Å utvikle en takknemlig holdning kan skape store endringer i livene våre og til og med føre til bedre psykisk helse. Les denne artikkelen for å få tips om hvordan du kan kultivere mer takknemlighet.
Takknemlighet forklart
Takknemlighet, som beskrives som takknemlighet og takknemlighet, er avledet av det latinske ordet gratus, som betyr nåde, nåde eller takknemlighet. Takknemlighet er en positiv respons og spontan takknemlighet som svar på det man mottar fra andre, enten det er materielt eller immaterielt.
Takknemlighet omfatter menneskers vilje til å oppfatte det gode de mottar, og blir i økende grad praktisert som en verdi i ulike kulturer.
Takknemlighet kan komme til uttrykk gjennom gaver, hjelp, tjenester eller generøsitet mellom mennesker. Takknemlighet kan beskrives som en følelse, mens noen studier tyder på at det er en prosess.
Takknemlighetens prosess
Den første delen av prosessen er bekreftelsen av godhet når man legger merke til det gode rundt seg. Den andre delen er å anerkjenne en ekstern kilde til godhet - andre mennesker, skjebnen, naturen eller en høyere makt - noe som betyr at man erkjenner at man har oppnådd et positivt resultat, og at det er en ekstern kilde som har ført til dette resultatet.
Historien bak takknemlighet
Takknemlighet er studert i ulike religioner og har vært et tema som har interessert både antikkens, middelalderens og moderne filosofer. Studiet av takknemlighet startet i 1998 da Martin Seligman introduserte begrepet positiv psykologi i sosialpsykologien.
Positiv psykologi fokuserer på å forsterke positive egenskaper. I studiet av takknemlighet undersøker man individuelle forskjeller i hvordan man opplever takknemlighet, trekk-takknemlighet, og den kortsiktige takknemlighetsresponsen, tilstands-takknemlighet.
Altruisme og takknemlighet
Men før den positive psykologien ble introdusert, introduserte Robert Trivers teorien om gjensidig altruisme i 1971. Teorien går ut på at takknemlighet regulerer individets respons på andres altruistiske handlinger, noe som motiverer individets respons. Takknemlighetsforskeren Michael McCullough har forklart at takknemlighet kan gjøre mennesker oppmerksomme på fordelene de får fra andre, og inspirere dem til å gjengjelde følelsen av takknemlighet.
Gjensidighet har derfor vært et grunnleggende konsept i utviklingen av takknemlighet. Menneskets evne til å uttrykke følelser gjennom gjensidighet, altruisme og språk går hånd i hånd med takknemlighet. Definisjonen av takknemlighet og praktiseringen av takknemlighet er også i utvikling hos individer og kulturer, og takknemlighet anses nå som en universell verdi eller følelse.
Gjeldsfølelse vs. takknemlighet
Mange forveksler følelsen av gjeld og takknemlighet. Selv om begge følelser oppstår som respons på tjenester eller hjelp fra andre, resulterer de i forskjellige handlinger. For eksempel føler personer som føler seg i gjeld, seg forpliktet til å betale tilbake. En person som føler takknemlighet, ønsker derimot å forbedre relasjonen og oppsøke velgjøreren.
Forskjellen mellom takknemlighet og gjeldsfølelse kan ses i en studie som undersøkte innvandrerungdommers følelser overfor foreldrene sine. Resultatene viste at takknemlighet har som formål å tjene, mens gjeldsfølelse utfordrer forholdet mellom generasjonene etter migrasjon.
Det viste seg også at når man forventer mer av den som gir, synker takknemligheten hos mottakeren, mens gjelden øker.
Takknemlighet er en dominoeffekt. En person som opplever takknemlighet, er mer tilbøyelig til å anerkjenne hjelpen fra andre personer og gjengjelde denne hjelpen, samtidig som båndet eller relasjonen mellom dem styrkes. Når man derimot føler seg i gjeld, gjengjelder man ikke følelsen av takknemlighet eller sosial tilknytning.
Betydningen av takknemlighet
De positive effektene av å uttrykke og oppleve takknemlighet er uendelige. Lykkestudier viser at takknemlighet øker lykkefølelsen og fører til bedre psykisk og fysisk helse, særlig hos personer med psykiske helseproblemer. Personer som uttrykker takknemlighet, har høyere subjektivt velvære, en følelse av mening, større kontroll over eget liv og bedre psykisk helse.
Takknemlighet kan hjelpe mennesker med å takle kriser. Å dyrke takknemlighet bygger opp et psykologisk immunforsvar som beskytter mot fall. Vitenskapelige bevis viser at takknemlige personer er mer motstandsdyktige mot store personlige omveltninger eller hverdagslige problemer.
Å minnes lidelse, sorg, tap og tristhet og reflektere over hvor man befinner seg i øyeblikket, kan fremkalle en følelse av takknemlighet. Personer som viser takknemlighet, kontrasterer de positive tidene med mer utfordrende tider i fortiden, noe som øker det generelle velværet.
