Ifølge American Migraine Foundation er migrene den syvende mest invalidiserende lidelsen blant alle sykdommer. Anslagsvis 10 % av alle mennesker på verdensbasis opplever migrene.
Nøkkelinformasjon
- Definisjon: Migrene er sterke, dunkende smerter i hodet, ofte ledsaget av kvalme og lys- og lydfølsomhet.
- Migrenelidelse: Involverer ulike faser og typer, inkludert episodisk, kronisk, vestibulær, abdominal og retinal migrene.
- Risikofaktorer: Alder (20-50 år), kjønn (vanligere hos kvinner) og genetikk påvirker migrene.
- Årsaker: Kobles til unormal hjerneaktivitet som påvirker nervesignaler og blodkar.
- Behandling og forebygging: Medisiner, livsstilsendringer, stressmestring og pediatriske teknikker for forebygging av migrene.
- Symptomer: Omfatter migrenehodepine, kvalme, oppkast og følsomhet for lys og lyd.
Hva er migrene?
Migrene er en av mange hodepinesykdommer som kan forårsake sterke, dunkende smerter eller en pulserende følelse på én eller begge sider av hodet. International Headache Society definerer migrene ut fra antall anfall og smertefrekvens (minst fem migreneanfall som varer mellom 4-72 timer ubehandlet).
Vanlige symptomer forbundet med migrene inkluderer oppkast, kvalme og økt følsomhet for lys og lyd. Andre symptomer kan være talevansker, aurasymptomer, matlyst eller manglende appetitt. Personer som opplever migrene med aura, kan ha auraer som viser seg som blinkende lys før eller etter migrenen. Migrene med aura er også kjent som klassisk migrene, der det er advarselstegn før migrenen inntreffer.
Den vanligste migrenen er migrene uten aura. Noen opplever også migrene i nakken, der den kan forveksles med en muskel- eller leddgiktspasme, eller i ansiktet, der den kan forveksles med bihulehodepine. Migrenehodepinen kan også være kombinert med bihulelignende symptomer, inkludert trykk i ansiktet, rennende øyne og tett nese. Hos noen pasienter kan migrenen være alvorlig og langvarig, noe som kan påvirke hverdagslige aktiviteter.
Risikofaktorer for migrene
Vanlige risikofaktorer for migrene er alder, kjønn og sykdomshistorie. Migrene kan oppstå når som helst i livet, men rammer oftest personer i alderen 20-50 år. Hodepinen kan nå sitt høydepunkt i 30-årene, og alvorlighetsgraden avtar etter hvert som man blir eldre. Kjønn spiller også en rolle, og kvinner har tre ganger så høy risiko for å oppleve migrene som menn. Gener bidrar til forekomsten av migrene; det er mye mer sannsynlig at en person får migrene hvis en eller begge foreldrene har migrene.
Årsaker til migrene
Selv om de eksakte årsakene til at migrene oppstår ikke er kjent, kan miljømessige, livsstilsmessige og genetiske faktorer spille en rolle. Migrene antas å skyldes unormal hjerneaktivitet som midlertidig påvirker kjemikalier, nervesignaler og blodårer i hjernen. Forskning tyder på at overaktive nerveceller sender signaler til trigeminusnerven, noe som får kroppen til å frigjøre kalsitonin-genrelaterte peptider (C.G.R.P.) og serotonin. C.G.R.P. forårsaker hevelse i hjernens blodårer, noe som resulterer i migrenebetennelse og smerter. Hodepinesmertene på den ene siden av hodet kan forflytte seg til den andre siden av hodet og påvirke hele hodet.
Episodisk og kronisk migrene
Episodisk migrene betyr at man har migrene mindre enn femten dager hver måned. En migrene som forekommer i tre eller flere måneder på rad eller mer enn femten dager per måned, er kronisk. Episodisk migrene kan utvikle seg til kronisk migrene på grunn av utløsende faktorer som overforbruk av koffein eller overdreven bruk av medisiner, inkludert N.S.A.I.D.S., opioider og barbiturater. Smertene blir verre når personen er følsom for lys og lyd. Kronisk migrene kan blant annet gi symptomer som dobbeltsyn, utydelig tale, tap av balanse og svimmelhet.
Typer migrene
Hvordan migrene manifesterer seg hos den enkelte, avhenger av hvilken type migrene det dreier seg om. Vestibulær migrene er for eksempel vanlig hos personer som tidligere har hatt reisesyke. De vanligste symptomene på vestibulær migrene er kvalme og oppkast med eller uten hodepine.
