Hvis en person opplever ubegrunnede følelser av inkompetanse og tvil på seg selv, kan det være en indikasjon på imposter syndrom.
Det er viktig å forstå de ulike kjennetegnene, typene og konsekvensene av dette fenomenet for å kunne overvinne disse følelsene. Ved å tilegne seg mer kunnskap om imposter-syndromet kan man ta de nødvendige grepene for å overvinne disse negative følelsene og oppnå større tillit til egne evner.
Hva er bedrager-syndromet?
Bedragersyndromet, også kalt impostorisme eller bedragerfenomenet, er en psykologisk opplevelse som kjennetegnes av vedvarende følelser av selvtillit og utilstrekkelighet til tross for individets prestasjoner og erfaringer. De som opplever imposter-syndromet, sliter ofte med å tvile på egne evner og bagatellisere egne prestasjoner, selv når de får positive tilbakemeldinger eller anerkjennelse fra andre.
Negativt selvsnakk, angst og rastløshet er vanlige symptomer på bedragersyndromet, som kan være vanskelig å forene med personens ytre tegn på suksess. Til tross for at det er utbredt, er ikke bedragersyndrom en formell eller offisiell diagnose eller psykisk lidelse i DSM. Forskning tyder på at opptil 70 % av alle mennesker kan oppleve minst én episode av bedragersyndromet i løpet av livet.
Historien om impostor-syndromet
Begrepet "bedragerfenomenet" ble først introdusert i 1978 av Pauline Clance og Suzanne Imes i artikkelen "The Imposter phenomenon in High Achieving women". Forfatterne definerte imposter-følelser som indre opplevelser av intellektuell falskhet.
"Til tross for fremragende akademiske og profesjonelle prestasjoner, fortsetter kvinner som opplever bedragerfenomenet å tro at de egentlig ikke er intelligente, og at de har lurt alle som tror noe annet", publisert i 1978 av Pauline Clance
Clance og Imes utførte sin forskning på kvinner i yrkeslivet og i høyere utdanning (f.eks. studenter og doktorgradsstudenter). De undersøkte over 100 kvinner, hvorav omtrent en tredjedel gikk i psykoterapi for andre lidelser, mens de resterende to tredjedelene var personer som forskerne kjente fra terapigruppene deres.
Til tross for at kvinnene ble formelt anerkjent for sine akademiske og profesjonelle prestasjoner, viste undersøkelsene at de ikke anerkjente suksessen internt. I stedet tilskrev de prestasjonene sine til eksterne faktorer som flaks og undervurderte sine egne evner.
Til syvende og sist legger bedrager-syndromet skylden på enkeltpersoner, uten å ta hensyn til de historiske og kulturelle sammenhengene som bidrar til at det oppstår, særlig blant fargede og hvite yrkeskvinner.
Denne tilnærmingen flytter fokuset over på å fikse kvinnene i stedet for å ta tak i de systemiske problemene på arbeidsplassen. Den patologiserer en vanlig følelse av ubehag, tvil og mild angst på arbeidsplassen, særlig blant kvinner, og stempler den feilaktig som et bedrager-syndrom. Å føle seg usikker bør ikke automatisk være ensbetydende med å være en bedrager.
Årsaker
Tidligere forskning mente at kjønn og familiedynamikk bidro til imposter-syndromet. Forskning viser imidlertid at en kombinasjon av faktorer, inkludert oppvekstmiljø og oppdragelse, nye ansvarsområder og muligheter, personlighetstrekk og underliggende psykiske problemer, også kan forårsake imposter syndrome.
Oppvekstmiljø og foreldre
En persons oppvekst og oppvekstmiljø kan spille en viktig rolle i utviklingen av imposter-syndrom. Foreldrestiler er blant de faktorene som kan påvirke dette fenomenet. For eksempel kan foreldre som er overbeskyttende eller kontrollerende, som presser barna sine til å utmerke seg akademisk, sammenligner dem med andre eller kritiserer feilene deres i skarpe ordelag, påvirke utviklingen av imposter syndrome hos barna sine.
