Nevrotisisme

Nevrotisisme er et begrep man ofte støter på i psykologien, og det representerer et av kjerneaspektene ved personligheten innenfor femfaktormodellen (FFM).

Denne modellen inkluderer andre personlighetstrekk som ekstraversjon, behagelighet, åpenhet og samvittighetsfullhet.

Nevrotisisme - hva det er

FFM er allment akseptert, men FFM er bare én av mange teorier innen psykologien. Tolkninger og målinger av personlighetstrekk (noen ganger omtalt som personlighetskarakteristikker) kan variere blant forskere og teorier, som tilbyr ulike perspektiver på atferd og følelser.

Tenk på en vanskelig situasjon - kanskje en stram tidsfrist på jobben eller en uenighet med en du er glad i. Hvis du føler deg overveldet, engstelig eller har vedvarende negative tanker, kan dette være tegn på nevrotiske tendenser.

Forskningen understreker sammenhengen mellom høy nevrotisisme og psykiske helseutfordringer, inkludert angst, spiseforstyrrelser og stemningslidelser som depresjon. De som skårer høyt på nevrotisisme, kan være utsatt for negative følelser, overdreven bekymring eller emosjonell dysregulering. Å forstå disse tendensene kan være første skritt på veien mot å håndtere dem.

Seks kjernefasetter av nevrotisisme

Ifølge FFM er kjernefasettene ved nevrotisisme

• Angst: Overveldende bekymring for hverdagssituasjoner, noe som påvirker evnen til å ta beslutninger og fører til forhøyet stressnivå.
• Sint fiendtlighet: Hyppige følelser av sinne, irritabilitet og fiendtlighet mot andre, og oppfatter ofte fornærmelser eller kritikk der det ikke er meningen.
• Depresjon: Tilbøyelighet til å oppleve lengre perioder med tristhet, håpløshet og fortvilelse, noe som kan påvirke daglig fungering og livskvalitet i betydelig grad.
• Selvbevissthet: Svært selvbevisst og selvopptatt, ofte opptatt av opplevde feil eller mangler og føler seg usikker i sosiale situasjoner.
• Impulsivitet: Mangel på impulskontroll, tar beslutninger uten å tenke over mulige konsekvenser.
• Sårbarhet: Sårbarhet overfor stressfaktorer og negative livshendelser manifesterer seg ofte som negativ emosjonalitet, noe som innebærer økt emosjonell reaktivitet og vansker med å takle motgang.

Hva er årsaken til nevrotisisme?

Nevrotisisme antas å skyldes et samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer.

Genetikk

Forskning tyder på at nevrotisisme er arvelig, i likhet med egenskaper som intelligens og høyde. Tvillingstudier viser at omtrent 48 % av den fenotypiske variansen (hvordan nevrotisisme oppfattes) kan tilskrives genetiske effekter.

Traumer i barndommen

Opplevelser i oppveksten spiller en avgjørende rolle, og traumer i barndommen bidrar i betydelig grad til å utvikle nevrotisk atferd og negative følelser.

"Det er viktig at vi og offentligheten ikke forveksler høysensitivitet med "nevrotisisme", som omfatter visse typer intens angst, depresjon, overtilknytning eller unngåelse av intimitet, og som vanligvis skyldes en problematisk barndom. Det er sant at noen av oss har fått begge deler i livet - høysensitivitet og nevrotisisme - men de to tingene er ikke det samme." - Elaine N. Aron, The Highly Sensitive Person: How to Thrive When the World Overwhelms You.

Hjernefunksjon

Individuelle forskjeller i hjernefunksjon, særlig økt reaktivitet i hjerneområder som er knyttet til følelsesmessig bearbeiding, kan påvirke hvordan en person oppfatter og reagerer på omgivelsene. Enkelt sagt gjør nevrotisisme at visse deler av hjernen vår jobber hardere når vi håndterer følelser. Dette kan gjøre at negative følelser føles mer intense.

Komorbiditet

Nevrotisisme er ofte korrelert med et bredere spekter av psykiske helseproblemer og negative fysiske helseutfall.

Forskning tyder på en sterk sammenheng mellom nevrotisisme og psykisk sykdom, særlig depresjon og angstlidelser.

Personer med et høyt nivå av nevrotisisme har ofte større risiko for å oppleve depressive episoder og emosjonell ustabilitet.

Denne tilbøyeligheten til å ha negative følelser kan ha en betydelig innvirkning på den generelle trivselen og livskvaliteten.

Hvordan måles nevrotisisme?

Nevrotisisme, som er en av de fem hoveddimensjonene ved personligheten i femfaktormodellen, måles vanligvis gjennom en generell personlighetstest som evaluerer flere trekk, eller spesifikke tester som fokuserer på enkelte aspekter ved nevrotisisme, for eksempel depresjon eller angst.

