Lær mer om motivasjon: hvordan mennesker blir og forblir motiverte, hvilke typer inspirasjon som finnes, og hvordan man kan utvikle og forbedre selvrealisering, selvbestemmelse og mestringstro.
Motivasjon er avledet av ordet "motiv", som omfatter de behovene, ønskene eller drivkreftene som får et individ til å utføre oppgaver og nå mål. Motivasjon er i bunn og grunn tilstedeværelsen av stimulering som får folk til å handle.
Motivasjon driver et individs handlinger, vilje og ønske om å oppnå et mål eller en belønning. Den får folk til å ta beslutninger og sette seg mål. Men fremfor alt er motivasjonen grunnen til at de gjennomfører handlingene som gjør at de oppnår målene sine. Motivasjon er den indre stemmen som holder folk på sporet for å nå målene sine, selv når det er utfordrende.
Motivasjon er en sterk kraft og en viktig faktor på livets reise, og den er et resultat av menneskets grunnleggende behov for å bli bevisst seg selv, vokse og utvikle seg. Styrken på motivasjonen en person føler, påvirker hvor sannsynlig det er at vedkommende vil endre atferd og vaner for å nå målene sine.
Det er imidlertid mange faktorer som bidrar til den generelle motivasjonen for å nå et mål eller en målestokk. Hvor mye motivasjon en person opplever, påvirkes av hvor klart man ønsker å nå målet, hva man vil tjene på å nå målet, og hva man vil tape på å ikke nå målet, er vanlige eksempler på faktorer som bidrar til motivasjon.
Sammenlignet med andre dyr er menneskets motivasjon interessant fordi den hjelper mennesker med å sette seg konkrete mål. Den hjelper dem også med å løse problemer, endre gamle vaner og takle utfordringer og muligheter de møter daglig.
Motivasjon spiller en viktig rolle i menneskers liv, fordi den får dem til å forfølge lidenskaper, oppsøke nye relasjoner og stille høye forventninger til personlige bestrebelser. Motivasjon er en vei til å endre menneskelig atferd, følelser og tenkning. Den gjenspeiler noe særegent ved hver enkelt person og gjør det mulig for dem å oppnå verdifulle mål for personlig velvære, for eksempel å få en følelse av mening i livet, øke mental og fysisk velvære, forbedre mellommenneskelige relasjoner og strebe etter produktivitet i jobbsammenheng.
Motivasjon gir også verdifull innsikt i menneskets natur, og forklarer hvorfor vi mennesker setter oss mål, streber etter prestasjoner og makt, og hvordan vi opplever psykologisk intimitet og følelser (frykt, sinne og medfølelse).
Når man er motivert, er det lettere å ta viktige beslutninger for å komme nærmere målet. Motivasjon hjelper den enkelte til å fokusere på det som skal gjøres, i stedet for å bli distrahert eller kjede seg. Motivasjon kan bidra til selvbestemmelse ved at man kan identifisere de kreftene som virker i en selv, og lære hva som gjør en mest motivert, slik at man kan nå sine mål eller ønsker i livet.
De ulike typene motivasjon er indre motivasjon, ytre motivasjon, familiemotivasjon og prestasjonsmotivasjon.
Indre motivasjon oppstår i individet som følge av et indre ønske om å utføre en bestemt oppgave eller oppnå et bestemt mål for suksess eller belønning. Indre motivasjon er når personer gjør noe for sakens skyld fordi det er i tråd med deres interesser, lidenskaper, trossystem eller personlige verdier og den betydningen de tillegger det.
Indre motiverte personer jobber hardt uten at de trenger ytre stimuli for å drive dem mot en bestemt atferd. Indre belønninger gir næring til disse motivatorene. Vissheten om og tilfredsstillelsen ved at man følger det man brenner for i livet, er en vanlig og sterk indre motivator. Indre motivasjonsfaktorer kan holde en person fokusert på et mål over lang tid, ettersom de er sterkere og mindre utsatt for ytre forstyrrelser.