En vanlig type migrene som rammer barn, er abdominal migrene, som forårsaker kvalme og oppkast. Abdominal migrene kjennetegnes av magesmerter og appetittløshet hos barn. Den kan utvikle seg til en klassisk migrenehodepine med tiden. Retinal migrene er en annen type migrene som oppstår på grunn av sammentrekning av blodårene i øyet, noe som fører til redusert blodgjennomstrømning til øyet. Okulær migrene eller retinal migrene innebærer gjentatte anfall av midlertidig eller delvis blindhet eller nedsatt syn på det ene øyet.
Faser av migrene
Prodromalfase
Migreneanfall omfatter mer enn bare tidsrammen for når en person har hodepine. For de fleste forekommer anfallene i tre faser. Omtrent 60 % av alle opplever symptomer i prodromalfasen i begynnelsen av et migreneanfall. Disse subtile tegnene inkluderer humørsvingninger, manglende appetitt, matlyst, forstoppelse, diaré, økt vannlating og hyppig gjesping. Noen personer gjenkjenner imidlertid ikke disse tegnene som indikatorer på et migreneanfall.
Aura-fasen
En tredjedel av alle migreneplagede kan oppleve en aura før eller under et migreneanfall. Aura er reversible og forbigående synsforstyrrelser og nevrologiske symptomer som stammer fra sentralnervesystemet. Symptomene begynner vanligvis gradvis, i løpet av en periode på 5-20 minutter, og varer i mindre enn en time. Migrene med aura kan vise seg som lysglimt, svarte prikker, bølgete linjer, hallusinasjoner eller tunnelsyn. Noen kan oppleve fullstendig tap av synet, nummenhet eller en prikkende følelse på den ene siden av kroppen.
Migrene uten aura er den vanligste formen for migrene, som oppstår uten noen forvarsel. En annen type er migrene med aura uten hodepine, også kjent som stille migrene, der auraen og migrenesymptomene oppstår uten migrenehodepine. Silent migrene, også kjent som acefalgisk migrene, kan gi invalidiserende symptomer med synsforstyrrelser, synstap, endret fargeoppfatning og følsomhet for lys, lyd og lukt.
I anfallsstadiet begynner migrenehodepinen som en kjedelig smerte og utvikler seg til en bankende eller pulserende smerte som oppstår på den ene siden av hodet. Omtrent 80 % av pasientene opplever kvalme og oppkast i forbindelse med migrene. Man kan også bli blek, klam eller ør i hodet. De fleste migrenehodepiner varer i omtrent fire timer, men alvorlige migreneanfall kan vare i mer enn tre dager.
Migrenehodepinefasen
I hodepinefasen kan smerten forflytte seg fra den ene siden av hodet til den andre, og eventuelt påvirke forsiden av hodet. Det kan også føles som om hele hodet er påvirket. Typiske symptomer i denne fasen er lys- og lydfølsomhet, kvalme og oppkast.
Postdrome-fasen
Etter at man har opplevd migrenehodepine, kan den postdromale fasen vare i opptil ett døgn med symptomer som tretthet, smerter i kroppen, muskelsmerter/svakhet, svimmelhet, konsentrasjonsvansker og lys- og lydfølsomhet.
Forskjeller mellom migrene hos barn og voksne
Ifølge American Migraine Foundation er det noen avgjørende forskjeller i hvordan barn opplever migreneanfall. Noen av forskjellene er at de har mindre hyppige migreneanfall og opplever mer bilaterale smerter sammenlignet med unilaterale migreneanfall av kortere varighet. Den bilaterale smerten oppstår på tvers av pannen i motsetning til ensidig på den ene siden av hodet.
Vanlige utløsende faktorer for migrene
Endogene eller eksogene elementer som øker sannsynligheten for et migreneanfall i løpet av kort tid, kalles migreneutløsende faktorer. Noen triggere inkluderer stress og mat og drikke, for eksempel tilsetningsstoffer i mat, lagret ost, alkohol og mononatriumglutamat. Hormonelle endringer er også vanlige migreneutløsende faktorer for kvinner. Mange kvinner merker at migreneanfall oppstår på grunn av svingninger i østrogennivået under svangerskapet eller i overgangsalderen eller menstruasjonssyklusen. Migrene som oppstår tre dager etter menstruasjonssyklusen eller to dager før menstruasjonen starter, kalles menstruasjonsmigrene.
Symptomene kan være migrene uten aura, bankende smerter på den ene siden av hodet, kvalme, oppkast og økt lysømfintlighet. Menstruasjonsmigrene skyldes et fall i østrogennivået og kan utløses av stress, koffein eller at man hopper over måltider. Hormonelle medisiner og prevensjonsmidler som p-piller kan også forverre migrene.