Denne prosessen gjør det mulig å takle utfordringer og motgang på en takknemlig måte, og den kultiverer en følelse av takknemlighet som gjør at man føler seg takknemlig.
Takknemlighet og psykisk helse
Takknemlighet har flere positive effekter på den enkeltes psykiske eller mentale helse. For det første bidrar takknemlighet til å lindre smerte og stress. Deler av hjernen som er knyttet til takknemlighet, er nevrale nettverk eller "mu opioid-nettverk" som lyser opp når mennesker opplever glede eller sosialiserer med andre.
Nevrale nettverk er også koblet til andre områder i hjernen som regulerer og kontrollerer grunnleggende følelser, inkludert opphisselse og pulsnivåer som er forbundet med smertereduksjon og stresslindring. Lavere nivåer av stress og smerte kan føre til bedre psykisk helse hos den enkelte, noe som er forbundet med mer takknemlighet.
Videre kan takknemlighet også hjelpe personer med depresjon. Forskning viser at takknemlighet endrer hjernens funksjon ved å fremkalle strukturelle endringer i deler av hjernen som er aktive under depresjon. I tillegg viser studier at takknemlighetsintervensjoner øker den mentale motstandskraften hos eldre voksne.
Takknemlige mennesker er mer oppmerksomme på det gode som omgir dem, noe som bidrar til å forsterke følelsen av positive følelser, lykke og optimisme. Å praktisere takknemlighet hjelper hjernen til å reagere mer sensitivt på opplevelsen av takknemlighet i fremtiden, noe som resulterer i betydelig bedre mental helse.
Takknemlighet bekrefter positive følelser hos den enkelte og flytter oppmerksomheten bort fra negative følelser som misunnelse og bitterhet, noe som øker den mentale motstandskraften og minimerer sannsynligheten for grubling. Negative følelser er et kjennetegn ved depresjon. Derfor er det mindre sannsynlig at takknemlige personer opplever depresjon.
Personer som praktiserer takknemlighet, opplever dessuten mer positive følelser, opplever mindre stress, lider sjeldnere av søvnløshet og har et sterkere immunforsvar.
Takknemlighet og fysisk helse
Å praktisere takknemlighet forbedrer også den fysiske helsen. I studier ble tenåringer tilfeldig fordelt i tre grupper. Kontrollgruppen skrev ikke takknemlighetsbrev, mens tenåringene i den andre og tredje gruppen skrev takknemlighetsbrev ukentlig.
Resultatene viste at tenåringer som praktiserte takknemlighet og skrev takknemlighetsbrev, var mer tilbøyelige til å spise sunnere og delta i fysisk aktivitet. De fortsatte imidlertid å føle seg slik selv etter at takknemlighetsskrivingen var avsluttet.
En annen fysisk fordel ved å praktisere takknemlighet er at det beroliger nervesystemet gjennom fysiologiske endringer. Vanlige fysiologiske endringer forbundet med takknemlighet inkluderer en økning i vagal tonus, en indeks for høyere parasympatisk innflytelse på det perifere nervesystemet, og en reduksjon i blodtrykket.
Det parasympatiske nervesystemet stimuleres av den vagale tonen, noe som gjør at kroppen kan spare energi ved å stimulere fordøyelsen, senke hjertefrekvensen og føre til avspenning. Takknemlighet virker beroligende på nervesystemet.
Forskning viser at pasienter med hjertesvikt som ble plassert i en gruppe som skrev dagbok, viste større variasjon i parasympatisk hjertefrekvens, noe som er et tegn på bedre hjerte- og karsykdommer.
Individuelle forskjeller i takknemlighet
Det er forskjell på hvordan mennesker praktiserer, ser på og opplever takknemlighet. Nyere forskning har undersøkt individuelle forskjeller i takknemlighet og etablert skalaer som måler individuelle forskjeller.
Skalaene måler ulike aspekter ved takknemlighet, blant annet takknemlighet for øyeblikket, mennesker, ritualer, sosiale sammenligninger, eiendeler og eksistensielle bekymringer. Andre skalaer måler takknemlighet overfor verden og andre, og mangel på bitterhet over det man mangler. Noen av disse skalaene er GRAT, Appreciation-skalaen og GQ6.
Spiritualitet og takknemlighet
Sammenhengen mellom takknemlighet og åndelighet har nylig blitt undersøkt. Selv om sammenhengen mellom åndelighet og takknemlighet ikke er veletablert, viser forskning at åndelighet kan påvirke og forbedre en persons evne til å praktisere takknemlighet. Personer som deltar i eller engasjerer seg i religiøse gudstjenester og aktiviteter, har større sannsynlighet for å ha en større følelse av takknemlighet i livet.
Takknemlighet er vanlig i religioner som islam, kristendom og jødedom. Derfor er det en felles følelse som religionene vektlegger og fremkaller hos sine tilhengere, og den anses som en universell følelse eller verdi.