Et individs dypt forankrede ønsker har den høyeste motivasjonskraften. Disse ønskene omfatter vanligvis behovet for eller ønsket om aksept, nysgjerrighet, orden, ære, uavhengighet, makt, sosial kontakt og sosial status.
Ytre motivasjon oppstår fra faktorer utenfor individet. Det innebærer ytre belønning (ekstern belønning) fra atferd eller suksess med målet, for eksempel ros eller anerkjennelse fra jevnaldrende eller overordnede, akademisk anerkjennelse, sosial anerkjennelse og aksept, og fysiske belønninger i form av penger eller trofeer for suksess.
Forskjellene mellom indre og ytre motivasjon ligger i drivkraften bak hvorfor et individ ønsker å nå målene sine. Indre motiverte personer engasjerer seg vanligvis i aktiviteter basert på interesse, tilfredsstillelse eller glede. Ved ytre motivasjon er målet derimot et annet utfall enn aktiviteten.
Det er viktig å ha klart for seg at ytre motivasjon eller ytre belønninger vanligvis er midlertidige. Når mennesker blir tilbudt en umiddelbar belønning, får de en følelse av suksess og motivasjon, men bare på kort sikt. Disse ytre belønningene har en tendens til å avta i verdi over tid, noe som betyr at de kanskje ikke vil være nyttige motivasjonsfaktorer for den samme personen i fremtiden. Hvis man er avhengig av denne typen motivasjon, kan det føre til misnøye hos de fleste når målet er nådd etter at belønningen er gitt.
Noen undersøkelser tyder på at familiemotivasjon er en tredje type motivasjon. Motivasjon kan ta ulike former i familiesammenheng, blant annet indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon springer ut av personlige verdier, lidenskaper og en følelse av formål, mens ytre motivasjon oppstår som følge av ytre belønninger eller press.
Familiemotivasjon gir enestående støtte og oppmuntring, og fremmer en følelse av tilhørighet og tilknytning. Familiemotivasjon gir mennesker en dyp følelse av formål og drivkraft. Enten det er gjennom kjærlige relasjoner, delte verdier eller ønsket om å forsørge og drive.
Folk har en tendens til å føle seg motivert av familien eller av mennesker som står dem nær, på grunn av familiens posisjon som både indre og ytre motivator. Ønsket om å hjelpe eller støtte en familie kan komme fra en indre motivasjon om å se sine nærmeste blomstre, og fra ytre motivasjonsfaktorer som gjør at individet drar nytte av familieenhetens suksess.
Prestasjonsmotivasjon er avhengig av den konstante tanken på å nå et mål uten å tenke på en ytre belønning når målet er nådd. Denne motivasjonen er snarere avhengig av at selve fullføringen av målet er belønningen i seg selv. Andre typer motivasjon omfatter maktmotivasjon, læringsmotivasjon, holdningsmotivasjon, insentivmotivasjon, sosial motivasjon og fryktmotivasjon.
Det finnes tre hovedkomponenter i motivasjon: aktivering, utholdenhet og intensitet. De tre komponentene dekker de atferdsaspektene som er drivkreftene bak et individs motivasjon, og som bestemmer motivasjonsnivået et individ føler.
Aktivering defineres som en persons beslutning om å starte en atferd. Et eksempel på aktivering er å melde seg på et bestemt kurs for å oppnå en grad. Aktiveringskomponenten i motivasjon er et viktig element i forståelsen av drivkraften bak menneskelig atferd.
Aktivering handler om å sette i gang og gi energi til atferd, noe som driver individer mot målene sine. Aktivering innebærer de fysiologiske og psykologiske prosessene som stimulerer mennesker til å handle. Det omfatter den mentale og fysiske energien som er nødvendig for å engasjere seg i aktiviteter og forfølge mål.