Barn som kommer fra familier som verdsetter akademiske prestasjoner og suksess høyt, eller som får mye kritikk for oppførselen sin, kan være vant til konstant ros i de første årene av utdannelsen. Men når de sliter i løpet av universitets- eller høyskoleårene, kan de utvikle en følelse av utilstrekkelighet og tro at andre er mer kompetente enn dem selv.
Forskning tyder på at barn som vokser opp i et miljø preget av høye foreldrekonflikter og lite støtte, har større sannsynlighet for å oppleve bedragersyndrom. Den tidlige familiedynamikken er derfor avgjørende for sannsynligheten for å oppleve imposter syndrome senere i livet.
Nye muligheter og ansvarsområder
Det er ikke uvanlig at personer opplever å føle seg som en bedrager eller føler seg uverdige når de påtar seg nye akademiske eller personlige ansvarsområder og muligheter. Det er viktig at man blir gjort oppmerksom på om man kan innfri forventningene, eller om man tviler på om ens egne evner vil matche andres i rollen.
Imposter-syndromet er vanlig når personer prøver nye ting eller går gjennom overganger. Usikkerhet, mangel på erfaring og presset om å lykkes kan utløse bedragerfølelser. Etter hvert kan følelsene forsvinne etter hvert som man blir mer fortrolig med rollen. For noen kan følelsene likevel forverres, særlig hvis de ikke får bekreftelse, oppmuntring eller støtte fra kolleger eller overordnede.
Personlighetstrekk
Forskning tyder på at visse personlighetstrekk er knyttet til imposter-følelser og øker sannsynligheten for å oppleve imposter-syndrom. Personer med visse trekk eller egenskaper, som lav mestringstro (manglende tro på egne evner til å lykkes i ulike situasjoner) og perfeksjonistiske tendenser (som kan gjøre det utfordrende å søke hjelp eller utsette ting), er mer tilbøyelige til å oppleve bedragerfølelser.
I tillegg kan personer som skårer lavere på samvittighetsfullhet, en av de fem store personlighetsdimensjonene, og høyere på nevrotisisme (assosiert med høyere nivåer av skyldfølelse, anspenthet, usikkerhet og angst), også ha høyere risiko for å oppleve imposter syndrome.
Sameksisterende psykiske lidelser
Bedragersyndromet kan også ha sammenheng med ulike psykiske lidelser. Personer som opplever frykt for å mislykkes, kan føle emosjonell stress, depresjon og angst. Å oppleve angst og depresjon kan imidlertid bety at personen allerede har bekymringer, tvil på seg selv og lav selvtillit.
Bedragersyndromet kan forverre andre psykiske lidelser og skape en ond sirkel som kan være vanskelig å bryte. Symptomene på imposter syndrom kan imidlertid overlappe med sosial angst. Personer med sosial angst kan også føle at de ikke hører hjemme i sosiale situasjoner og frykte at andre skal oppdage deres inkompetanse. Symptomer på sosial angst kan også bidra til imposter syndrome. Disse tilstandene trenger imidlertid ikke nødvendigvis å eksistere samtidig.
Systemisk skjevhet
Bedragersyndromet kan også forsterkes av at personer fra marginaliserte grupper ikke er representert i maktposisjoner eller i posisjoner med høye prestasjoner. Denne mangelen på representasjon kan føre til en følelse av isolasjon og utilstrekkelighet hos personer fra underrepresenterte grupper. Dessuten kan kulturelle stereotypier også forsterke imposter-syndromet hos personer med visse bakgrunner.
Det er viktig å adressere og anerkjenne systemisk rasisme og kjønnsdiskriminering for å bekjempe imposter syndrome effektivt. Personer fra underrepresenterte grupper må gis muligheter til å lykkes og få støtte i det de oppnår. Å ta tak i systemiske fordommer og fremme mangfold og inkludering kan bidra til å redusere imposter-følelser i marginaliserte grupper.
