Sirkulasjonssystemet

Sirkulasjonssystemet er et system i kroppen som består av blodårer som fører blod til og fra hjertet. Oksygenert blod distribueres deretter til organer og vev rundt om i kroppen fra hjertet.

Viktige poenger

• Definisjon: Sirkulasjonssystemet, også kjent som det kardiovaskulære systemet, er ansvarlig for å transportere blod, oksygen og næringsstoffer rundt i kroppen, med hjertet som pumper blod fra venstre ventrikkel.
• Komponenter: Omfatter hjertet, der arteriene fører blod ut og venene fører blod tilbake, sammen med røde blodlegemer som transporterer oksygen.
• Funksjoner: Opprettholder homeostase ved å regulere kroppstemperaturen, pH-nivået og sørge for at blodet strømmer rundt for å fjerne avfallsstoffer.
• Helse: Å holde sirkulasjonssystemet friskt er avgjørende for det generelle velværet.
• Sykdommer: Vanlige problemer inkluderer høyt blodtrykk, hjertesykdom og aterosklerose.
• Forebygging: Sunne livsstilsvalg som kosthold, mosjon og regelmessige kontroller er avgjørende for en god sirkulasjonshelse.

Hva er sirkulasjonssystemet?

Sirkulasjonssystemet, også kjent som det kardiovaskulære systemet, har flere funksjoner, men den viktigste er å forsyne muskler, vev og organer i hele kroppen med oksygen, næringsstoffer og hormoner.

En annen funksjon er å fjerne avfallsstoffer, spesielt fra celler og organer, slik at kroppen kan kvitte seg med dem.

Sirkulasjonssystemets anatomi

Sirkulasjonssystemets anatomi består av flere deler, blant annet hjertet og blodårene.

• Hjertet: Et muskulært organ som er ansvarlig for å pumpe blod rundt i kroppen. Mange patologier eller sykdomstilstander kan påvirke hjertet, noe som vil bli nevnt i senere avsnitt.
• Blodårene: De består av arterier, vener og kapillærer. Det finnes tre hovedtyper arterier: elastiske arterier, muskulære arterier og arterioler. De ser alle like ut, selv om de har litt forskjellige funksjoner.
• Både arterier og vener kan beskrives som overfladiske eller dype. Overfladisk betyr nærmere kroppsoverflaten, og dyp betyr lenger unna. Eksempler på dette er halsvenen og lungearterien.
• Blodet: Oksygenrikt blod som inneholder røde og hvite blodlegemer, plasma og blodplater.

Sirkulasjonssystemets kontroll av blodtrykk og blodvolum

Blodstrøm refererer til bevegelse gjennom et kar, vev eller organ. Den har vanligvis en tidsenhet knyttet til seg. Blodstrømmen kan endres ved hjelp av volumet det strømmer i, noe som fører til enten en økning eller en reduksjon i trykket.

Arterielt blodtrykk

Arterielt blodtrykk, eller blodtrykket i arteriene, har noen forskjellige komponenter. De er systolisk og diastolisk trykk, pulstrykk og gjennomsnittlig arterielt trykk (MAP).

Systolisk blodtrykk

Det systoliske trykket, eller det øverste tallet på en blodtrykksmåler, er trykket fra hjertet når det arbeider. Dette arbeidet skjer når hjertet trekker seg sammen og prøver å flytte blod gjennom de ulike områdene.

Diastolisk trykk

Det diastoliske trykket er det laveste tallet, eller det nederste tallet. Det refererer til blodtrykket når hjertet slapper av og hviler. Forskjellen mellom det systoliske og diastoliske trykket er pulstrykket.

Det gjennomsnittlige arterietrykket (MAP) er da det gjennomsnittlige blodtrykket i arteriene. Det er en spesifikk utregning som gjøres for å beregne dette.

Innflytelse på endringer i blodtrykk og blodvolum

Fem variabler kan påvirke blodstrømmen og blodtrykket. De er hjerteminuttvolum, compliance, blodets viskositet, blodets volum og blodårenes lengde og diameter.

