Stress og press er to normale følelser som kan oppstå i hverdagen. Å gjenkjenne disse følelsene, finne kilden og håndtere følelsene som følger med, kan bidra til å fremme det generelle velværet.
Stress og press forklart
Stress og press føles ofte som to sider av samme sak, og representerer den mentale påkjenningen som forårsakes av utfordrende situasjoner. Det er presset fra den aktuelle situasjonen som får deg til å føle dette stresset.
Stress og press kan oppstå på grunn av jobbrelaterte problemer, økonomiske problemer, spenninger i familien, problemer i parforholdet, skolefrister og mange andre årsaker.
De umiddelbare effektene av stress er vanligvis håndterbare og skader ikke velværet ditt i særlig grad. Små mengder stress i de rette situasjonene kan til og med være en fordel.
Men når stresset blir langvarig, uforholdsmessig stort og vedvarende, kan det være skadelig for både den fysiske og psykiske helsen, og føre til en rekke utfordringer som søvnproblemer, angst, depresjon og fordøyelsesproblemer, blant annet.
Hva er stress?
Mange spør seg kanskje hva stress er. Det kan være vanskelig å definere dette begrepet fordi det ser forskjellig ut for alle, og alle typer stress kommer fra ulike kilder.
Generelt sett er stress en følelse eller tilstand der kroppen og sinnet føler press og til og med fysisk anspenthet på grunn av en vanskelig situasjon. Dette kan for eksempel være stress på grunn av en nært forestående deadline på jobben.
Det finnes også en normal fysiologisk stressrespons; menneskekroppen frigjør stresshormoner i farlige situasjoner, noe som gir en mer fysisk reaksjon. Dette kan for eksempel være høy puls, utvidede pupiller, økt blodgjennomstrømning i musklene og mer.
Når denne fysiologiske stressresponsen aktiveres i de rette sammenhengene, er den nyttig for å unnslippe fare og hjelpe den enkelte til å trives.
Kronisk stress
Som nevnt ovenfor kan stress være nyttig når det utløses i passende sammenhenger og på en forholdsmessig måte.
En fysiologisk kamp- eller fluktrespons som frigjør stresshormoner under et løp, kan bidra til at den enkelte trives og bruker mer krefter på å vinne.
På samme måte hjelper disse fysiske symptomene kroppen med å unngå fare. En liten mengde stress når man står overfor en nært forestående deadline på jobb eller skole, er en normal reaksjon som kan være sunn og presse deg til å fullføre oppgaven i tide.
Det er imidlertid skadelig når denne typen stress oppstår for ofte eller for lenge. På samme måte er det skadelig for kropp og sinn å ha en fysiologisk stressrespons når det ikke er noen overhengende fare eller press, og det kan føre til at man blir utslitt.
Når noen opplever stress konstant i lange perioder, kan det betraktes som kronisk stress.
Kronisk stress er kjent for å være en predisponerende faktor for mange sykdommer og helseproblemer, som hjerteproblemer, angst, søvnvansker og depresjon. Det fører ofte til utbrenthet og mange andre følelsesmessige tegn.
Påvirkning på fysisk og psykisk helse
Den psykiske helsen kan raskt bli påvirket hvis stress ikke blir tatt hånd om og lindret. Når stresset blir kronisk, påvirkes ofte både den mentale og fysiske helsen negativt.
Ved langvarig stress reagerer kroppen, og vi kan oppleve fysiske symptomer.
Symptomene kan vise seg som
- høyt blodtrykk
- hjerte- og karsykdommer
- dårlig søvnkvalitet og -varighet
- søvnmangel
- seksuelle problemer
- fordøyelsesproblemer
- vektendringer (enten vektøkning eller vekttap)
- muskelspenninger
- smerter og vondter.
Psykiske symptomer kan ofte vise seg som angst, endringer i mentalt velvære og humørsvingninger, inkludert følelser av irritabilitet eller depresjon. Disse kan føre til emosjonelle symptomer som psykisk sykdom og svekket mental helse.
Anta at en person føler at det generelle velværet er påvirket, og at stress skader både den psykiske og fysiske helsen. I så fall er det viktig å kontakte primærhelsetjenesten eller søke profesjonell hjelp for å lære hvordan man kan håndtere og forebygge stress og angst.
Identifisere hva som forårsaker stress
Når du er i en roligere, mer regulert tilstand, kan du vurdere hva som kan ha forårsaket stressfølelsen.
