Stress er kroppens og sinnets naturlige respons på vanskelige situasjoner eller krav. Det kan manifestere seg fysisk, mentalt eller emosjonelt og føre til anspenthet, angst eller søvnforstyrrelser. Det finnes imidlertid enkle måter å lindre stress på, blant annet ved å holde seg aktiv, være i kontakt med sine nærmeste og sette grenser.
Stress kan påvirke både den mentale og fysiske helsen og forårsake stressymptomer som rask pust, tetthet i brystet, hodepine og muskelspenninger.
Følelsesmessige og atferdsmessige tegn på stress kan være vedvarende bekymring, irritabilitet, humørsvingninger, endret appetitt og utsettelser.
Stresshåndtering innebærer å gjenkjenne utløsende faktorer, delta i fysiske aktiviteter som turgåing eller yoga, og praktisere avslappingsteknikker som dyp pusting og meditasjon.
Å søke støtte fra sine nærmeste eller oppsøke en psykolog kan bidra til å håndtere kronisk stress og dets innvirkning på psykiske lidelser.
Stress er en vanlig opplevelse som vi alle opplever, og som påvirker både den fysiske og psykiske helsen vår. I likhet med de fleste andre ting i livet, finnes det ikke én type stress som passer for alle. Det finnes akutt stress, som kommer og går, og så finnes det kronisk eller langvarig stress, den vedvarende byrden som sliter oss ned over tid. Begge typer stress kan ha betydelig innvirkning på helsen og livskvaliteten vår.
Forstå kompleksiteten i stress og hvordan det kan påvirke oss utover bare å håndtere kaoset. Lær hvordan du kan gjenvinne roen og velværet ditt, ett skritt om gangen, selv i stressende situasjoner.
Å forstå tegnene på stress er det første skrittet mot å håndtere det. Selv om alle reagerer ulikt på stress, finnes det noen vanlige indikatorer å holde øye med:
Det finnes mange fysiske symptomer på stress, både akutte og kroniske. Noen akutte symptomer på stress er blant annet
Rask pust: følelsen av at du ikke får puste.
Tetthet i brystet: Følelsen av en tyngde på brystet når stresset hoper seg opp.
Forhøyet blodtrykk: følelse av hjertebank i stressende situasjoner.
Søvnvansker: Du vender og vrir deg når tankene kappes med bekymringer.
Muskelspenninger: Følelsen av å bære hele verdens vekt på skuldrene, bokstavelig talt.
Symptomene på kronisk stress er forskjellige. Du kan oppleve hodepine eller migrene, den umiskjennelige dunkende følelsen i tinningene etter en spesielt utfordrende dag.
Mageproblemer kan også vise seg som en følelse av knuter i magen før en viktig begivenhet eller en vanskelig samtale. Fordøyelsesproblemer følger ofte med disse følelsene, noe som gjør måltidene mindre hyggelige.
Stress kan påvirke følelsene våre på mange måter, blant annet
Overveldelse: Følelsen av å drukne i oppgaver og ansvar, og å slite med å holde hodet over vannet.
Vedvarende bekymring: Du bekymrer deg hele tiden for hva som kan gå galt, og tankene dine kappes med "hva hvis".
Irritabilitet: Du blir sint på dine nærmeste på grunn av småting og føler at du går på en line av følelser.
Humørsvingninger: Å kjøre en følelsesmessig berg-og-dal-bane fra opptur til nedtur, og føle at du er prisgitt dine stadig skiftende følelser.
Kronisk stress kan føre til symptomer som angst, panikkanfall, depresjon eller isolasjon fra dine nærmeste.
Det finnes noen vanlige atferdssymptomer på stress som du bør være oppmerksom på. Du vil kanskje legge merke til at appetitten din endrer seg når du føler deg stresset, enten ved at du spiser mindre eller kanskje tyr til snacks for å få litt trøst. Det er som om du går på autopilot uten at du selv er klar over hvordan spisevanene dine endrer seg.
I tillegg kommer utsettelser - det kan virke lettere å utsette oppgaver eller ansvar når alt føles for mye.
Stress oppstår ofte fra en rekke kilder, både store og små. Her er noen vanlige stressutløsende faktorer:
Betydelige endringer i livet, enten det er spennende milepæler eller uventede hindringer, kan få oss til å føle oss overveldet og skjelvende.
Tap av jobb eller stress på arbeidsplassen kan føre til økonomiske bekymringer og følelsesmessig uro.
Tapet av en av våre kjære kan påvirke oss dypt og føre til økt stressnivå.
