline-personer med en klinisk diagnose og symptomer nær den kliniske terskelen for en diagnose. I nyere tid omfatter nevrodiversitet personer som selv identifiserer seg som nevrodiverse og føler at de behandler og tenker utenfor boksen.
Ungdom og mange andre blir stadig mer komfortable med å identifisere seg som nevrodiverse og akseptere virkeligheten. For tenåringer og ungdommer som sliter sosialt, kan det å identifisere seg som nevrodivers gjøre det mulig å finne mening i følelser og opplevelser.
Begrepet kan gi en hjernebasert forklaring til personer som strever med å forstå forskjellene sine. Det kan også bidra til å skape en følelse av tilhørighet og fellesskap med andre som er nevrodiverse.
Ungdom og unge voksne diagnostiserer seg nå med tilstander som faller inn under definisjonen av nevrodiversitet for å få bekreftet sine egne erfaringer. Barna viser større vilje til å la seg utrede for tilstandene sine.
Nevrodiversitet og autismespekterforstyrrelser (ASD)
Ifølge en fersk rapport fra The Interagency Autism Coordinating Committee har ett av 68 barn fått diagnosen ASD. En vanlig oppfatning av personer med autismespekteret er at de har atferdsproblemer og mangler sosiale ferdigheter, men dette stemmer ikke alltid.
Personer kan oppføre seg annerledes bare i visse situasjoner og ikke være sosialt utfordret. Disse forskjellene kan føre til misforståelser mellom ikke-autistiske og autistiske personer og potensielt stressende omstendigheter.
Mange personer med autisme viser eksepsjonelle kognitive evner, intelligens og mønstergjenkjenning. Hyperleksi, evnen til å lese eksepsjonelt godt og tidlig, er også korrelert med ASD.
ASD er knyttet til forskjeller i læring, kommunikasjon og atferd, og tegnene på ASD kan variere fra person til person. Personer med ASD har ulike styrker, behov, evner og utfordringer.
Noen personer med autisme utmerker seg for eksempel med verbal kommunikasjon, har en IQ over gjennomsnittet og lever selvstendig.
Andre kan derimot være ute av stand til å kommunisere følelser og sliter med skadelig atferd som påvirker deres velvære, er avhengige av andre, har problemer med å navigere i gruppemiljøer og sosiale relasjoner, og har samtidig utfordringer med sensorisk prosessering.
Språket er også viktig for autister. Mens mange funksjonshemmedes interesseorganisasjoner foretrekker et språk som tar utgangspunkt i personen, som i "personer med autisme", viser forskning at autistsamfunnet foretrekker et språk som tar utgangspunkt i identiteten, som i "autistisk person".
Utfordringer for personer innenfor autismespekteret
Utfordringene autistiske personer opplever, kan skyldes sosiale barrierer og samfunnsnormer som fører til sosial ulikhet og ekskludering. Medisinsk intervensjon kan være viktig for autister, og en formell diagnose kan også bidra til å forbedre tilgangen til medisinske og sosiale tjenester.
I tillegg til en klinisk diagnose er det avgjørende for voksne autister å redusere sosiale og miljømessige barrierer og stigma. Studier viser at mer enn 80 % av voksne autister på verdensbasis er arbeidsledige. Organisasjoner må ta tak i stigmaet og barrierene som hindrer autister i å få jobb.
Nevromangfold på arbeidsplassen
Innsats for å inkludere økt nevromangfold kan forbedre arbeidsplassen. Personer med nevromangfold, for eksempel autister, kan bidra med sine perspektiver, talenter og ferdigheter for å styrke organisasjonens prestasjoner og produktivitet.
Forskning har vist at et team med nevrodiversitet på arbeidsplassen resulterer i høyere produktivitet. En studie viste at autistiske medarbeidere etter seks måneders arbeid i et enkelt område i banken tok opp arbeidet til personer som brukte tre år på å komme i gang, i tillegg til at de var 50 % mer produktive.
Noen av de ferdighetene og talentene som nevrodiverse personer har, og som kan komme organisasjoner til gode, er kreativitet, innovasjon, nøyaktighet og evne til å oppdage feil, utholdenhet og pålitelighet, unike problemløsningsmetoder og evnen til å utmerke seg i arbeid som er repetitivt eller rutinepreget.
Å innføre programmer for å øke nevromangfoldet på arbeidsplassen og ansette flere personer med nevromangfold innebærer blant annet å finne alternative måter å vurdere kandidater på, å samarbeide med lokale etater, ideelle organisasjoner og tjenesteleverandører, og å innføre opplærings- og mentorprogrammer for personer med nevromangfold som kan bidra til å fremme inkludering på arbeidsplassen.
Derfor er det viktig å verdsette autistiske personers sterke sider, som også kan hjelpe dem med å forbedre selvtilliten, selvfølelsen, de sosiale ferdighetene og livskompetansen.
Enkeltpersoner er nevrodiverse
Nevrodiversitet kan brukes for å beskrive en rekke nevrologiske tilstander som endrer måten mennesker tenker på og samhandler med omgivelsene på. Selv om begrepet omfatter utviklingsforstyrrelser, lærevansker, nevrologiske tilstander og ADHD, er ingen hjerner like. Derfor gjelder nevromangfold for alle individer i samfunnet.
Nevromangfold er ikke det samme som en funksjonshemming. Det er synet på at hjerneforskjeller er normale. Selv om noen elever eller personer med nevrodiversitet kan ha behov for tilrettelegging på jobb eller skole, har de individuelle styrker, blant annet kreativitet og evne til å tenke utenfor boksen.
Nevrodiversitet og forskjeller i den menneskelige hjernen har eksistert i verden i lang tid, og disse forskjellene har formet verden slik den er i dag. Det er vårt ansvar overfor fremtidige generasjoner å fortsette å fremme og bygge opp utdanning, aksept og feiring av mangfold.
Samfunnet kan hjelpe enkeltmennesker med å realisere sitt potensial uten stigmatisering og fordommer knyttet til deres ulikheter. Ved å forstå hva nevromangfold er og hvilke typer nevromangfold det finnes, og ved å oppmuntre venner, kolleger, familiemedlemmer og samfunnet for øvrig til å lære seg mer om dette, kan vi skape et inkluderende og blomstrende miljø for alle.
Respektfullt språk og kunnskap om nevrodiversitet er også viktig for klinikere som skal vurdere den fysiske og psykiske helsen til personer med nevroutviklingsmessige forskjeller.
Å omfavne og se på nevroutviklingsmessige forskjeller som autisme, ADHD og lærevansker som styrker i stedet for å legge vekt på mangler og utfordringer, er den underliggende ideen bak nevromangfoldet.
Referanser
Hva er nevrodiversitet?-Harvard Health.
Hva er nevrodiversitet? | Forstått
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