Målet er å kunne identifisere de viktigste markørene for stress. På den måten kan "snøballeffekten" av stress stoppes før den starter, eller i det minste før den kommer ut av kontroll.
Generelt kan stress skyldes at man føler seg overveldet av ansvar. For mange mennesker skyldes derfor overflødig stress at de sier "ja" til for mange ting.
Hvis dette er tilfellet, er det på tide å begynne å si "nei" til flere ting og sette klare og sunne grenser.
Overarbeid er ofte en oppskrift på katastrofe. Hvis vi tar oss tid til oss selv og det som betyr noe for oss, kan vi på en naturlig måte begrense eksponeringen for stressfaktorer, noe som fører til at vi føler oss mer avslappet.
I dette tilfellet er stressmestring den beste måten å holde følelsen av stress og press på avstand. Noen vanlige årsaker til stress i livet kan være
- Jobbintervjuer
- Arbeidsrelatert stress
- Presentasjoner i klassen
- Frister som nærmer seg
- Relasjonelle problemer
- Helseproblemer
- Økonomiske problemer
- Naturkatastrofer
Forskjellen mellom stress og press
Når man skal vurdere stress og press, er det nyttig å skille mellom disse begrepene.
Stress er en persons psykologiske og fysiologiske respons på opplevde utfordringer eller krav. For eksempel kan det å stå overfor en tidsfrist som nærmer seg, eller å navigere i personlige konflikter, utløse stress.
Denne reaksjonen manifesterer seg gjennom ulike symptomer som angst, økt hjertefrekvens eller irritabilitet.
Stress kan i moderate mengder være en motiverende kraft, men vedvarende stress kan ha negative helseeffekter, inkludert psykiske problemer.
Press, derimot, er ofte eksternt og er knyttet til forventninger eller krav som omgivelsene stiller til et individ.
Det kan være arbeidsrelaterte forventninger, samfunnsnormer eller familieforpliktelser. Press fungerer som en ekstern katalysator som kan føre til stress.
I hvilken grad press blir til stress, avhenger imidlertid i stor grad av hvordan man oppfatter og håndterer disse ytre kravene. I bunn og grunn er press den ytre kraften, mens stress er den indre reaksjonen på denne kraften, og den varierer sterkt fra person til person.
Håndtering av stress
I likhet med de unike måtene folk føler seg stresset på, kan det å lindre stress variere fra person til person, og ofte faller det inn i to hovedkategorier: Noen tilnærminger kan være skadelige, mens andre er nærende og støttende.
Skadelige strategier
Under stress kan våre naturlige stressresponser noen ganger falle inn i repeterende mønstre av fryktfulle tanker og handlinger. Disse syklusene kan utilsiktet skade oss selv eller menneskene rundt oss hvis de ikke blir kontrollert.
Mange som opplever stress, velger en rask og enkel løsning for å håndtere stresset. Disse gir mer kortsiktig, umiddelbar lindring og kan omfatte stresshåndteringsaktiviteter som for eksempel
- Overdreven bruk av alkohol eller rusmidler
- Usunne spisevaner
- Useriøst pengeforbruk
- Engasjement i annen atferd som endrer sinnet (ofte risikofylt)
- Unngåelse eller isolasjon (å trekke seg tilbake fra andre kan gi midlertidig lindring, men kan forsterke følelsen av ensomhet og isolasjon på lang sikt)
- Overarbeid
Disse handlingene gjøres ofte uten å tenke over det - nærmest som en refleks - for å finne lindring fra vanskelige følelser i stressende situasjoner. Dette fører til den første måten å håndtere stress på - de umiddelbare reaksjonene som man som regel angrer på rett etterpå.
Noen kan finne på å ta seg en ekstra drink, kontakte en eks, henge foran TV-en, spise for mye trøstemat, unngå ansvar og droppe planer om å trene. Disse handlingene kan gi øyeblikkelig lindring, men resulterer ofte i mer ubehagelige følelser etterpå.
Fordelaktige strategier
Det kan være utfordrende å engasjere seg i stressreduserende aktiviteter, selv om du vet at de vil gi deg langsiktige fordeler, ettersom de krever mer bevisst innsats og oppmerksomhet.
Disse aktivitetene handler mer om å få ro, senke tempoet og berolige deg selv på en sunn måte. Eksempler på dette kan være
- Yoga eller tøyninger ved skrivebordet
- Løpe en tur eller bruke en boksesekk
- Ta et boblebad
- Rydde skrivebordet ditt
Det er forståelig at mange søker kortsiktig lindring fra stressende situasjoner. Men ved å investere i langsiktige vaner legger du grunnlaget for varig motstandskraft, dyp vekst og bærekraftig velvære midt i livets utfordringer.
