Lær mer om kronisk migrene, en lidelse som resulterer i hyppig tilbakevendende smertefull hodepine. Forstå årsaker, symptomer, utløsende faktorer og hva man kan gjøre for å forebygge eller behandle kronisk migrene.
De viktigste poengene
- Definisjon: Kronisk migrene er hyppig migrene, definert som femten eller flere dager med hodepine per måned, hvorav minst åtte dager med migreneplager i løpet av tre måneder.
- Symptomer: Symptomene omfatter sterke hodepinesmerter, dunkende smerter, lysømfintlighet, kvalme, oppkast og aurasymptomer.
- Årsaker: Utløsende faktorer kan være stress, angst, visse matvarer, hormonelle endringer og søvnforstyrrelser.
- Diagnose: Involverer sykehistorie, sporing av hodepinedager og eventuelt MR- eller CT-skanning.
- Behandling: Behandling: Behandle migrene med medisiner, smertestillende midler og komplementære terapier.
- Behandling: Livsstilsendringer, rutinemessig fysisk aktivitet, stressmestring og å unngå triggere kan bidra til å behandle kronisk migrene.
Hva er kronisk migrene?
Migrene er en av flere hodepinesykdommer som rammer 12 % av befolkningen på verdensbasis. Migrene er den tredje største årsaken til uførhet, ifølge Global Burden of Disease Study i 2019.
Kronisk migrene diagnostiseres når en person opplever femten eller flere dager med hodepine hver måned, med minst åtte dager med migreneanfall i over tre måneder.
Migreneanfallene blir som kjent kraftigere og hyppigere etter hvert som tiden går. Leger klassifiserer disse anfallene i to typer: episodisk migrene og kronisk migrene.
Mens episodisk migrene forekommer sjelden, forekommer kronisk migrene gjentatte ganger over minst tre måneder.
Episodisk migrene kan potensielt utvikle seg til kronisk migrene over tid. Studier har vist at rundt 3 % av personer som opplever episodisk migrene, utvikler kronisk migrene.
Symptomer på kronisk migrene
Selv om symptomene på episodisk og kronisk migrene er de samme, varierer hyppigheten og intensiteten av symptomene.
Vanlige symptomer på migrene er blant annet
- moderate til sterke smerter
- sterke, dunkende smerter på én eller begge sider av hodet
- pulserende følelse og trykklignende smerte
- forverring av smertene ved bevegelse/fysisk aktivitet
- ekstrem følsomhet for lyd, lys, kvalme og oppkast
- og oppkast som følger med hodesmertene.
Årsaker til kronisk migrene
Personer som opplever migrene, kan oppleve at visse faktorer, for eksempel bestemte miljøer, situasjoner og atferd, utløser en ny migreneepisode. Disse faktorene kalles ofte migreneutløsende faktorer.
Noen vanlige triggere for personer med kronisk migrene inkluderer
- angst og stress
- overdrevent koffeinforbruk
- bestemte matvarer og drikkevarer
- medisiner
- værforandringer
- sensorisk stimulering
- hormonelle endringer
- og pågående søvnforstyrrelser.
Utløsende faktorer kan variere fra person til person, og personer med kronisk migrene kan derfor ha nytte av å identifisere og holde oversikt over sine utløsende faktorer i en migrenedagbok.
På denne måten kan man forsøke å redusere eksponeringen for vanlige triggere.
Angst og stress
Personer med migrene kan oppleve episoder med høy grad av angst og stress.
Høye nivåer av stress og angst frigjør hormonet kortisol, som kan føre til vaskulære forandringer i hjernen, noe som igjen kan føre til betennelse og kronisk hodepine.
Stressrelaterte opplevelser eller miljøer som forårsaker stress, fører til atferdsendringer og symptomer hos den enkelte, inkludert utilstrekkelig søvn, muskelspenninger, færre måltider eller at man glemmer å ta medisiner.
Overdrevent inntak av koffein
Overforbruk av koffein er en annen vanlig migreneutløsende faktor. Koffein er et sentralstimulerende stoff som potensielt kan utløse en migreneepisode.