Andre migreneutløsende faktorer kan være å hoppe over måltider, inntak av koffein, dehydrering og plutselige endringer i vær eller sensoriske stimuli. Noen værforandringer som er forbundet med migrene, er høy luftfuktighet, sterk varme, uvær, endringer i barometertrykk og tordenvær.
Selv om værforandringer ikke kan kontrolleres, må den enkelte gjøre det som er gunstig for migrenen. Sterke lukter som røyk, parfyme og malingstynner kan også utløse migrene hos enkelte. For å forebygge migrene er det avgjørende å identifisere og forstå hva som utløser migrene hos den enkelte.
Ikke alle vanlige triggere er til stede hos alle personer, og personer med migrene opplever triggere ulikt. Det kan være mer komplekst å spore triggere, og det må vurderes nøye. Det er viktig for personer som lider av migrene å identifisere og forstå sine triggere.
Hvordan diagnostiseres migrene?
Det finnes ingen standardtester for å diagnostisere migrene. Legen kan imidlertid stille diagnosen ved hjelp av symptomene en person beskriver, eller legen kan spørre personen om familiehistorien. I tillegg kan legen utføre fysiske undersøkelser for å finne årsaken til hodepinen. Legen kan også bestille hjerneavbildningstester, som C.A.T.-skanning og M.R.I. av hjernen, eller blodprøver. Legen kan også be pasienten om å føre en migrenedagbok og identifisere faktorer som kan utløse migrene.
Behandling av migrene
Vanlig migrenebehandling er forebyggende medisinering som tar sikte på å redusere alvorlighetsgraden og hyppigheten av migreneanfall. Legene bruker ulike typer medisiner for å forebygge migrene. Forebyggende behandling omfatter blodtrykksmedisiner som opprinnelig ble utviklet for høyt blodtrykk. Disse forebyggende medisinene omfatter angiotensinreseptorblokkere, betablokkere, kalsiumkanalblokkere, antidepressiva som trisykliske antidepressiva, serotonin-noradrenalin- og antiepileptika samt valproinsyrer.
Helsepersonell anbefaler at personer med migrene tar en eller flere forebyggende medisiner i 2-3 måneder for å evaluere effekten, med mindre de opplever bivirkninger. Forebyggende eller abortive medisiner fokuserer på å lindre hodepinesmertene og hindre at smertene blir alvorlige.
Nyere og dyrere medisiner mot migrene inkluderer antistoffer mot kalsitonin-genrelatert peptid eller deres reseptorer og antagonister. C.G.R.P.-hemmere blokkerer et genrelatert peptid som øker under et migreneanfall, noe som kan bidra til å forebygge migrenehodepine. Forebyggende behandling av kronisk migrene omfatter topiramat og botulinumtoksin type A. Andre medisinske hjelpemidler som kan bidra til å behandle migrene, omfatter ikke-invasiv vagusnervestimulering, ekstern trigeminusnervestimulator og transkraniell magnetstimulering.
Hyppig migrene kan også behandles med fysiske behandlinger som massasje, akupressur, akupunktur, kiropraktikk og kraniosakralterapi, som bidrar til å lette hodepinesymptomene. Det er imidlertid viktig å rådføre seg med legen før man prøver alternative behandlinger. For å finne ut hvilken behandling som er best egnet, er det viktig at personen beskriver hodepinesymptomene, inkludert alvorlighetsgraden og hyppigheten av symptomene.
For kvinner som har migrene i forbindelse med menstruasjonssyklusen og opplever menstruasjonsrelatert migrene, kan hormonbehandling hjelpe mot andre symptomer.
Komplikasjoner ved bruk av smertestillende
Personer som tar smertestillende medisiner for ofte, kan oppleve en alvorlig overdosering av medisiner. Risikoen for overdosering av smertestillende er størst hvis man tar en kombinasjon av koffein, paracetamol og aspirin. Bruk av ibuprofen eller aspirin i mer enn 14 dager og triptaner i mer enn ni dager i måneden kan også utløse hodepine ved overforbruk av medisiner. Overforbruk av medisiner oppstår når medisinen ikke lenger er effektiv til å lindre migrene og forårsaker hodepine. Denne syklusen fortsetter etter hvert som man bruker mer medisin.
Noen migrenemedisiner kan også innsnevre blodårene, og personer med risiko for hjertesykdom eller hjerteinfarkt må derfor rådføre seg med helsepersonell før bruk. Gravide og pasienter med andre komorbide tilstander må også rådføre seg med helsepersonell før de bruker medisinen og vurdere eventuelle bivirkninger.
Hvordan forebygge migrene?
Migreneforebygging innebærer å bruke den naturlige S.E.E.D.S.-metoden. En person kan forebygge migrene ved hjelp av de fem effektive trinnene i S.E.E.D.S., som står for søvnhygiene, regelmessige og sunne måltider, regelmessig mosjon, migrenedagbok og stressmestring.
