Stressmestring er en viktig ferdighet for å redusere stress, som kan skade både kropp og sinn hvis det får stå urørt for lenge. Man kan høste fordelene av stressreduksjon ved å finne de riktige stressmestringsaktivitetene for hver enkelt person.
Stress kan føles som en vanlig tilstedeværelse i hverdagen, og det påvirker opplevelsene våre. Stress kan påvirke vårt fysiske og mentale velvære i betydelig grad, enten det dreier seg om å overholde tidsfrister på jobben, håndtere personlige relasjoner eller takle global usikkerhet.
Heldigvis finnes det en rekke aktiviteter og strategier som kan hjelpe oss med å håndtere og redusere stress på en effektiv måte.
Fra de vitenskapelig dokumenterte fordelene ved mindfulness-meditasjon og progressiv muskelavslapping til den enkle gleden ved å engasjere seg i en kreativ hobby, kan du utforske en rekke metoder som kan hjelpe deg med å finne din egen motgift mot stress.
Både akutt og kronisk stress kan ha vidtrekkende konsekvenser. De berører alle aspekter av livet vårt, og de har en tendens til å hope seg opp over tid, noe som gjør ting mer utfordrende.
Ikke overraskende er mange av dagens vanlige helseproblemer tett sammenvevd med det stresset vi regelmessig utsettes for.
Stress griper ofte inn i ulike deler av livet vårt - arbeid, relasjoner, personlige forhold - og former hvordan vi forholder oss til de daglige opplevelsene våre
På arbeidsplassen møter de ansatte ulike stressfaktorer. Avhengig av bransje eller jobb kan enkeltpersoner oppleve betydelige stressnivåer på grunn av de iboende kravene i arbeidet. For mye stress og ineffektiv stressmestring kan føre til mange negative effekter på arbeidsplassen.
Hvis arbeidsplassen er for stressende, anspent og krevende, kan de ansatte oppleve følgende negative effekter
I tillegg til å påvirke arbeidsplassen, kan stress også påvirke privatlivet vårt. Faktisk er velværet i fare hvis man ikke tar seg tid til å ta tak i innestengt stress og angst.
Når det gjelder fysisk helse, har stress som bygger seg opp over tid, blitt vitenskapelig knyttet til følgende tilstander:
Stressresponsen er kroppens naturlige reaksjon på en opplevd trussel. Tenk deg at noen blir jaget av en ukjent grunn, og kamp- eller fluktresponsen vil aktiveres som svar på denne ukjente faren.
Denne responsen innebærer en bølge av stresshormoner som kortisol, som utløses og går gjennom hele kroppen i en slik situasjon.
Disse stresshormonene setter kroppen i alarmberedskap og forbereder individet fysisk og mentalt på å flykte eller kjempe.
Det meste av stresset i vår tid skyldes ikke faktiske trusler eller farer. I dag er de største kildene til stress å komme for sent på jobb, glemme å gjøre en viktig skoleoppgave eller å få en dårlig medarbeidervurdering på jobben.
Dette er absolutt utfordrende situasjoner, men de er ikke livstruende. Derfor krever de ikke en stressrespons som innebærer kamp eller flukt. Det er imidlertid viktig å forstå at vi oppfatter og reagerer ulikt på stress. Tidligere erfaringer, mestringsmekanismer og individuell motstandskraft har stor innflytelse på hvordan stressfaktorer tolkes og håndteres.
Dessverre er det relativt små situasjoner som utløser kamp- eller fluktresponsen hos mange. Nervesystemene våre går rett og slett på autopilot for å få litt stresslindring.
Forestill deg at du får øye på noe som ser ut som en slange. Kroppen din går øyeblikkelig i aksjon - hjertet banker, musklene spenner seg, klar til å reagere. Det er hjernens fryktsenter, amygdala, som utløser denne reaksjonen og varsler deg om mulig fare. Men når du ser etter, innser du at det bare er en lekeslange.
I det øyeblikket merker du kanskje en forandring i kroppen, der den slapper av som om en falsk alarm blir fjernet. Dette illustrerer hvordan kroppen vår kan reagere nærmest beskyttende, selv om det kanskje ikke er en reell trussel mot vår sikkerhet.