Daglige utfordringer som trafikkork, tidsfrister på jobben og familieforpliktelser kan gradvis tårne seg opp og gå ut over velværet.
Miljøfaktorer som støyforurensning og overfylte områder kan også påvirke stressnivået vårt.
Personlige problemer, som usikkerhet eller tidligere traumer, kan dukke opp uventet og øke stressbelastningen.
Å håndtere en alvorlig helsetilstand, som angstlidelser eller psykiske lidelser, enten det er vår egen eller en av våre kjæres, kan være følelsesmessig utmattende og fylt med usikkerhet.
Når stress blir en konstant tilstedeværelse, infiltrerer det stille og rolig alle hjørner av livet vårt og setter sitt preg på både den fysiske og psykiske helsen vår, så vel som på relasjonene våre.
Stress kan virkelig sette forholdet på prøve. Når en eller begge parter opplever stress, kan det påvirke kommunikasjonen, den følelsesmessige tilknytningen og konfliktløsningen. Når stressfaktorene hoper seg opp, er det som om en tykk tåke legger seg mellom partene, noe som gjør det vanskelig å se hverandre klart og få en dypere kontakt. Det kan føles som om dere snakker forskjellige språk og ikke klarer å bygge bro mellom opplevelsene og følelsene deres.
Når spenningen øker, begynner trygghetsfølelsen å forsvinne, og kroppens "kamp eller flukt"-respons utløses. Det er som om en bryter slår om: sinne kan gjøre oss konfronterende, mens frykt kan få oss til å trekke oss unna, noe som skaper avstand og misforståelser mellom partnere.
Selv hjernens evne til å tolke ansiktsuttrykk kan påvirkes, slik at vi feiltolker nøytrale signaler som fiendtlige signaler, noe som fører til flere misforståelser og spenninger i parforholdet.
Når vi er konstant stresset, påvirker det ikke bare hvordan vi føler oss - det kan også endre hvordan hjernen vår fungerer. Men ikke vær redd, hjernen vår er ganske fantastisk til å tilpasse seg gjennom en prosess som kalles nevroplastisitet.
Ved visse angstlidelser kan for eksempel hukommelsessenteret krympe litt, mens de delene av hjernen som er ansvarlige for å bearbeide frykt, kan bli mer aktive. I tillegg kan vi få problemer med å ta beslutninger og holde fryktresponsene i sjakk når vi føler oss engstelige.
Disse endringene påvirker hvordan vi oppfatter og håndterer stress, noe som gjør det enda vanskeligere å håndtere angst.
Før vi går nærmere inn på hvordan stress påvirker kroppen vår, er det viktig å huske at disse effektene ikke skjer over natten. Så det er ingen grunn til å få panikk. Med tålmodighet og egenomsorg kan du reversere disse effektene og ta positive skritt mot bedre helse og velvære.
Stress kan ha negativ innvirkning på nervesystemet vårt. Når vi opplever stress, oversvømmes kroppen vår av stresshormoner.
Etter hvert som tiden går, kan denne økte hormonelle aktiviteten føre til komplikasjoner i nervesystemet og en tilstand av konstant årvåkenhet, noe som til slutt fører til utmattelse av kroppens ressurser.
Kronisk stress kan ha en negativ innvirkning på hjertehelsen, ettersom det kan forårsake kronisk høyt blodtrykk, noe som kan øke risikoen for hjerteinfarkt eller hjerte- og karsykdommer.
Kontinuerlig stress svekker immunforsvaret, noe som gjør kroppen mer mottakelig for infeksjoner og sykdommer.
Stress kan påvirke fordøyelsessystemet og føre til magesmerter, kvalme eller alvorlige tilstander som magesår og irritabel tarm.
Kronisk stress påvirker libido og forårsaker andre reproduktive problemer for både menn og kvinner.
Hos menn kan vedvarende stress redusere testosteronnivået, noe som kan føre til redusert seksuell lyst. På samme måte kan vedvarende stress hos kvinner forstyrre hormonbalansen og det endokrine systemet, noe som kan føre til uregelmessige menstruasjonssykluser og potensielle fertilitetsproblemer.
Kronisk stress er en viktig faktor når det gjelder å utvikle eller forverre angstlidelser og depresjon.
Langvarig aktivering av kroppens stressrespons kan forstyrre balansen mellom nevrotransmittere og endre hjernens kjemi, noe som øker sårbarheten for disse psykiske lidelsene betraktelig.
Stress kan også føre til mental utmattelse, slik at de daglige oppgavene føles uoverkommelige og har en negativ innvirkning på hvordan man fungerer i hverdagen.
Stress kan også føre til irritabilitet, noe som kan belaste forholdet til familie, venner og kolleger.