Noen tilgjengelige personlighetstester inkluderer

• NEO Personality Inventory: Dette er en psykologisk personlighetstest som er en del av Revised NEO Personality Inventory (NEO PI-R). Den måler nevrotisisme og de fire andre personlighetstrekkene: ekstraversjon, åpenhet for erfaring, behagelighet og samvittighetsfullhet. Nevrotisisme-delen inneholder vanligvis spørsmål som vurderer angst, sinne, depresjon, selvbevissthet, umådehold og sårbarhet.
• Big Five Inventory (BFI): Denne testen er kortere enn NEO PI-R, men måler likevel effektivt de fem store personlighetstrekkene, inkludert nevrotisisme. Den bruker en rekke påstander som respondentene vurderer i henhold til hvor enige eller uenige de er.
• Eysenck Personality Questionnaire (EPQ): Dette spørreskjemaet er utviklet av Hans Eysenck, og måler tre hoveddimensjoner ved personligheten: ekstraversjon, nevrotisisme og psykotisisme. Nevrotisismeskalaen måler emosjonell stabilitet og angstnivå.

Kliniske vurderinger, intervjuer og rapporter fra fagfeller kan også måle nevrotisisme, særlig i forskningssammenheng.

Spørreskjemaer med selvrapportering er imidlertid den mest brukte metoden på grunn av at de er effektive og enkle å administrere.

Hvordan nevrotisisme påvirker relasjoner

Nevrotisisme spiller en viktig rolle i utformingen av dynamikken i parforhold, og påvirker faktorer som forholdets kvalitet, stabilitet og konfliktløsning.

Personer med et høyt nivå av nevrotisisme og nevrotisk atferd kan ha problemer med å forstå partnerens kjærlighetsspråk, som for eksempel servicehandlinger, bekreftende ord, gaver, kvalitetstid og fysisk berøring, slik Gary Chapman beskriver i sin teori.

For de av oss som har et høyt nivå av nevrotisisme, kan vi oppleve at vi tolker partnerens ord og handlinger gjennom en annen linse, noe som kan gjøre det utfordrende å uttrykke våre behov og følelser på en effektiv måte. Til tross for våre beste intensjoner kan dette skape hindringer for å bygge en dypere følelsesmessig forbindelse med partneren vår.

Hyppige humørsvingninger, et annet kjennetegn ved nevrotisisme, kan også påvirke opplevelsen av kjærlighet og intimitet i parforholdet. Disse humørsvingningene kan bidra til en følelse av usikkerhet og ustabilitet, noe som kan påvirke begge parters følelsesmessige velvære.

Personer med høy nevrotisisme kan dessuten ha en valideringssøkende atferd, der de ofte søker bekreftelse og oppmerksomhet fra partneren for å få bekreftet sin kjærlighet og sitt engasjement. Selv om dette ønsket om trygghet er forståelig, kan det noen ganger føre til spenninger i forholdet når vi navigerer i vårt følelsesmessige landskap samtidig som vi søker bekreftelse fra partneren vår.

I tillegg kan høye nivåer av nevrotiske angsttrekk påvirke hvordan vi oppfatter og tolker vanlige situasjoner, noe som potensielt kan føre til unødvendige spenninger og misforståelser.

"I ethvert partnerskap er det viktig å huske at vi alle har våre særegenheter og usikkerheter. Ved å vise forståelse, kjærlighet og respekt for hverandres ømme punkter kan vi få solide og sunne forbindelser som holder ut livets utfordringer." - tilpasset fra John M. Gottmans "De syv prinsippene for å få ekteskapet til å fungere"

Nevrotisismens innvirkning på hverdagslivet

Nevrotisisme finnes i hverdagen, ikke bare i parforholdet, men i alle aspekter av dagliglivet, inkludert arbeid, beslutningstaking og vanlig samhandling.

Arbeidsplassen

Høye nivåer av nevrotisisme kan påvirke prestasjonene og dynamikken på arbeidsplassen, skape stress, fremme negative reaksjoner på kritikk og komplisere samspillet med kolleger.

Dette personlighetstrekket kan gå ut over fokus, oppgaveløsning og produktivitet, noe som potensielt kan hindre karriereutvikling.

Beslutningstaking

Nevrotisisme kan gjøre det utfordrende å ta beslutninger, noe som kan føre til utsettelser og en følelse av å bli overveldet av potensielle negative utfall.
Denne overdrevne overveielsen av mulige scenarier kan hindre konstruktiv beslutningstaking og problemløsning, ved at man fokuserer mer på risiko enn på muligheter.

Interaksjoner i hverdagen

Selv tilfeldige møter kan bli en kilde til stress for personer med et høyt nivå av nevrotisisme, og uskyldige kommentarer eller handlinger kan bli oppfattet som trusler eller negative, noe som kan føre til misforståelser og anstrengte sosiale forbindelser.