De seks typene motivasjon, deriblant prestasjon, makt og tilknytning, kan aktivere individer basert på deres unike behov og ønsker. Ved å forstå de ulike motivasjonstypene kan den enkelte benytte seg av spesifikke triggere som aktiverer drivkraften og driver dem mot suksess.
Økt selvmotivasjon er avgjørende for å optimalisere aktiveringen, og teknikker som å sette seg mål, dyrke positive vaner og opprettholde et veksttankegang er viktige. Å forstå aktiveringens mangefasetterte natur og bruke strategier for å øke egenmotivasjonen kan ha en betydelig innvirkning på den enkeltes generelle velvære og suksess.
Utholdenhet innebærer at man fortsetter å jobbe hardt og målrettet mot den opprinnelige oppgaven til tross for at man møter hindringer på visse stadier/punkter. Et eksempel på utholdenhet er å delta regelmessig i undervisningen til tross for at man er trøtt eller skremt av stoffet. Vedholdenhet er en viktig del av motivasjonen, og er avgjørende for hvor utholdende og standhaftige personer er når de forfølger sine mål.
Utholdenhet handler om å opprettholde innsatsen og være engasjert til tross for utfordringer eller tilbakeslag. Det innebærer vedvarende bruk av energi og ressurser mot et bestemt mål. Den er nært knyttet til indre motivasjon, som oppstår fra indre faktorer som personlige interesser og verdier.
Prestasjonsmotivasjon spiller en viktig rolle når det gjelder å fremme utholdenhet, ettersom den enkelte streber etter personlig vekst og tilfredsstillelsen ved å nå målene sine. Økt selvmotivasjon bidrar til utholdenhet. Teknikker som visualisering, selvrefleksjon og det å søke støtte fra andre kan bidra til å fremme evnen til utholdenhet. Å dyrke frem et veksttankegang og opprettholde et positivt syn kan også styrke utholdenheten i møte med hindringer.
Å forstå og pleie utholdenhetskomponenten i motivasjonen er avgjørende for at den enkelte skal kunne overvinne vanskeligheter eller hindringer, opprettholde fokus og til slutt oppnå langsiktig suksess.
Intensitet refererer til den enkeltes styrke og konsentrasjon når det gjelder å forfølge sine mål eller oppgaver. Intensitet representerer graden av fokus og entusiasme i forhold til en bestemt oppgave eller et bestemt mål. Intensitet omfatter den enkeltes drivkraft og besluttsomhet, som kan variere på tvers av ulike situasjoner og oppgaver.
Et eksempel på høyintensitetsatferd er en student som møter regelmessig til undervisningen, deltar i diskusjoner med professoren og benytter seg av muligheter utenfor klasserommet for å oppnå gode karakterer. I motsetning til den forventede atferden til andre studenter, gjør denne kontinuerlige oppmerksomheten på fagstoffet i akkurat denne klassen at denne studenten har høy intensitet.
Graden av alle disse komponentene påvirker hvorvidt en person kan nå det ønskede målet. Sterk aktivering betyr at det er mer sannsynlig at individet setter seg mål og forfølger dem. Samtidig avgjør intensitet og utholdenhet hvor mye innsats den enkelte legger ned for å nå målet.
Både indre og ytre faktorer kan påvirke intensiteten. Indre motivasjon, som er drevet av personlige interesser og verdier, kan gi høy intensitet fordi man finner dyp tilfredsstillelse og glede i det man gjør. Ytre motivasjon, som belønning eller anerkjennelse, kan derimot forsterke intensiteten ved å gi eksterne insentiver til høy innsats.
Det finnes ulike typer motivasjon, deriblant vekstmotivasjon, som innebærer at man motiveres av muligheten for personlig utvikling og kontinuerlig forbedring. Denne typen indre motivasjon kan føre til høy intensitet i arbeidet, ettersom den enkelte streber etter å nå sitt fulle potensial. Å styrke egenmotivasjonen er nøkkelen til å intensivere innsatsen.