Stressmestring handler om mer enn bare å finne måter å slappe av på. Det handler om å etablere rutiner, sette grenser og innarbeide sunne vaner for å opprettholde et balansert liv.
Det første skrittet mot effektiv stressmestring er å gjenkjenne kildene til stress. Enten det dreier seg om å omorganisere arbeidsplaner eller søke støtte fra nære og kjære, er det viktig å forstå hva som utløser stress, slik at vi kan ta proaktive skritt for å håndtere det.
Hver persons måte å håndtere stress på er unik. Noen kan finne trøst i enkle ritualer, mens andre kan lene seg på støtte fra venner, familie eller profesjonelle. Uansett hvordan man gjør det, handler det om å ta bevisste skritt for å redusere stress og styrke motstandskraften i møte med livets uunngåelige utfordringer.
Noen fysiske aktiviteter som kan bidra til å lindre stress, er blant annet
Gåturer: Å gå bidrar til å klarne tankene og senke stressnivået - ingenting slår en avslappende spasertur i naturen.
Løping eller jogging: Å delta i aerobic-øvelser som løping eller jogging frigjør endorfiner, naturlige humørløftere.
Yoga: Yoga innebærer å gå inn i bestemte stillinger og bevegelser kombinert med oppmerksom pusting.
Pilates: I likhet med yoga fokuserer pilates på kontrollerte bevegelser og pust for å lindre stress, forbedre fleksibiliteten og øke helsen på flere måter.
Tai Chi: Tai Chi, med langsomme og kontrollerte bevegelser, bidrar til avspenning og balanse.
Styrketrening: Aktiviteter som å løfte vekter eller bruke motstandsbånd bidrar til å redusere stress ved å fremme frigjøring av endorfiner og bygge opp fysisk motstandskraft.
Hvis vi sørger for å få nok søvn, kan vi styrke kroppens motstandskraft mot stress og styrke immunforsvaret. En god natts søvn spiller en avgjørende rolle for fysisk og mental restitusjon, slik at kroppen kan reparere og hvile, og hjernen kan bearbeide følelser, tanker og informasjon fra dagen.
Hvis vi konsekvent får tilstrekkelig søvn, kan vi bli i bedre humør, forbedre den kognitive funksjonen og holde stressresponsen i sjakk.
Ved siden av trening kan øvelser som dyp pusting, meditasjon og mindfulness være nyttige teknikker for å takle stress. Disse teknikkene bidrar til å roe ned sinnet og redusere stress og angst.
Dype pusteøvelser, som diafragmapusting, kan aktivere kroppens avslapningsrespons, senke hjertefrekvensen og redusere muskelspenninger.
Meditasjon oppmuntrer til fokusert oppmerksomhet og økt bevissthet, noe som kan hjelpe folk til å løsrive seg fra stressfaktorer og finne mental klarhet.
Mindfulness innebærer å være fullt og helt til stede i øyeblikket uten å dømme, slik at vi kan observere tankene og følelsene våre uten å bli overveldet.
Å dele følelser med noen vi stoler på, kan styrke båndene våre ved at vi føler oss virkelig sett og forstått, spesielt når vi sliter med for mye stress. Noen ganger kan bare det å vite at andre kjenner seg igjen i det vi strever med, berolige oss og få oss til å føle oss trygge.
Prøv noen intimitetsbyggende øvelser inspirert av The Gottman Institute. Du kan vurdere å stille partneren din eller en du er glad i disse spørsmålene, eller til og med bruke dem som dagboksanvisninger for å dykke ned i dine egne følelser og finne måter å håndtere stress på når det føles overveldende:
Hvordan har du følt deg i det siste med alt som skjer?
Hva er det som har hjulpet deg med å takle stress?
Hvordan bidrar disse mestringsstrategiene til å skape kontakt?
Er det noen måter stress påvirker forholdet vårt på som vi kan jobbe oss gjennom sammen?
Hva kan vi gjøre sammen for å støtte hverandre og redusere stresset i livene våre?
Stress er en vanlig del av livet, noe vi alle opplever. Men her er de gode nyhetene: Det er reversibelt. Ved å gjøre enkle endringer i rutinene dine og prioritere egenomsorg, kan du redusere stressets innvirkning på din fysiske og emosjonelle helse, så vel som på dine relasjoner.
Bare det at du leser dette, viser at du er villig til å gjøre en positiv endring. Så fat mot - du har muligheten til å leve et liv med mindre stress.
Kronisk stress > Faktaark > Yale Medicine
Forstå stressresponsen - Harvard Health
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.