Håndtering av frustrasjoner

Mindre ubehageligheter kan fremprovosere intense, uforholdsmessige emosjonelle reaksjoner hos nevrotiske personer, noe som kan påvirke humøret og atferden deres betydelig i løpet av dagen.

Valg av livsstil

Nevrotisisme kan påvirke atferden, enten ved å føre til en overdrevent forsiktig eller risikofylt livsstil, noe som potensielt kan begrense personlig vekst og tilfredshet i livet fordi man unngår potensielt givende opplevelser. De kan også være tilbøyelige til å misbruke rusmidler, som narkotika eller alkohol.

Overordnet velvære

Nevrotisismens gjennomgripende effekt på ulike aspekter av livet kan svekke den generelle trivselen og den mentale helsen, og utløse en kaskade av andre negative følelser og emosjoner, usunne livsstilsvalg og stress, som i sin tur kan føre til mer alvorlige fysiske og psykiske sykdommer og helseproblemer.

Å erkjenne nevrotisismens omfattende innflytelse er avgjørende for å dempe de negative effektene den har på dagliglivet og fremme en mer balansert og tilfredsstillende tilværelse.

Hvordan håndtere nevrotisisme

For å håndtere nevrotisisme må man ta i bruk ulike mestringsmekanismer og livsstilsendringer som tar sikte på å forbedre emosjonell stabilitet og redusere negative følelser. Disse inkluderer

• Øv deg på mindfulness. Å fokusere på øyeblikket og akseptere tanker og følelser uten å dømme kan bidra til å redusere angst og stress forbundet med nevrotisisme.
• Prøv terapi. Profesjonell psykisk helsehjelp og kognitiv atferdsterapi kan hjelpe personer med å forstå og håndtere nevrotisk atferd og tanker, og tilbyr teknikker for å håndtere generalisert angstlidelse, stress og negative følelser.
• Jobb med din emosjonelle intelligens. Å forstå og håndtere følelser på en effektiv måte kan føre til bedre relasjoner og psykisk velvære, og bidra til å motvirke de negative effektene av nevrotisisme.
• Reduser stress. Ved å identifisere og håndtere stressfaktorer, bruke avspenningsteknikker og opprettholde en sunn livsstil kan du redusere nevrotisismens innvirkning på psykisk helse og relasjoner.

Å forstå og håndtere nevrotisisme er avgjørende for å opprettholde emosjonell stabilitet, dyrke positive relasjoner, bruke positiv tenkning, lære seg ferdigheter i emosjonsregulering og øke det generelle velværet.

"Å tillate betyr å "la være" de tankene, følelsene eller fornemmelsene du oppdager. Du kan føle en naturlig følelse av aversjon, av å ønske at ubehagelige følelser skal forsvinne, men etter hvert som du blir mer villig til å være til stede med "det som er", vil en annen kvalitet på oppmerksomheten dukke opp. Å tillate er en iboende del av det å helbrede, og når du innser dette, kan det gi opphav til en bevisst intensjon om å "la være". - Tara Brach, Å arbeide med vanskeligheter: The Blessings of RAIN

Ved å ta i bruk egnede mestringsmekanismer og -strategier kan man dempe virkningen av nevrotisisme og fremme en sunnere og mer balansert livsstil.

Ofte stilte spørsmål om nevrotisisme

Er nevrotisisme en psykisk lidelse?

Nevrotisisme er ikke en psykisk lidelse, men et personlighetstrekk som er forbundet med opplevelsen av negative følelser og emosjonell ustabilitet.

Høye nivåer av nevrotisisme kan imidlertid være korrelert med psykiske lidelser som angst og depresjon, noe som understreker at nevrotisisme har betydning for folkehelsen.

Kan man endre nivåene av nevrotisisme?

Selv om nevrotisisme har en genetisk komponent, kan tiltak som terapi, mindfulness og stressreduksjon bidra til endringer i nevrotisk atferd og hjelpe til med å håndtere dens innvirkning på liv og velvære, og fremme personlig vekst og positiv utvikling.

Hvordan påvirker høy nevrotisisme livet?

Høy nevrotisisme kan føre til større sannsynlighet for å oppleve negative følelser, stress og psykiske problemer, noe som kan forstyrre relasjoner, arbeid og generell livskvalitet. Det kan påvirke hvordan man oppfatter og tolker påvirkninger fra omgivelsene.

Referanser

Nevrotisisme - Wikipedia

Nevrotisismens betydning for folkehelsen

Barndomstraumer og nevrotisisme i voksen alder

Psykologi i dag - Nevrotisisme

Nevrotisismefasetter og dødelighetsrisiko i voksen alder: En systematisk gjennomgang og narrativ syntese

Genetiske bidrag til to spesielle nevrotisismefaktorer er forbundet med velstand, høyere intelligens, bedre helse og lengre liv

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.