Over tid kan gjentatt aktivering av kamp- eller fluktresponsen påvirke den fysiske helsen vår betydelig. Denne reaksjonen, som har som mål å holde oss trygge, kan belaste hjertet og påvirke hjerte- og karsystemet. Den kan også bidra til fordøyelsesproblemer og andre fysiske symptomer, noe som gradvis påvirker vårt generelle velvære.
Ulike faktorer, som tidligere erfaringer eller traumer, former kroppens reaksjoner på opplevde trusler. Når vi står overfor psykisk eller fysisk stress eller symptomer som skyldes et overaktivt nervesystem - som at amygdala utløser flukt- eller kampresponsen for ofte - kan det å finne måter å lede kroppen tilbake til en mer regulert tilstand på, som å bruke avslapningsresponsen, være en effektiv måte å støtte vår generelle helse og velvære på.
Avspenningsresponsen fungerer som en måte å balansere stressresponsen på. Denne fysiologiske responsen kan effektivt redusere stress og motvirke de negative effektene av stress. Dette gjøres ved hjelp av pusteøvelser, muskelavslapping og blodtrykksreduksjon.
Ettersom vi alle er unike, vil det å finne måter å redusere stress på se forskjellig ut for alle. Nøkkelen til å forstå hvordan stress påvirker deg i hverdagen, ligger i å finne de mestringsferdighetene som fungerer best for deg.
Stressreduserende aktiviteter kan innebære ulike metoder, blant annet oppmerksomme pusteteknikker, god søvnhygiene og søvnrytme, egenomsorg og mange andre støttende metoder. Når vi slapper bedre av, vil stresset naturlig slippe taket.
Å redusere stress handler ikke bare om å håndtere tanker og følelser, men også om å ta aktivt tak i de mentale og fysiske aspektene ved velværet vårt. Her er fem stressmestringsteknikker som kan brukes til å håndtere stress hjemme.
En eller flere avspenningsteknikker kan forbedre både den fysiske og psykiske helsen. De gjør oss i stand til å takle stressende situasjoner mer effektivt, og gir oss større motstandskraft og mestringstro.
Stress og søvnmangel kan skape en ond sirkel av negative fysiske og psykiske helseeffekter.
Uten nok søvn kan stress manifestere seg neste dag, og det kan føre til at du får problemer med å få sove den påfølgende natten.
Dessverre kan denne syklusen fortsette i det uendelige. For å få bukt med dette kan du iverksette tiltak for å bedre den generelle søvnkvaliteten.
Begynn med følgende tips:
Ikke tenk på om du går glipp av en natt her og der, for det skjer med oss alle. Det som teller, er å komme tilbake til leggerutinen så snart du kan.
Hva vi spiser (eller velger å ikke spise) kan ha stor innvirkning på stressnivået vårt. I en travel hverdag fører stress ofte til at vi hopper over måltider eller spiser i farta, og noen ganger velger vi måltider som mangler næringsstoffer.
Når kroppen ikke får den næringen den trenger, kan det ikke bare føre til at den ikke fungerer optimalt, men det kan også påvirke hvordan hjernen fungerer. Å velge mat som vi liker og som gir næring til kropp og sinn, er et viktig skritt i retning av å støtte vårt generelle velvære.
Ulike fargerike frukter og grønnsaker inneholder viktige vitaminer, mineraler og antioksidanter, som er viktige for å håndtere stress.
Å begrense inntaket av sterkt bearbeidede matvarer kan også bidra til en mer stressresistent livsstil. Å forstå viktigheten av å drikke nok væske bidrar også til å opprettholde en sunn kropp. Vi kan støtte opp om vårt eget velvære og bli mer motstandsdyktige i stressende situasjoner ved å ha et bevisst og sunt kosthold.
En annen nyttig tilnærming til å håndtere kostholdet vårt er å praktisere oppmerksom spising og samvittighetsfull tyggeteknikk. Å spise det som føles riktig for den enkelte og følge sultfølelsen er den beste måten å praktisere oppmerksom spising på. Å tygge sakte og ta seg god tid til måltidet, og sørge for å ikke forhaste fordøyelsesprosessen, kan også hjelpe kroppen med å omsette næringsstoffene bedre.
Meditasjon kan gi ro i sinnet - en mild pause som føles viktig i dagens travle verden.
Meditasjon er en av de beste metodene for å redusere stress - fra barn og eldre til studenter og toppledere.