Sunne vaner og atferd som bekjemper stress
Det finnes ingen måte å utrydde alt stress på, og det bør du heller ikke ha som mål. Ikke bare er det normalt å føle seg stresset i hverdagen, men det kan også være bra i små doser. Å føle seg stresset over en stor presentasjon eller en konkurranse betyr ganske enkelt at man er bekymret for disse hendelsene.
Regelmessig, sunn egenomsorg kan imidlertid redusere de negative effektene av stressende hendelser. Her er vaner som kan prøves ut og implementeres regelmessig:
- Meditasjon
- Mindfulness-øvelser
- Yoga
- Pustearbeid
- Sunne spisevaner
- Regelmessig mosjon
- Bedre søvn
Meditasjon
Meditasjonsteknikker kan utføres alene, sammen med en partner eller gruppe, eller i en klasse.
Mange opplever at korte perioder med meditasjon kan bidra til å roe ned sinnet i stressende perioder eller når man handler impulsivt på grunn av stress.
Meditasjon mot stress, mindfulness og yoga krever litt mer øvelse enn generelt sunt kosthold og regelmessig mosjon, men effekten på stressnivået kan være livsforandrende:
Meditasjon har vært praktisert i tusenvis av år og er en av de beste måtene å aktivere "avslapningsresponsen" og lindre stressymptomer på.
Med bare 10 minutters meditasjon om dagen for å redusere stress, kan stresset og angsten reduseres, konsentrasjonen forbedres og dyp avslapning kan implementeres.
Mindfulness
Mindfulness er noe som allerede er diskutert, men som er verdt å nevne igjen.
Denne øvelsen kan brukes når som helst og hvor som helst.
Man kan til og med lære seg selv å være oppmerksom hele tiden - en idé som støttes av den gamle buddhismen og praktiseres av buddhistmunker og -nonner.
Mindfulness er nyttig for å unngå grubling og et vilt sinn som ikke klarer å holde fokus.
Det bidrar til å øke livsgleden ved å understreke viktigheten av øyeblikket.
Til slutt hjelper det med å identifisere tanker, følelser og emosjoner som kan være plagsomme, slik at disse kan fikses, tas hånd om eller aksepteres som en del av livets opp- og nedturer.
Yoga
Yoga er et annet stressredskap som kan praktiseres nesten hvor som helst.
Man kan gå på yogakurs, men man kan også gjøre det ved skrivebordet på jobben, hjemme på soveromsgulvet og ute i det fri.
Dette kan fremme velvære på arbeidsplassen ved å få andre til å delta også.
Yoga bidrar til å redusere stress ved å lære en person å fokusere på dyp pusting og puste mer effektivt.
Yogastillinger og -bevegelser får kroppen til å slappe av, og dermed også sinnet. Dette kan bidra til å frigjøre emosjonell energi og utvikle en sterkere forbindelse mellom kropp og sinn når man er stresset.
Ofte stilte spørsmål
Hva er definisjonen på stress?
Stress kan defineres som en tilstand av mental bekymring eller anspenthet forårsaket av en vanskelig situasjon. Stress er en naturlig fysiologisk og biologisk menneskelig respons som bidrar til å håndtere livets utfordringer og trusler. Ingen er immune mot stress; alle mennesker opplever det i en eller annen grad.
Hva er den beste måten å lindre stress på?
Vi håndterer for mye stress forskjellig. De mest anbefalte måtene å lindre stress på er å holde seg i aktivitet og trene regelmessig, meditere og praktisere mindfulness, uttrykke takknemlighet i en takknemlighetsdagbok, ta regelmessige sjekker med deg selv, tilbringe tid utendørs og få nok sol i løpet av dagen, og lytte til beroligende musikk.
Hva er de tre typene stress?
De tre mest anerkjente typene stress er akutt stress, som er kortvarig og umiddelbart stress som reaksjon på en hendelse; episodisk akutt stress, som er tilbakevendende episoder med akutt stress; og kronisk stress, som er langvarig stress som ikke er lindret.
Uansett type stress vil du føle symptomer på stress umiddelbart hvis du ikke tar tak i det over for lang tid.
Referanser
Symptomer på stress: Effekter på kropp og atferd
Stress: Tegn, symptomer, håndtering og forebygging
Stress | Mental Health Foundation
Hva er stress? |UNICEF Parenting
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