Drikkevarer eller brus med høyt sukkerinnhold som inneholder koffein, kan også bidra til migrene.
Spesifikke matvarer og drikkevarer
Visse kunstige søtningsmidler, krydret mat, salt og lagrede matvarer (oster og spekemat) kan utløse migrene. Mononatriumglutamat (MSG) er et konserveringsmiddel som kan utløse migrene.
Det er også viktig å ha kontroll på kostholdet og måltidsplanene, ettersom det å hoppe over måltider kan utløse hodepine hos noen personer med kronisk migrene.
Hormonelle endringer
Kronisk og episodisk migrene er vanligere hos kvinner enn hos menn.
For eksempel kan hormonforandringer under menstruasjon, før og etter overgangsalderen og hormonell medisinering utløse migrene.
Medisiner
Overforbruk av migrenemedisiner eller vasodilatorer som kan påvirke karsystemet eller blodårene, kan utløse migrene eller forverre en episodisk migrene.
Personer som tar migrenemedisiner kan også oppleve rebound-migrene.
Det er best å kontakte helsepersonell når det gjelder bruk av migrenemedisiner. Overforbruk av migrenemedisiner kan av og til resultere i en medikamentell overbrukshodepine.
Værmønstre
Endringer i årstids- og værmønstre kan også endre migrenestatusen.
Endringer i barometertrykk, luftfuktighet og temperatur kan også påvirke tidspunkt, alvorlighetsgrad og hyppighet av migrene.
Sensorisk stimulering
Sansestimulering, inkludert sterke lukter, høy musikk og blinkende lys, kan også utløse migreneepisoder hos enkelte personer.
Søvnforstyrrelser
Åsove syv til åtte timer hver natt er avgjørende for å forebygge migrene. Hvis man sover for lite eller for mye, kan det forverre et migreneanfall.
Hvordan diagnostiseres kronisk migrene?
Hvis man tror at man lider av kronisk migrene, bør man kontakte helsepersonell.
En helsepersonell eller hodepinespesialist vil ta opp en detaljert sykehistorie og vurdere personens symptomer og mulige utløsende faktorer.
Legen kan spørre personen om hvordan migreneplagene arter seg, om de er kontinuerlige eller episodiske, intensiteten og hyppigheten av migreneanfallene og eventuelle identifiserte risikofaktorer eller utløsende faktorer.
Det er avgjørende for å kunne stille en diagnose at man registrerer hodepinedager ved hjelp av en hodepinedagbok, ettersom diagnosen vil avhenge av antall hodepinedager en person har.
De vil også innhente informasjon om familiehistorie, smertens alvorlighetsgrad, følelse, lokalisering, andre symptomer som følger med smerten, nåværende og tidligere medisiner og livsstilsfaktorer som kan forårsake sekundær hodepine.
En hodepinespesialist kan gjennomføre en nevrologisk undersøkelse eller diagnostiske kriterier for å utelukke andre typer kronisk hodepine.
MR- eller CT-skanning
Kronisk migrene kan også diagnostiseres ved hjelp av en MR- eller CT-skanning.
MR-undersøkelser bruker radiobølger og et magnetfelt til å produsere bilder av blodårer og hjernen, noe som hjelper helsepersonell med å diagnostisere nevrologiske tilstander og hjernesykdommer, inkludert migrene.
CT-skanning bruker røntgenstråler til å generere tverrsnittsbilder av hjernen, noe som hjelper leger med å diagnostisere hjerneskader, infeksjoner, svulster eller mulige medisinske problemer som kan forårsake hodepine hos enkeltpersoner.
Forebygging av kronisk migrene
Behandling av kronisk migrene fokuserer på å håndtere livsstilsvalg, utløsende faktorer og forebyggende behandlinger. Noen livsstilsendringer som kan forbedre kronisk migrene, inkluderer
- rutinemessig fysisk aktivitet
- avslapping
- stressmestring
- hydrering
- og et balansert kosthold
Forebyggende medisiner
Forebyggende medisiner tar sikte på å redusere alvorlighetsgraden og hyppigheten av hodepine, blant annet angiotensinblokkere, betablokkere, trisykliske antidepressiva, kalsitonin-genrelaterte peptider (CGRP) og botoxinjeksjoner med toksin A.