Dette kan blant annet skje ved å sette seg klare mål, opprettholde en positiv innstilling og søke inspirasjon fra rollemodeller eller mentorer. Ved å fremme intensiteten kan den enkelte kanalisere energi og fokus inn i arbeidet sitt, og maksimere potensialet for prestasjoner og suksess.
Det finnes en rekke psykologiske teorier som kan forklare motivasjonen bak menneskelig atferd. Nedenfor følger noen teorier som forklarer motivasjon.
Drivkraftsreduksjonsteorien om motivasjon sier at mennesker er mest motivert av behovet for å få oppfylt grunnleggende biologiske behov, som mat, vann og søvn.
Abraham Maslows behovshierarki tar utgangspunkt i individets behov for å tilfredsstille grunnleggende fysiologiske behov, før det utvides til psykologiske ønsker. Når de fysiologiske behovene er dekket, flyttes fokuset over på andre behov, deriblant trygghet og sikkerhet, sosiale behov, selvrealisering og selvfølelse.
Instinktteorien antyder at menneskets instinkter også motiverer individuell atferd. Instinkter er medfødte eller faste atferdsmønstre. Psykologer som Sigmund Freud, William McDougal og William James foreslår at grunnleggende menneskelige instinkter som driver og motiverer atferd, er avgjørende for en organismes overlevelse, inkludert kjærlighet, trygghet, frykt og renslighet.
Arousal-teorien om motivasjon sier at individer er selvmotiverte til å engasjere seg i atferd som gjør at de kan opprettholde det optimale arousalnivået - individer med lavere arousal trenger å drive med avslappende hobbyer, inkludert turgåing og lesing. Personer med høyt arousalbehov er derimot motivert til å engasjere seg i spenningssøkende og spennende atferd som bilkjøring.
Frederick Herzbergs tofaktorteori går ut på at spesifikke motivasjonsfaktorer fører til jobbtilfredshet på arbeidsplassen. Andre faktorer, såkalte hygienefaktorer, kan derimot føre til mistrivsel hvis de er fraværende. Tilstedeværelsen av hygienefaktorer vil ikke forbedre jobbtilfredsheten. Fraværet av dem kan imidlertid føre til lavere motivasjon og jobbtilfredshet.
Motivasjonsfaktorer eller tilfredsstillende faktorer omfatter ansvar, vekst, avansement, anerkjennelse, arbeid og prestasjoner. Misnøyefaktorer eller hygienefaktorer er blant annet arbeidsforhold, privatliv, lønn, jobbsikkerhet, status, retningslinjer, tilsyn og mellommenneskelige relasjoner.
Å bygge opp medarbeidernes motivasjon innebærer å skape nye vaner, sette opp et belønningssystem og finne individuelle motivasjonsfaktorer som fører til tilfredshet eller misnøye med jobben.
Motivasjon er avgjørende for årsakene til menneskers behov, ønsker og handlinger. Den har følgende unike egenskaper og kjennetegn.
Motivasjon er en uendelig og kontinuerlig reise. Menneskets ønsker, begjær eller behov er uendelige og kan ikke tilfredsstilles ved å dekke ett behov på ett øyeblikk. Prosessen er dynamisk og i stadig endring, og motivasjonen endrer seg i takt med at individet lever og vokser.
Et utilfredsstilt behov skaper en spenning i personens motivasjonssenter som stimulerer drivkraften. Disse driftene genererer en søken etter atferd som vil tilfredsstille behovet og redusere spenningen, og dermed øke motivasjonen.
Motivasjon er en dynamisk og kompleks aktivitet i en persons psyke. Den er dypt knyttet til menneskelig atferd, som aldri er statisk, men endrer seg kontinuerlig i takt med at individets fysiske og emosjonelle behov forandrer seg gjennom livs- og utviklingsprosesser.
