Lær mer om fenomenet klardrømming, mekanismer, fordeler, risikoer og strategier for å indusere klardrømming, og tren sinnet ditt til å gjenkjenne virkeligheten og det bevisste sinnet mens du er i en klardrømmende tilstand.
Klardrømmer er drømmer der personer er klar over sin bevissthet mens de drømmer i søvne. De vet at hendelsene i drømmene ikke skjer, men drømmen føles likevel virkelig.
Under klardrømming kan man til og med få en viss kontroll over fortellingen, miljøet og personene i drømmen, og senere innser man at det bare var en drøm.
Det er uvanlig å oppleve klardrømmer ofte. Omtrent halvparten av alle mennesker har imidlertid hatt minst én klardrøm.
Paul Tholey, en berømt psykolog, har satt opp syv betingelser som må være oppfylt for at en drøm skal kunne klassifiseres som klar. Disse betingelsene omfatter selvbevissthet om orientering (drømmetilstand), bevissthet om seg selv, hukommelsesfunksjon, beslutningsevne, drømmemiljø, drømmenes mening og fokus.
Forskere har i mange år vært interessert i klardrømmer og har forsøkt å forstå årsakene til og hensikten med klardrømming, og hvordan man kan fremkalle klardrømmer.
Klardrømming forekommer oftest under REM-søvn (rapid eye movement), som kjennetegnes av dyp søvn, større hjerneaktivitet, raskere pust og øyebevegelser.
Man går inn i REM-søvnen omtrent 90 minutter etter at man har sovnet, og den varer vanligvis i omtrent ti minutter. Hver REM-søvnperiode er lengre enn den forrige.
Hyppige klare drømmer er knyttet til økt aktivitet og funksjonell konnektivitet mellom de temporoparietale assosiasjonsområdene og den prefrontale cortex. Studier viser at den fremre prefrontale cortex er større hos personer som drømmer klardrømmer oftere.
Personer opplever også høyere hjertefrekvens og høyere respirasjon under klardrømming enn personer som ikke drømmer klardrømmer.
Studier viser at klardrømming kan ha flere terapeutiske fordeler for enkeltpersoner, blant annet lavere angst, bedre problemløsning, motoriske ferdigheter og kreativitet.
Selv om vitenskapelig forskning fokuserer på angst indusert av mareritt eller PTSD, viser anekdotiske bevis at klardrømmer gjør det mulig for enkeltpersoner å møte og kontrollere situasjonene sine, noe som hjelper dem med å lindre angst.
Mareritt er vanlig, men gjentatte mareritt kan føre til angst og stress hos den enkelte.
Mareritt er forbundet med flere psykiske helseproblemer, inkludert depresjon, søvnforstyrrelser som søvnløshet, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), rusmiddelbruk, medisinering, angst og stress.
Klardrømming har vist seg å hjelpe mot mareritt ved å gi personen mulighet til å kontrollere drømmene sine. Når man vet at drømmen ikke er virkelig, blir det lettere å innse at marerittet ikke er virkelig.
Klardrømming brukes ofte i IRT (imagery rehearsal therapy), der en terapeut hjelper personer med å overvinne angsten knyttet til mareritt ved å be dem forestille seg marerittene på nytt med en behagelig og annerledes historie.
Ved å kombinere IRT med kognitiv atferdsterapi kan man få større kontroll over drømmene sine.
Klare drømmer kan også bidra til fysisk rehabilitering og bedre motoriske ferdigheter. For eksempel kan den fysiske evnen til å utføre motoriske ferdigheter forbedres når man mentalt utfører dem i drømme.
Klardrømmere kan også oppleve flere risikoer/problemer. Blant disse er forvirring, søvnparalyse, REM-søvnatoni og dårligere søvnkvalitet.
Teknikker som bidrar til å fremkalle klare drømmer, inkludert MILD og WBTB, kan vekke personer midt på natten. Søvnforstyrrelser kan gjøre det vanskelig for personer å få tilstrekkelig søvn og hvile, og forstyrre søvnrytmen. Dette kan særlig ramme dem som allerede lider av søvnrelaterte lidelser eller har problemer med å sove.
Søvnforstyrrelser på grunn av klare drømmer kan også føre til at man opplever derealisasjon, det vil si en følelse av at ting og personer i omgivelsene ikke er virkelige.
Livaktige drømmer gjør at man våkner og har vanskeligere for å sovne igjen. Man kan også føle seg uvel hvis man er for fokusert på å drømme klart.
Klardrømming kan også resultere i søvnparalyse, som er følelsen av midlertidig tap av muskelfunksjon når personen sover, men fortsatt er ved bevissthet. Lammelsen kan være kortvarig, men forstyrrende, og søvnproblemer, inkludert uregelmessige søvnrytmer og utilstrekkelig søvn, kan forverre risikoen for søvnparalyse.
Depressive symptomer kan øke hos personer som blir forstyrret og distrahert i søvnen på grunn av de ulike induksjonsteknikkene.
Noe forskning tyder også på at klardrømming kan ha en negativ innvirkning på den enkeltes mentale velvære. Studier viser at personer med mer intense klardrømmer opplever flere symptomer på psykopatologi.