• Hjerteminuttvolum: Hjerteminuttvolumet er den tidsenheten som er rettet mot blodstrømmen per minutt. Faktorer som påvirker hjerteminuttvolumet, er blant annet sympatikusstimulering, enten hormonelt eller gjennom andre tiltak.
• Compliance: Compliance er evnen diameteren til en slange har til å ekspandere for å gi plass til mer volum. Jo større compliance, desto mer effektivt kan det utvide seg uten motstand. Motstand er motstanden mot gjennomstrømning.
• Viskositet: Viskositet kan forårsake motstand, ettersom det refererer til tykkelsen på et stoff. Jo tykkere et stoff er, desto mer motstand vil det yte mot strømning. Til slutt kan blodårenes lengde og diameter påvirke blodstrømmen og trykket.
• Lengde: Jo lengre blodkaret er, desto større er motstanden og desto lavere blir blodstrømmen.
• Diameter: Jo større diameter, desto mindre motstand er det.

Samspillet mellom sirkulasjons- og respirasjonssystemet

Sirkulasjonssystemet støtter, som tidligere nevnt, respirasjonssystemet ved at det bringer blod til og fra lungene. Utvekslingen av næringsstoffer og oksygen samt fjerning av karbondioksid er avgjørende.

Luften beveger seg inn og ut av lungene gjennom strukturer som luftrøret, bronkiene og bronkiolene. Lungesirkulasjonen skjer når blodet beveger seg inn og ut av lungene gjennom lungearteriene og venene som forbinder det med hjertet.

Først fører venene oksygenfritt blod til hjertet. Lungearteriene fører oksygenfattig blod fra hjertet til lungene. Lungevenene fører oksygenrikt blod tilbake til hjertet for å fordele det i kroppen.

Visse aktiviteter fremskynder denne prosessen, for eksempel ved trening. Når du trener, jobber musklene hardere. Derfor bruker kroppen mer oksygen og produserer mer karbondioksid.

Skjelettmuskelpumpen er et eksempel på en kritisk mekanisme som bidrar til at blodet kommer tilbake til hjertet under trening. Når musklene kan trekke seg sammen med tilstrekkelig kraft, komprimeres blodårene i muskelvevet. Dette fører til at blodet strømmer tilbake til hjertet.

Sirkulasjonsforstyrrelser er vanlige hos barn

Sirkulasjonsforstyrrelser kan forekomme hos barn. De skyldes vanligvis feilutvikling og kan variere fra mindre alvorlige til livstruende. Alvorlige medfødte hjertefeil oppdages vanligvis kort tid etter fødselen eller i løpet av de første levemånedene.

Tegn og symptomer kan være blekgrå eller blå lepper, rask pust, hevelser i bena og andre områder, og kortpustethet i forbindelse med mating. Medfødte hjertefeil kan deles inn i tre kategorier.

Den første er endrede forbindelser i hjertet eller blodårene. Det finnes også medfødte hjerteklaffproblemer og en kombinasjon av hjertefeil.

Et eksempel på endrede forbindelser i hjertet eller blodårene kan være åpenstående ductus arteriosus. Dette er en forbindelse mellom lungen og kroppens hovedpulsåre, aorta. Den er åpen mens barnet ligger i mors liv.

Det forventes imidlertid at den lukker seg noen timer etter fødselen. I noen tilfeller forblir den åpen. Det fører til feil blodstrøm mellom de to arteriene.

Det finnes også transposisjon av de store arteriene, en ganske kompleks tilstand som gjør at de to hovedpulsårene i hjertet er reversert.

Den er ganske sjelden, og det finnes to typer: den ene er komplett, og den andre er Levo-transposisjon. Det er ikke sikkert at man merker symptomene på sistnevnte med en gang.

Vanlige sykdommer i sirkulasjonssystemet hos voksne

Sykdommer i sirkulasjonssystemet eller hjerte- og karsystemet er ganske vanlige. De er den viktigste dødsårsaken på verdensbasis.