Botox-injeksjonsbehandling var den første forebyggende behandlingen som ble godkjent av Food and Drug Administration (FDA), og den har vist seg å være effektiv når det gjelder å redusere hyppigheten av migrene.
Alternativ medisin
Ifølge American Migraine Foundation kan kosttilskudd, også kalt nutraceuticals, bidra til å lindre migrenesymptomer.
Noen vanlige urtetilskudd som kan hjelpe mot migrene, er vitaminer som vitamin B2 (riboflavin), magnesium, matrem, melatonin og koenzym Q10 (CoQ10).
Personer med kronisk migrene kan ha lave nivåer av mineraler og vitaminer. Derfor er det nyttig med tilskudd.
Hos personer med normale nivåer av vitaminer og mineraler kan urtetilskudd fortsatt redusere hyppigheten og intensiteten av migrene i bestemte doser.
Yoga mot migrene
Yoga innebærer kroppslige stillinger, pust og meditasjon som kan bidra til å lindre stress, en vanlig årsak til eller utløser av migrene.
Ikke alle er kjent med yoga, og derfor kan det å få hjelp av en yogalærer eller bli med på en yogaklasse være et utmerket første skritt for å bli kjent med yoga og finne stillinger som passer for migrene.
Intense eller vanskelige stillinger kan utløse migrene hos enkelte, spesielt nybegynnere.
Derfor er det viktig å diskutere migreneutløsende faktorer med instruktøren, inkludert musikk og duftlys.
Å finne yogaformer som involverer dyp meditasjon og pust, er spesielt nyttig for personer med migrene.
Noen av disse inkluderer
- hatha yoga
- restorativ yoga
- albuebøyninger
- rotasjoner i skuldrene
- nakkerotasjoner
- nakkebøy
- og håndleddsrotasjoner
Sunne livsstilsvaner
Livsstilsvaner og -valg kan redusere hyppigheten og intensiteten av migrenehodepine.
Noen sunne livsstilsvaner inkluderer å finne rolige omgivelser, etablere en god søvnrytme, spise balanserte måltider og unngå mat som utløser hodepine, trene regelmessig og håndtere stress.
Stressmestring innebærer å gjøre aktiviteter man liker, finne tid til å slappe av, tilbringe tid sammen med venner og familie og tilstrebe balanse.
Behandling av kronisk migrene
Behandlingen av kronisk migrene ligner på episodisk migrene, med noen få forskjeller.
Behandlingen av kronisk migrene kan omfatte medikamenter og smertestillende midler, som langsomt økes i dose, og komplementære behandlingsformer, inkludert transkraniell magnetstimulering og transkutan supraorbital nervestimulering.
Tidlig behandling av episodisk migrene kan redusere sannsynligheten for at en person med episodisk migrene går over til kronisk migrene, og individualisert behandling kan også snu kronisk migrene til episodisk migrene.
Akutte behandlinger
Akutt behandling av migreneanfall omfatter akutte migrenemedisiner, reseptbelagt behandling og reseptfrie legemidler, inkludert paracetamol, ibuprofen og sumatriptan.
Det er imidlertid viktig å begrense medisinbruken for å unngå symptomer på overforbruk.
Konklusjon
Målet for personer med kronisk migrene er å kontrollere hodepinen. Det er mulig å forebygge og håndtere kronisk migrene med en egnet behandlingsplan.
Ved å redusere alvorlighetsgraden og antallet hodepiner kan man hjelpe personer med kronisk migrene og få dem tilbake til en episodisk migrene.
Hvis en person opplever alvorlig hodepine som følge av kroniske migreneanfall, er det viktig å oppsøke lege eller helsepersonell.
Kronisk migrene kan ha en negativ innvirkning på livet, og påvirke områder som skole, jobb og forholdet til familie og venner. Derfor er det avgjørende å behandle kronisk migrene tidlig.
Referanser
Kronisk migrene: Hva du trenger å vite
Alternative behandlinger for migrene
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