Typer av bedrager-syndrom
Det finnes fem grunnleggende typer bedragersyndrom: det naturlige geniet, eksperten, perfeksjonisten, solisten og superpersonen.
Det naturlige geniet
Ved "det naturlige geniet" er det vanlig å føle seg utilstrekkelig i forhold til sin egen kompetanse og sine egne evner. De kan tro at hvis de ikke lykkes eller mestrer en ferdighet på første forsøk, er de ikke naturlig kompetente.
Personer som alltid har utmerket seg uten å anstrenge seg særlig mye, kan være spesielt utsatt for denne typen bedragersyndrom, ettersom de kan føle seg mislykket hvis de støter på en utfordring som ikke er lett å overvinne. I tillegg kan forventningen om at kompetente personer skal kunne lykkes uten problemer på første forsøk, forsterke følelsen av å være en bedrager.
Eksperten
Ved denne typen bedrageri-syndrom føler personen at han eller hun må ha fullstendige kunnskaper om og beherske et bestemt emne eller fagområde før de anser seg selv som vellykkede. De investerer mye tid i å undersøke og lære seg ny informasjon for å sikre at de er forberedt på å fullføre oppgavene.
Når de likevel står overfor en situasjon der de føler at de ikke har alle svarene eller støter på kunnskap som de har gått glipp av, ser de på seg selv som en fiasko eller en bedrager. De mener at de ikke har oppnådd posisjonen som "ekspert" fordi de ikke har mestret alle trinn i prosessen.
Perfeksjonisten
Personer med perfeksjonistiske tendenser er fiksert på å oppnå suksess og krever perfeksjon i alle aspekter av livet. Men når de setter urealistiske mål for seg selv, klarer de ofte ikke å oppfylle de høye standardene de setter.
Disse personene fokuserer på å oppnå perfeksjon i stedet for å anerkjenne innsatsen de legger ned i å fullføre oppgaver, noe som fører til at de kritiserer seg selv for eventuelle feil, og skaper en følelse av selvtillit og mislykkethet. I tillegg kan de bli redde for å ta på seg nye oppgaver eller opplevelser fordi de føler at de må oppfylle perfeksjonismens krav.
Solisten
Personer med solist-imitator-syndrom mener at de burde være i stand til å oppnå suksess på egen hånd og uten hjelp fra andre. De tviler ofte på seg selv og stiller spørsmål ved egne evner og kompetanse hvis de trenger hjelp fra andre eller må ta imot støtte når de får tilbud om det.
Disse personene kan se på det å be om hjelp som et tegn på svakhet og mener at de bør kunne klare alt på egen hånd, noe som fører til en følelse av utilstrekkelighet og impostorisme hvis de ikke kan det.
Superpersonen
Personer som opplever denne typen impostorsyndrom har høye forventninger til seg selv og mener at de bør utmerke seg i alle aspekter av livet. De forbinder sin kompetanse med evnen til å lykkes i alle roller de har, fra å være en venn eller student til å være forelder eller ansatt.
Disse personene tror at de må oppfylle kravene i rollene sine ved å oppnå de høyeste suksessnivåene, og hvis de ikke gjør det, føler de seg som en bedrager eller utilstrekkelige. Til tross for at de anstrenger seg maksimalt i sine roller, klarer de ikke å løse opp i bedragerfølelsen, noe som kan føre til kronisk stress og angst.
Hvordan overvinne bedrager-syndromet
For å overvinne imposter syndrome må man ta et oppgjør med sine egne overbevisninger og endre tankesett og indre tankeprosesser. Strategier for å overvinne imposter-syndromet er blant annet
Anerkjennelse av følelser
For å overvinne imposter-syndromet er det viktig å anerkjenne egne prestasjoner og kompetanse, og minne seg selv på hvordan man har gjort seg fortjent til sin plass i det akademiske eller profesjonelle miljøet. Å snakke om følelsene sine med venner, familiemedlemmer eller andre man stoler på, kan bidra til at man føler seg mindre fortvilet og overveldet, og gi andre mulighet til å bekrefte følelsene.