Søvn
Mangel på søvn eller uregelmessig søvn kan utløse migrene eller migreneanfall. Ifølge American Migraine Foundation er det opptil åtte ganger mer sannsynlig at personer med migrene har søvnproblemer enn andre. Noen måter å forbedre søvnhygienen på er å følge en standard og regelmessig søvnrutine, holde rommet kjølig og mørkt, unngå bruk av elektronikk på soverommet og bruke avslappingsteknikker ved leggetid.
Regelmessige måltider
Å spise regelmessige og sunne måltider kan utgjøre en stor forskjell, spesielt for personer som trigges av sult. Mat med relativt høyt proteininnhold og lite karbohydrater er generelt å foretrekke for personer med migrene for å unngå svingninger i blodsukkeret. Den største utfordringen er å vurdere om visse matvarer er migrene- eller hodepineutløsende, da dette kan variere betydelig fra person til person.
Derfor er det avgjørende å kjenne igjen hvilket kosthold eller hvilke matvarer som utløser hodepine. Noen vanlige strategier som kan tas i bruk, er å innta måltider minst tre ganger om dagen, slutte med eller begrense koffeininntaket og holde seg hydrert ved å drikke 7-8 glass vann daglig.
Trening
Moderat og regelmessig mosjon kan være effektivt for å forebygge migrene. Man må være forsiktig, da anstrengende trening og fysisk aktivitet kan forverre et anfall. Noen av fordelene med trening er bedre generell helse og bedre søvn. Anbefalt trening for personer med migrene er regelmessig aerob trening i minst 30 minutter tre ganger i uken og ca. 30 minutters kondisjonstrening et par ganger i uken.
Velg en øvelse og aktivitet som passer for deg, og begynn med å sette deg mål for hvor lenge og hvor ofte du skal trene, og øk treningsfrekvensen og varigheten gradvis. Denne gradvise prosessen hjelper deg med å unngå anstrengende trening som kan utløse migrene.
Migrenedagbok
Å føre en hodepine-/migrenedagbok er et nyttig verktøy for å holde oversikt over utløsende faktorer, diagnostisering, effekten av medisiner og nåværende behandling, slik at man får en bedre forståelse av lidelsen. Man kan for eksempel bruke flere apper enn en dagbok for å holde oversikt over migrene/hodepinen.
Noen av fordelene med en dagbok er at den kan hjelpe legen med å diagnostisere migrene, vise mønsteret i anfallet, hjelpe den enkelte med å gjenkjenne faresignaler og utløsende faktorer, og vurdere akutt eller forebyggende medisinering. Hold alltid dagboken enkel og registrer grunnleggende informasjon som kan være nyttig for å håndtere og forebygge migrene.
Stressmestring
Stress kan forsterke migrenesymptomene. Derfor må stressmestring være en viktig del av planene for naturlig migreneforebygging og -kontroll. Etabler en daglig rutine som inkluderer avslappende perioder. Avspenningsperiodene bør bestå av avslapningsstrategier. Noen av disse kan være å trekke pusten langsomt og dypt, lytte til myke, avslappende lyder og lys eller fokusere på et beroligende bilde eller en beroligende scene.
Andre anbefalte strategier for å håndtere stress er kognitiv atferdsterapi, biofeedback, pusteteknikker, takknemlighet, guidet meditasjon og mindfulness samt positive mantraer.
Prognose for migrene
Hos noen personer er migrene en risikofaktor for hjerneslag. Personer som røyker, kvinner som har migrene med aura eller tar p-piller, og personer som spiser usunn mat som fører til høyt blodtrykk eller kolesterol, har høyere risiko for hjerneslag.
Profesjonell hjelp
Ring 911 eller oppsøk legevakten når du opplever den verste hodepinen i ditt liv, nevrologiske symptomer som ikke har oppstått tidligere, som balanse-, syns- eller taleproblemer, prikkende fornemmelser, lammelser, svakhet, kramper, eller hvis hodepinen oppstår etter en hodeskade eller kommer plutselig. Hvis du vil lære mer om migrene, kan du se ressurser fra National Headache Foundation, American Headache Society og Migraine Research Foundation.
Ressurser
Hva er migrene? | Hodepine | JAMA
https://www.ingentaconnect.com/content/wk/wco/2022/00000035/00000003/art00016
Migrene: Symptomer, årsaker, diagnose, behandling og forebygging
Migrene - Symptomer og årsaker - Mayo Clinic
Migrene: Symptomer, årsaker, behandling, utløsende faktorer og mer
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