Studier har funnet flere måter å fremkalle klare drømmer på. En enkel metode er å legge merke til uvanlige detaljer i drømmen for å minne seg selv på at den er uvirkelig.
Selv om det er nødvendig med mer forskning for å teste de eksisterende metodene, har forskere funnet noen metoder, blant annet virkelighetstesting, drømmedagbok, medikamenter, apparater, Mnemonic induction of lucid dreams (MILD) og wake back to bed (WBTB).
Realitetstesting eller realitetssjekk er mental trening som øker den enkeltes bevissthet og metakognisjon. En persons metakognisjonsnivå er det samme enten vedkommende er våken eller sover.
Flere realitetssjekker og høyere metakognisjon i våken tilstand fører til høyere metakognisjon under klardrømming. Bevisstheten er økt i den prefrontale cortex, som er viktig for klardrømming og metakognisjon.
Det er flere trinn man kan bruke for å gjennomføre virkelighetssjekker under klardrømmer. For det første må man spørre seg selv om man drømmer, deretter må man sjekke omgivelsene for å bekrefte dette, og til slutt må man legge merke til hvordan man engasjerer seg i omgivelsene og legger merke til bevisstheten sin.
En alarm kan minne deg på å gjennomføre virkelighetssjekker annenhver til tredje time. Det finnes flere vanlige virkelighetssjekker som man kan bruke for å få klare drømmer. Disse inkluderer speil for å sjekke speilbildet, sjekke hendene og pusten (om de er normale) og sjekke hva klokken er.
Det anbefales at man velger én virkelighetssjekk som man kan bruke flere ganger om dagen. Dette vil bidra til å fremkalle klare drømmer ved å trene sinnet til å gjenta de daglige sjekkene i løpet av drømmene.
Å føre en drømmedagbok eller dagbok for å skrive ned og registrere klare drømmer er en nyttig teknikk for å sette i gang klare drømmer.
Når man skriver ned drømmene sine, må man huske hva som skjer i hver drøm. Å skrive ned drømmer kan bidra til å øke den enkeltes bevissthet om drømmene sine, og det kan hjelpe den enkelte til å gjenkjenne drømmetegn.
Hvis man skriver ned drømmene sine så snart man våkner, og hvis man leser drømmedagboken oftere, kan det bidra til at man oftere opplever klare drømmer, og det kan gjøre det lettere å indusere klare drømmer.
WBTB er når personer fortsatt er ved bevissthet når de går inn i REM-søvn. Det finnes flere versjoner av denne teknikken.
Et eksempel på denne teknikken er når man setter alarmen til noen timer etter leggetid, går til sengs som vanlig, holder seg våken i en halvtime når alarmen går (i løpet av denne tiden kan man drive med en rolig aktivitet som lesing) og deretter sovner igjen.
Ved å følge denne strategien kan man fremkalle en klar drøm når man sovner igjen. Man må velge en aktivitet som krever full årvåkenhet når man er våken.
Sjansen for å drømme klart avhenger ikke av typen aktivitet, men snarere av våkenhetsnivået.
MILD-teknikken var den første vitenskapelige metoden som ble utviklet av LaBerge i 1980 for å fremkalle klare drømmer. Den er basert på en atferd som kalles prospektiv hukommelse, som innebærer en persons evne til å aktivere sin klare drømmetilstand og huske fremtidige hendelser.
Andre måter å fremkalle klare drømmer på er ved hjelp av masker eller pannebånd som har lys eller lyder som kan bidra til å fremkalle en klar drømmetilstand.
Å være i en klardrøm kan ofte fremkalle mer angst og fryktfølelse enn nødvendig. Klardrømming kan også føre til utilsiktede avbrudd i søvnen.
Når disse følelsene oppstår, er det nyttig for den enkelte å vite hvordan man kan trekke seg ut av søvnen og den klardrømmen man opplever.
Det finnes flere måter å våkne opp fra en klardrøm på, for eksempel ved å rope på hjelp i selve klardrømmen eller blunke gjentatte ganger. Klardrømmere har vist at dette er effektive og raske måter å våkne opp fra en klardrøm på.
Forskning viser at det å rope i klardrømmer eller å klare å snakke høyt kan fortelle hjernen at det er på tide å våkne.
Å blinke gjentatte ganger er en annen strategi for å hjelpe en person til å forberede sinnet på å våkne opp fra en klar drøm.
Klardrømming er et vanlig fenomen og forekommer hos mange mennesker. Selv om de eksakte fordelene og risikoene ved klardrømming fortsatt er under forskning, viser nåværende forskning på klardrømming at enkeltpersoner kan bruke strategier for å fremkalle klardrømming. Noen vanlige strategier som kan brukes for å fremkalle klare drømmer, er virkelighetstesting, føring av en drømmedagbok, MILD og WBTB.
Hvordan drømme klart | Sleep Foundation
Lucid Dreaming: Teknikker, fordeler og advarsler
Lucid dreaming: Å kontrollere historiene om søvn
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.