Det endokrine systemet

Det endokrine systemet er avgjørende for å opprettholde balanse og harmoni i kroppen. Det består av kjertler som produserer og frigjør hormoner, som er kjemiske budbringere som koordinerer ulike kroppsfunksjoner. Hormonene påvirker stoffskiftet, vekst, utvikling, reproduksjon, humør, søvn og blodtrykk.

Viktige poenger

• Definisjon: Det endokrine systemet består av kjertler som produserer og frigjør hormoner for å regulere ulike kroppsfunksjoner.
• Hovedkjertler: Omfatter pinealkjertelen, hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertelen, thymus, binyrene, eggstokkene og testiklene.
• Funksjoner: Hormoner påvirker stoffskiftet, vekst, reproduksjon, humør, søvn og blodtrykk.
• Forstyrrelser: Ubalanse kan forårsake tilstander som skjoldbruskkjertelsykdom, diabetes, Addisons sykdom og Cushings sykdom.
• Hormoner: Hver kjertel skiller ut spesifikke hormoner, som skjoldbruskkjertelhormon, kortisol, østrogen og testosteron.
• Viktighet: Det er avgjørende for det generelle velværet og homeostasen at det endokrine systemet er i god form.

Det endokrine systemet er kroppens viktigste system for å holde følelser, hormoner og emosjoner i sjakk. Det er nært knyttet til nervesystemet og kroppens kjertler, som binyrene, skjoldbruskkjertelen og hypofysen. Noen ganger omtales de samlet som de endokrine kjertlene.

Hormoner

Et hormon er i hovedsak en kjemisk budbringer i kroppen. De produseres i ulike deler av kroppen av organer som kalles kjertler. Eksempler på kjertler er blant annet

• Hypofysen
• Skjoldbruskkjertelen
• Binyrene
• Pinealkjertelen.

Hver kjertel skiller ut hormoner som er nødvendige for det endokrine systemet og hele kroppen. For eksempel produserer skjoldbruskkjertelen skjoldbruskkjertelhormon, mens hypofysen produserer veksthormon, blant mange andre.

Endokrine kjertler

Alle de forskjellige hormonene produseres i ulike kjertler i kroppen. Selv om det finnes mange kjertler i kroppen, vil vi her ta for oss de syv viktigste kjertlene, som dekker hovedkategoriene i det endokrine systemet.

Selv om alle er viktige, er det disse som har størst innvirkning på det endokrine systemet. Kjertlenes plassering og hormonene de produserer, er listet opp på følgende måte, fra toppen av kroppen og nedover.

Pinealkjertelen

Pinealkjertelen er en av de små endokrine kjertlene inne i hjernen som er ansvarlig for søvnsyklusene, og som hovedsakelig skiller ut hormonet melatonin, som er viktig for at kroppen skal føle seg trøtt og søvnig når det trengs.

Denne kjertelen ligger nær sentrum av hjernen og nervesystemet. Den samarbeider tett med nervesystemet og andre organer, som for eksempel øynene. Øynene registrerer hvor mye og hvilken type lys kroppen mottar.

Basert på resultatene bestemmer det om det skal utskilles melatonin og forberede kroppen på søvn. Hvis det for eksempel er mer lys, registrerer det dagtid og hemmer melatoninutskillelsen, og omvendt.

Hypofysen

Hypofysen er en annen av de endokrine kjertlene som ligger inne i hjernen, rett under hypothalamus.

Noen ganger kalles den også "hovedkjertelen", ettersom den har ansvaret for å sende signaler til andre endokrine kjertler om når de skal utskille visse hormoner, og er en av de viktigste kjertlene når det gjelder funksjonen til det endokrine systemet.

Hypofysen er derfor en av de viktigste delene av det endokrine systemet. Hypofysen består av to kjertler: den fremre og den bakre hypofysen.

Fremre del av hypofysen

Den fremre delen av hypofysen produserer et adrenokortikotropt hormon (ACTH), som videre stimulerer binyrene til å produsere kortisol(stresshormoner). Den produserer også follikkelstimulerende hormon (FSH), som aktiverer forplantningsorganene hos begge kjønn.

En annen type hormon som produseres, er thyreoideastimulerende hormon (TSH). TSH stimulerer skjoldbruskkjertelen til å skille ut skjoldbruskkjertelhormoner for å styre stoffskiftet, fordøyelsesenzymer og energinivået. Fremre hypofyse produserer også veksthormon, som stimulerer vekst og utvikling.

Bakre del av hypofysen

Den bakre delen er ansvarlig under fødselen, da den frigjør oksytocin, som får livmoren til å trekke seg sammen og stimulerer strømmen av morsmelk. Den frigjør også et antidiuretisk hormon som sørger for kroppens vannbalanse og natriumretensjon.

Skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene er begge lokalisert i nakken. Skjoldbruskkjertelhormonet regulerer kroppens vekst, utvikling og stoffskifte. Derfor kan høy puls, vekttap og kraftige skjelvinger ses ved overaktiv skjoldbruskkjertel og overskudd av skjoldbruskkjertelhormoner.

Det finnes også Graves sykdom, som er et direkte resultat av hypertyreose, en overaktiv skjoldbruskkjertel. Hypotyreose, eller underaktiv skjoldbruskkjertel, er når skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok skjoldbruskkjertelhormoner. Dette resulterer i økt risiko for vektøkning eller depresjon.

Biskjoldbruskkjertelen ligger bak skjoldbruskkjertelen og er ansvarlig for å utskille hormoner som regulerer kalsiumnivået i kroppen.