Anslagsvis 17,9 millioner mennesker døde av hjerte- og karsykdommer i 2019, og av disse dødsfallene skyldtes 85 % hjerteinfarkt og hjerneslag. I tillegg skjer tre fjerdedeler av disse dødsfallene i lav- og mellominntektsland.

Hjerteinfarkt oppstår når blodstrømmen til hjertet reduseres eller blokkeres alvorlig. Blokkeringene kan skyldes ulike ting, for eksempel opphopning av fett, kolesterol og andre stoffer i hjertet. Nærmere bestemt blokkerer det kransarteriene fra varmen.

Hjerneslag

Et hjerneslag oppstår derimot når det oppstår en blokkering i hjernen og dermed påvirker blodtilførselen. Det kan også skyldes at et blodkar i hjernen sprekker. Et hjerneslag kan føre til at deler av hjernen blir skadet eller til og med dør.

Et hjerneslag kan også føre til varige hjerneskader, langvarig uførhet og død. Akkurat som ved hjerteinfarkt har det blitt utviklet en bevissthet om hva man skal gjøre når man mistenker at noen har fått hjerneslag.

Rask behandling er avgjørende ved hjerneslag, og det beste er derfor å tilkalle ambulanse så snart som mulig.

Genetiske komponenter ved sykdommer i sirkulasjonssystemet

Mange hjertesykdommer kan være arvelige. Blant disse er arytmier, medfødt hjertesykdom, kardiomyopati og høyt blodtrykk. Koronararteriesykdom er en annen tilstand som kan gå i arv i familier, og som kan føre til hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.

Genetikk kan påvirke risikoen for hjertesykdom, ettersom den kan styre mange aspekter ved hjerte- og karsystemet. Det kan dreie seg om alt fra styrken på blodårene til hvordan cellene i hjertet kan kommunisere.

En mutasjon eller variasjon i et enkelt gen kan påvirke sannsynligheten for å utvikle hjertesykdom. Genmutasjoner kan for eksempel endre hvordan bestemte proteiner fungerer, slik at kroppen behandler kolesterol på en annen måte, noe som øker sannsynligheten for blokkerte arterier.

Når et familiemedlem får diagnosen hjertesykdom eller en hjertelidelse, oppfordres derfor andre familiemedlemmer på det sterkeste til å gjennomgå screening for risikofaktorer og sykdom i et tidlig stadium.

Det oppfordres spesielt til at familiemedlemmer til en person som har dødd av plutselig hjertedød, gjennomgår medisinsk screening. Hvis man tror at slektninger av den avdøde er bærere av en arvelig sykdom, finnes det behandlingsformer som medikamentell behandling og implanterbare enheter.

De vanligste arvelige tilstandene er atrieflimmer, Brugadas syndrom, langt og kort QT-syndrom og katekolaminerge polymorfe ventrikulære takykardier.

Atrieflimmer er den vanligste formen for arytmi eller uregelmessig hjerterytme som kan øke risikoen for hjerneslag.

Dette skyldes at det ofte kan føre til blodpropp i hjertet. Førstevalget ved behandling av atrieflimmer er betablokkere, som får hjertet til å jobbe mindre for å pumpe blod. Dette gjøres ved å senke hjertefrekvensen.

Hvordan stress påvirker det kardiovaskulære systemet

Noen stressnivåer er nyttige, men konstant stress kan påvirke velværet og påvirke hjertehelsen. Hjertesykdom er et potensielt stressrelatert problem. Dette skyldes at stress kan føre til høyt blodtrykk, som kjennetegnes av et blodtrykk som konsekvent er høyere enn 140/90 mmHg.

Dette kan utgjøre en risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Stress kan bidra til risiko for hjerte- og karsykdommer som røyking, overspising og mangel på fysisk aktivitet.

Ifølge en studie fra 2017 i tidsskriftet The Lancet er kronisk stress forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Ved hjelp av bilder av en del av hjernen som er involvert i frykt og stress, ble det funnet koblinger mellom stress og episoder med hjerte- og karsykdommer. Hjerneaktivitet ble studert sammen med benmargsaktivitet og arterieinflammasjon.