Motivasjonsbegrepet er hovedsakelig psykologisk. Det er basert på krefter som virker i individet, og som tvinger det til å handle, eller ikke handle, på bestemte måter. Hvorvidt et individ oppfatter disse handlingene som fordelaktige eller skadelige for eget velvære, avgjøres av hva som motiverer handlingene og målene, eller mangelen på mål, i livet.
Det er den prosessen som gir energi eller oppmuntrer enkeltpersoner til å anstrenge seg for å nå organisasjonens mål og tilfredsstille sine behov, og som driver motivasjonen deres til å nå de oppsatte målene.
Motivasjon fører til en handling som er målrettet, ettersom den fører til oppnåelse av organisatoriske mål og tilfredsstillelse av personlige behov.
Motivasjon kan være positiv eller negativ. Positiv motivasjon (gulrottilnærmingen) gir belønning i form av anerkjennelse, forfremmelse og status. Negativ motivasjon (pisk-tilnærmingen) legger vekt på straff, bøter og avstraffelser.
Alle mennesker opplever svingninger i motivasjon og viljestyrke. Noen ganger føler man seg svært motivert, drevet og gira. I andre perioder kan motivasjonen være lav, og man er usikker på om man har drivkraften til å nå de målene man har satt seg. Heldigvis kan man utvikle strategier for å øke drivkraften og motivasjonen.
For å holde motivasjonen oppe kan man sette seg realistiske og oppnåelige mål som er til nytte for den enkeltes levebrød. Ved å dele opp målene i mindre og mer håndterbare delmål kan det bli lettere å forfølge og nå dem, samtidig som man bygger opp selvtilliten til at man er i stand til å sette seg mål og nå dem.
Hvis man setter seg uoppnåelige mål, føler man seg overveldet og umotivert til å nå målet sitt. Ved å bryte ned målene i små steg kan man øke motivasjonen ved å legge til rette for langsiktig suksess.
En annen viktig måte å øke motivasjonen på er å anerkjenne og feire suksesser. Denne praksisen styrker selvtilliten og er avgjørende for motivasjonen. Hvis man har tro på egne evner, har man også tro på at man kan nå mål som tidligere har virket uoppnåelige. De kan utnytte sine ferdigheter og evner til å utføre en oppgave eller nå et mål de har satt seg.
Når man føler seg usikker på egne evner, kan det å fokusere på det man har oppnådd, minne en på tidligere prestasjoner. Å reflektere over disse prestasjonene kan hjelpe den enkelte til å følge med på fremgangen sin, begrense tvilen på seg selv og hjelpe dem til å identifisere styrkene sine. Når man har identifisert sine sterke sider, føler man seg energisk, ladet og motivert.
Når man aksepterer og møter utfordringer og identifiserer forbedringer og svakheter som man kan jobbe med, føler man seg også mer kompetent og dyktig, noe som resulterer i positive resultater og større motivasjon.
Ulike motivasjonsteorier beskriver ulike krefter som styrer og veileder menneskelig motivasjon, og ulike motivasjonsfaktorer fungerer for alle. Forståelse av motivasjon er avgjørende på alle områder i livet, ettersom det hjelper den enkelte med å forfølge og sette seg de riktige målene og øke motivasjonen.
Flere faktorer som kan hemme eller skade motivasjonen, er alt-eller-ingenting-tenkning, troen på at alt må oppnås raskt og at samme tilnærming/metode for å nå mål fungerer for alle.
Det endelige målet er derfor at den enkelte skal erkjenne årsaken til motivasjonen eller mangelen på motivasjon, jobbe med målene sine eller forbedre motivasjonen. En vedvarende mangel på motivasjon er også knyttet til psykiske lidelser som depresjon. Hvis man føler nedstemthet, motivasjon eller apati i mer enn to uker, er det derfor viktig å snakke med helsepersonell.
Motivasjon: Drivkraften bak handlingene våre
Typer motivasjon - indre og ytre motivasjon
9 typer motivasjon som får målene dine til å skje - LifeHack
7 effektive måter å øke selvmotivasjonen på - Thrive Global
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.