Meditasjon fremmer ikke bare dyp pusting og regelmessig fokusering, men kan også hjelpe deg med å finne klarhet og ro i vanskelige og stressende tider.
Det finnes mange typer meditasjon, og meditasjon trenger ikke bare å foregå i stillhet, men kan også gjøres på andre måter, for eksempel på en lang spasertur, liggende, eller til og med i noen minutter når som helst i løpet av dagen.
Å praktisere meditasjon som nybegynner, selv i fem minutter om dagen, kan utgjøre en stor forskjell i stressnivået og være til hjelp når man føler seg overveldet.
Skogsbading, eller shinrin-yoku, er en type naturterapi som oppsto i Japan på 1980-tallet.
Den foregår vanligvis i en skog, som navnet tilsier, under et tak av trær. Det kan være et avgrenset område for skogsbading, der stiene slynger seg inn og ut av trærne, og omgivelsene er utpreget fredelige og beroligende.
På et slikt sted er det meningen at man skal gå, puste dypt og nyte de naturlige omgivelsene, en fredfull scene og atmosfære.
Det handler ikke om å gjøre noe spesielt. Det handler ganske enkelt om å tilbringe tid utendørs. Denne praksisen leder oppmerksomheten din forsiktig mot øyeblikket, samtidig som du gjenoppretter kontakten med naturen.
Ifølge en mengde forskning er de positive effektene av skogsbading umiskjennelige: lavere blodtrykk og hjertefrekvens og en økt følelse av avslapping hos dem som deltar i denne aktiviteten.
Regelmessig fysisk aktivitet er en effektiv måte å bekjempe stressets gjennomgripende effekter på, og det bidrar til å løfte humøret.
Når vi trener, gjennomgår kroppen en positiv forvandling, både fysisk og kjemisk. Dette innebærer frigjøring av humørsvingende endorfiner og nevrotransmittere som dopamin og serotonin. Dette kjemiske skiftet kan ha en betydelig innvirkning på velværet vårt, og fremmer en følelse av positivitet og avslapping.
En av de viktigste fordelene med fysisk aktivitet i stresshåndtering er dens evne til å regulere og redusere nivåene av stresshormoner, som kortisol og adrenalin.
Når nivåene av disse hormonene er høye over lengre tid, kan de være skadelige for helsen vår og bidra til en rekke problemer, fra søvnløshet til svekket immunforsvar.
Regelmessig fysisk aktivitet kan dessuten bidra til å dempe de fysiske effektene av stress. Stress manifesterer seg ofte i kroppen gjennom muskelspenninger, hodepine eller tretthet.
Kroppen kan motvirke disse fysiske manifestasjonene av stress gjennom trening, spesielt aktiviteter som involverer tøyning og muskelarbeid, som yoga eller pilates.
Fysisk anstrengelse bidrar til å løse opp anspente muskler og forbedre blodgjennomstrømningen, noe som er avgjørende for å redusere de fysiske symptomene forbundet med stress.
Å innlemme fysisk aktivitet i den daglige rutinen trenger ikke nødvendigvis å innebære intense treningsøkter.
Selv moderate former for trening, som rask gange, yoga, sykling eller svømming, kan redusere stress betydelig.
Nøkkelen er å være konsekvent og finne en form for fysisk aktivitet som man liker, slik at det blir en bærekraftig og effektiv måte å lindre stress på.
Det er naturlig å være motivert i starten, men livets uventede vendinger eller tøffe dager kan forstyrre flyten. Alt dette er en del av reisen.
Fokuser på uken som ligger foran deg, i stedet for å gi opp eller føle motløshet. Ta deg tid til å planlegge hva du ønsker å oppnå, og sett deg gode intensjoner for deg selv.
Her er noen metoder for stressmestring som du kan bruke på arbeidsplassen.
Å bruke en eller flere av disse avspennings- og pusteteknikkene kan ha stor betydning på kontoret, både fysisk og mentalt.
Med øvelse og konsekvens kan disse teknikkene til og med bidra til å avverge konsekvensene av kronisk stress
Vi har alle et privatliv ved siden av karrieren. Vi må etterstrebe en sunn balanse mellom jobb og fritid, og forstå at det har en positiv innvirkning på vårt generelle velvære.