Dette er bekymringsfullt, ettersom to av tre arbeidstakere sier at jobben er en betydelig kilde til stress, ifølge en rapport fra American Heart Association Center for Workplace Health Research & Evaluation.

Jobbstress kan skyldes lange arbeidsdager, fysisk belastning, høye krav eller jobbusikkerhet. De årlige utgiftene til arbeidsrelatert stress er anslått til 190 milliarder dollar.

Kostnadene ved dårlig psykisk helse er anslått til 211 milliarder dollar årlig, men dette tallet inkluderer tapt produktivitet og fravær fra jobben.

Hvordan forbedre sirkulasjonssystemets helse

En sunn sirkulasjon sørger for at oksygenrikt blod strømmer gjennom kroppen. Dårlig sirkulasjon oppstår når blodstrømmen hindres eller forstyrres av faktorer som bremser den, for eksempel plakkavleiringer, blodpropper eller trange blodårer.

Dårlig sirkulasjon kan påvirke kroppen ved å føre til symptomer som smerter, nummenhet, prikking eller kulde i deler av kroppen med dårlig sirkulasjon. Disse kroppsdelene er vanligvis ben, hender, fingre, føtter og tær. Derfor er det flere ting man kan gjøre for å bekjempe dårlig sirkulasjon.

Å forbedre sirkulasjonssystemets helse er avgjørende for det generelle velværet. Her er fem måter å forbedre sirkulasjonshelsen på, inkludert yoga:

Regelmessig trening

Å drive med aerob trening som turgåing, svømming eller sykling i minst 30 minutter om dagen kan styrke hjertet og forbedre sirkulasjonen.

Yoga kan være en flott måte å forbedre blodsirkulasjonen på ved å øke blodgjennomstrømningen og føre til forbedring av yogapraksisen. Asanas, eller bevegelser, tøyer musklene og bindevevet, noe som fremmer blodsirkulasjonen.

Spesifikke asanas innebærer stillinger som utvider bryst- og brystkassen. Dette gjør at det åpnes opp plass rundt hjertet. Stillinger som kamel, hjul, bro og danser fremmer disse hjerteåpningene.

Et sunt kosthold

Et kosthold som er rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og sunt fett kan bidra til å styrke sirkulasjonen. Matvarer som er spesielt bra for sirkulasjonen, er blant annet matvarer med høyt innhold av omega-3-fettsyrer, som laks, og antioksidantrike bær.

Hydrering

Å drikke rikelig med vann er avgjørende for å opprettholde blodvolumet og sørge for en jevn blodgjennomstrømning i hele kroppen. Sikt på minst 8 glass om dagen, eller mer hvis du trener eller oppholder deg i et varmt klima.

Slutt å røyke

Røyking er en viktig risikofaktor for sirkulasjonsproblemer, da det skader blodåreveggene og øker risikoen for åreforkalkning. Å slutte å røyke kan forbedre sirkulasjonshelsen betydelig.

Stressmestring

Kronisk stress kan føre til høyt blodtrykk og hjertebelastning. Yoga og meditasjon er utmerket for å redusere stress. Regelmessig trening kan bidra til å senke stresshormonene, redusere betennelser og forbedre sirkulasjonen.

Hvis du innlemmer disse øvelsene i rutinen din, kan det føre til betydelige forbedringer i sirkulasjonssystemets helse.

Det er imidlertid alltid best å rådføre seg med helsepersonell før man begynner på en ny helsekur, spesielt hvis man har eksisterende helseproblemer.

Referanser

Sirkulasjonssystemet: Anatomi og funksjon

Medfødt hjertefeil hos barn - Symptomer og årsaker - Mayo Clinic

Dårlig sirkulasjon: Symptomer, årsaker og behandling

Aerob vs. anaerob trening: Forskjeller og fordeler | BistroMD

Sirkulasjonssystemet - Wikipedia

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.