Unngå sammenligning
For å overvinne bedrager-syndromet må man sette spørsmålstegn ved tankene sine og utfordre troen på seg selv. Dette innebærer å undersøke bevisene og gjenkjenne når man gjør antagelser eller tolker hendelser i et negativt lys.
I tillegg bør man vurdere evnene sine realistisk, akseptere begrensningene sine og erkjenne områder der man kan forbedre seg. Å utvikle et veksttankegang, med fokus på læring og fremgang i stedet for kun på prestasjoner, kan hjelpe den enkelte med å overvinne imposter-syndromet.
Utfordre overbevisninger og tvil
For å overvinne imposter-syndromet må man vurdere egne overbevisninger kritisk. Det anbefales å spørre seg selv om det er belegg for det man tror på, og se etter motbevis. Ved å vurdere evnene sine realistisk kan man utfordre tvilen og troen på egen udugelighet og inkompetanse.
En effektiv teknikk er å skrive ned hva man har oppnådd og hva man tror er ens sterke sider, og deretter sammenligne dem med det man selv tror. Denne øvelsen kan hjelpe den enkelte til å vurdere evnene sine realistisk og anerkjenne prestasjonene sine, noe som øker selvtilliten og selvfølelsen.
For å overvinne bedrager-syndromet må man lære seg å verdsette konstruktiv kritikk, forstå at det å ikke be om hjelp kan bremse teamet, og erkjenne at det å øve på en ferdighet vil forbedre evnene over tid. Disse strategiene kan hjelpe den enkelte med å bygge selvtillit, utfordre negative tanker og overvinne følelsen av utilstrekkelighet. Ved å øve på disse ferdighetene kan den enkelte jobbe mot å nå målene sine uten å bukke under for bedragersyndromet.
Bygge forbindelser
For å overvinne imposter-syndromet må man lære seg å belønne seg selv for innsatsen og søke hjelp fra jevnaldrende, kolleger og klassekamerater når det trengs. Å bygge relasjoner kan gi veiledning, støtte og bekreftelse på ens sterke sider.
Det kan også være nyttig å fokusere på andre som opplever imposter-følelser, og dele følelser for å skape et støttende miljø. Det kan også være nyttig å dele strategier for å overvinne utfordringer.
Det du kan ta med deg
Det kan være en stor utfordring for den enkelte å overvinne imposter-syndromet, og det er avgjørende å forstå hvordan det er å oppleve imposter-syndromet og hvordan man takler det.
Det er viktig å innse at suksess ikke er synonymt med perfeksjon, og at det å mislykkes er en naturlig del av livet. Personer som opplever imposter syndrome, må vise medfølelse med seg selv i stedet for å tvile på seg selv og dømme andre, slik at de kan vurdere evnene sine realistisk og oppmuntre til sunn selvvekst.
Å anerkjenne det man har oppnådd og reflektere over det man har oppnådd, kan også bidra til å overvinne imposter-følelser. Personer som opplever imposter syndrome har en tendens til å tilskrive suksessen sin til eksterne faktorer, og takknemlighet kan bidra til å endre dette tankesettet.
Det er viktig å konfrontere og ikke undertrykke følelsen av å være en bedrager. Det kan være nyttig å søke støtte hos en terapeut for å håndtere imposter-syndromet, utfordre og omformulere overbevisninger og håndtere emosjonell nød, uverdighet, depresjon og angst.
Ytterligere forskning på imposter-følelser blant enkeltpersoner, særlig blant fargede kvinner, og fremme av inkluderende akademiske kulturer og kulturer på arbeidsplassen som fremmer antirasisme, kan bidra til å redusere imposter-syndromet.
Referanser
Bedrager-syndromet: Hva det er og hvordan du kan overvinne det
Bedrager-syndromet: Hvorfor du kan føle deg som en bedrager
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