Det betyr at vi må sette grenser for når arbeidet griper inn i privatlivet, og at vi må sette av tid til pauser og ferie. For dem som jobber hjemmefra, kan utydelige grenser mellom jobb og privatliv forsterke stresset, noe som ytterligere understreker behovet for å skape klare grenser for en sunnere balanse.
Vurder å sette av bestemte arbeidstider, skape et eget arbeidsområde og legge inn korte pauser for bevegelse eller oppmerksomme øyeblikk. Disse enkle, men effektive tiltakene kan utgjøre en stor forskjell når det gjelder å redusere stressnivået.
Det er viktig å gjenkjenne når stresset er i ferd med å bli uhåndterlig for å holde stressnivået i sjakk og redusere forekomsten av utbrenthet.
Ved å ta fri når det er nødvendig for å utøve stressreduserende aktiviteter kan man bidra til å fremme en positiv psykologi både hjemme og på arbeidsplassen, og redusere angsten som kan oppstå.
I dag søker generasjon X og millenniumsgenerasjonen arbeidsgivere som legger vekt på helse og velvære som en viktig del av arbeidsmiljøet.
Et slikt miljø kan oppnås ved å implementere et velværeprogram på arbeidsplassen.
Det kan innebære yogaklasser, oppmuntring til å være ute i det fri og et rom for mindfulness og meditasjon på kontoret.
Disse aktivitetene kan foreslås av de ansatte og implementeres av arbeidsgiverne. Disse aktivitetene kan bidra til å forebygge eller redusere de negative effektene av stress på arbeidsplassen som er nevnt tidligere.
Naturen har alltid hatt en helbredende virkning. Å tilbringe tid utendørs, spesielt på vakre steder som parker, skoger eller strender, kan virke dypt beroligende.
Å integrere naturterapi i arbeidslivet betyr å tilbringe mer tid utendørs, borte fra den vanlige arbeidsplassen.
Arbeidsplasser med avslappende turområder med benker og piknikbord utenfor bygningen kan bidra til lavere stress- og angstnivåer og positiv mental helse.
Arrangementer som retreats og firmaturer i vakre omgivelser kan også gi de samme positive effektene.
En annen måte å fremme naturterapi på er med gåmøter. I stedet for å holde møter i trange og dunkelt opplyste møterom, kan det å ta møtene utendørs forbedre produktiviteten og den mentale helsen.
Studenter har ofte søvnmangel, noe som kan føre til overdrevent stress. Derfor er det viktig å være oppmerksom på hvor mye søvn du får, og å praktisere søvnhygiene hvis du har problemer med å sove regelmessig.
Andre stressreduserende tiltak kan være å begrense skjermtid, pusteøvelser, meditasjonsteknikker, yoga og pilates.
Meditasjon og mindfulness-øvelser kan være gunstig for seniorer som sliter med stress. I tillegg kan lett yoga for seniorer være nyttig her også.
Til slutt, ta deg tid til å være sosial og tilbringe tid utendørs; eldre tilbringer mye av tiden sin innendørs, uten å være sammen med andre. Begge disse tingene er ekstremt viktige for deres helse og velvære.
Å bli mor er en dyptgripende reise, og den første tiden kan være overveldende krevende og full av forandringer. Hvis du kan, kan du prøve å lene deg på partneren din, familie eller venner for å få støtte - det handler ikke om å gjøre alt alene. Del på ansvaret og be om hjelp når det trengs.
Prøv også å prioritere deg selv når det oppstår et øyeblikk. Det kan være et beroligende bad, noen sider i en god bok eller rett og slett å lukke øynene for å hvile. Disse små, avslappende øyeblikkene er ikke bare en luksus - de er en livline. Husk at det ikke er egoistisk å ta seg tid til egenpleie; det er helt avgjørende for å ta vare på deg og den lille.
Søvnløshet - Symptomer og årsaker - Mayo Clinic
(PDF) Effekten av stress og tilfredshet på produktiviteten
Kronisk stress, narkotikabruk og sårbarhet for avhengighet - PMC
Bruk av avslapningsresponsen for å redusere stress - Harvard Health
Shinrin-Yoku (skogsbading) og naturterapi: En gjennomgang av den nyeste kunnskapen - PMC
En casestudie fra den australske gruveindustrien - PMC
Stanford-studie viser at turgåing forbedrer kreativiteten
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.