Tymuskjertelen

Thymus er også en av de små kjertlene under halsen, bak brystbenet. Den er en nøkkelkomponent for immunforsvaret og immunresponsen i kroppen. Den skiller ut hormoner som er viktige for modningen og utviklingen av hvite blodlegemer.

Mer spesifikt bidrar den til modningen av T-celler, som deretter kan drepe målceller og forhindre at kroppen blir infisert. Alt i alt er denne kjertelen avgjørende for det endokrine systemet og en nøkkelspiller i immunforsvaret og i bekjempelsen av infeksjoner og inntrengere i kroppen.

Binyrene

Binyrene er små, trekantede kjertler som sitter på hver nyre. Den består av to deler:

• Binyrebarken: Binyrebarken produserer hormoner som regulerer stoffskiftet, immunforsvaret og opprettholder blodtrykket og elektrolyttbalansen.
• Medulla: Binyremargen produserer hormoner som hjelper kroppen med å takle stress. Disse kalles katekolaminer og er i hovedsak motsatshormoner til kortisol (som fremkaller stress).

Binyrebarksvikt er noen ganger et symptom på at binyrene ikke produserer nok hormoner, noe som kan føre til sykdommer som Addisons sykdom, der det produseres for lite kortisol eller aldosteron.

Hvis det derimot produseres for mye kortisol, kan man risikere Cushings sykdom. Denne sykdommen oppstår når binyrene frigjør hormoner i overskuddsmengder, for det meste kortisol.

Eggstokker og testikler

Eggstokkene og testiklene er en del av kroppens forplantningsorganer hos henholdsvis kvinner og menn. De er et av de mest sentrale organene i det endokrine systemet og den endokrine funksjonen som helhet, og sørger for de definerende kjønnskarakteristikkene for menn og kvinner.

• Eggstokkene: ligger i underlivet hos kvinner og er ansvarlige for å produsere kjønnshormonet østrogen.
• Testiklene: ligger i pungen hos menn og er ansvarlige for å produsere kjønnshormonet testosteron.

Eggstokkene

Eggstokkene produserer kjønnshormonene østrogen og progesteron, de to viktigste kvinnelige hormonene som er ansvarlige for seksuell utvikling, seksuell funksjon og utvikling av sekundære kjønnskarakteristika (som for eksempel brystutvikling).

I tillegg styrer disse hormonene menstruasjonssyklusen og holder reproduksjonssystemet i sjakk.

Eggstokkene kan imidlertid noen ganger bli offer for polycystisk ovariesyndrom, en endokrin lidelse som ubalanserte østrogenhormonnivåer kan forårsake. Det er derfor viktig å holde det endokrine systemet sunt for å unngå slike problemer med visse hormoner.

Testiklene

Testiklene er ansvarlige for å produsere kjønnshormonet testosteron hos menn.

I likhet med det kvinnelige kjønnshormonet er det også ansvarlig for sekundære kjønnskarakteristika som hårvekst og muskelutvikling, samt seksuell vekst og utvikling av menneskekroppen fra og med puberteten.

En vanlig bivirkning av testosteronmangel er tap av muskelmasse, bentetthet, tretthet og noen ganger depresjon.

Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen er viktig for det endokrine systemet og er et sentralt organ for fordøyelsessystemet og stoffskiftet. Bukspyttkjertelen frigjør insulin når maten er inntatt, noe som er avgjørende for å opprettholde blodsukkernivået.

Bukspyttkjertelen inneholder øyceller som kalles Langerhanske øyer, og det finnes alfa- og betatyper av disse.

Alfacellene fra bukspyttkjertelen frigjør glukagon, et hormon som øker blodsukkernivået når det blir for lavt. Insulin frigjøres fra betacellene, noe som skjer når blodsukkernivået har blitt for høyt for kroppen.

Insulin bidrar dermed til å kontrollere blodsukkeret ved å få glukosenivået ned. Hormonene glukagon og insulin jobber sammen for å sikre et jevnt blodsukkernivå.

Å ta med seg

Oppsummert er det endokrine systemet hos mennesker et svært komplekst nettverk av kjertler, organer og hormoner, som alle jobber sammen for å påvirke funksjonen og uttrykket til alle vev, celler og organer i kroppen.

Selv om det finnes mange ulike komponenter i det endokrine systemet, er de viktigste, som vi har diskutert, de viktigste kjertlene og hormonene som sørger for å holde kroppen i homeostase.

Alt i alt er det viktig å forstå fysiologien og de indre funksjonene i det endokrine systemet hos mennesker, og å vite hvilke aspekter som er viktige, for å kunne leve et sunt og balansert liv.

Referanser

Det endokrine systemet

Det endokrine systemet: Hva er det, funksjoner og organer (clevelandclinic.org)

Det endokrine systemet: Funksjoner og potensielle tilstander (medicalnewstoday.com)

Pinealkjertelen: Hva det er, funksjon og forstyrrelser (clevelandclinic.org)

Hva er forskjellen mellom skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene?

Skjoldbruskkjertel og biskjoldbruskkjertler | Skjoldbruskkjertellidelser | Pasient

Hypertyreose - Symptomer og årsaker - Mayo Clinic

Hypofysen: Hva det er, funksjon og anatomi (clevelandclinic.org)

Det endokrine systemets anatomi | Deler av kroppen (cincinnatichildrens.org)

Bilde av det endokrine systemet - diagram

Bilde av hypofysen Diagram

De endokrine kjertlene

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.