Islamske oppfatninger av takknemlighet
Koranen, som er en hellig tekst, understreker verdien av takknemlighet og oppfordrer sine tilhengere til å takke Allah og være takknemlige i alle situasjoner. Den islamske læren understreker at de som praktiserer takknemlighet, får større belønning i livet.
Mange islamske praksiser fremmer også takknemlighet. For eksempel oppfordrer islams søyle om daglig bønn de troende til å be til Gud fem ganger daglig for å uttrykke takknemlighet, og fastesøylen har også som mål å hensette de troende i en tilstand av takknemlighet.
Kristne oppfatninger av takknemlighet
Takknemlighet preger kristendommen og kalles "evangeliets hjerte". I kristendommen oppfordres de troende alltid til å være takknemlige overfor sin skaper, den uselviske giveren av alt godt i livet.
Følelsen av takknemlighet og takknemlighet skaper et felles bånd mellom kristne, og preger alle aspekter av den enkeltes liv, inkludert handlinger og gjerninger. Høsttakkefesten, for eksempel, handler om å anerkjenne Guds gavmildhet og være takknemlig for alt man har i livet.
Jødedommens oppfatning av takknemlighet
Takknemlighet er en viktig del av tilbedelsen i jødedommen. Ut fra det hebraiske verdensbildet kommer alt fra Gud, noe som er ekstremt viktig for de troende i jødedommen.
Praksiser i jødedommen, inkludert den sentrale bønnen tre ganger om dagen, Amidah, handler om takknemlighet ved at man takker Gud for den enkeltes skjebne. I tillegg legges det stor vekt på gode og vennlige handlinger. Det hebraiske uttrykket for takknemlighet er for eksempel "hakarat hatov", som betyr å anerkjenne det gode.
Tips for å uttrykke takknemlighet
Det finnes ulike måter å kultivere takknemlighet på. Noen måter å fremme takknemlighet på er å skrive takknemlighetsjournal hver dag; det å skrive ned livets store og små gleder i en takknemlighetsjournal kan hjelpe en person til å praktisere takknemlighet.
Forskere som har undersøkt takknemlighetsintervensjoner, som dagbøker og brev, hos studenter, har funnet en økning i lykkeskårer og en økning i positiv affekt i takknemlighetsgruppen. Å skrive dagbok eller takkebrev kan være nyttig for personer som oppsøker psykisk helsehjelp.
Takknemlighetsdagbok
Å skrive takknemlighetsbrev eller å skrive dagbok er en type skriftlig takknemlighetspraksis som kan bidra til å formidle takknemlighet for noen i ens liv. Å dele takknemlighet med et familiemedlem eller venner, til og med rundt middagsbordet, kan resultere i sterke relasjoner. Øvelsen resulterer i mer positive oppfatninger av venner, familie eller partnere med større tillit.
I tillegg viser forskning at takknemlighet har størst effekt på kort sikt når deltakerne skriver og overleverer et takkebrev til personer i deres daglige liv. En takknemlighetsjournal eller et takknemlighetsbrev gir den enkelte mulighet til å telle sine velsignelser. Bønn, meditasjon og å takke noen er andre måter å praktisere takknemlighet regelmessig på.
Meditasjon kan bidra til å kultivere takknemlighet og takknemlighet ved at man blir mer oppmerksom og oppmerksom på omgivelsene gjennom sansene sine og plukker opp ting som gir en tilfredsstillelse eller lykke.
Mindful meditasjon innebærer å fokusere på nåtiden uten å dømme og fokusere på det man er takknemlig for (solens varme, en behagelig lyd eller et menneske).
Å spre takknemlighet gjennom sosiale medier er en annen måte å dyrke takknemlighet på; ved å dele oppløftende øyeblikk eller erfaringer og oppmuntre andre vil man skape en dominoeffekt av takknemlighet. I tillegg kan det å dele og oppbevare en liste med takknemlighetssitater hjelpe enkeltpersoner til å finne inspirasjon eller komme seg gjennom en utfordrende dag.
En takknemlig person teller alltid sine velsignelser. Å telle velsignelser kontra byrder er grunnlaget for å praktisere takknemlighet, noe som resulterer i positive følelser.
Konklusjon
Sammenhengen mellom takknemlighet og økt livstilfredshet er veletablert i forskningen. Med litt øvelse kan man lære seg å håndtere utfordringer med takknemlighet og lære seg å se det større bildet. Takknemlighetsskriving har mange fordeler for alle involverte, inkludert sosiale og individuelle fordeler.
Selv om takknemlighet begynner med ett individ, kan effekten av takknemlighet spre seg gjennom et sosialt nettverk eller inn i et dyadisk forhold. Ved å praktisere takknemlighet kan man utvide sin krets av takknemlighet og bli mer oppmerksom på seg selv, andre og omgivelsene, i tillegg til å øke sin egen velvære.
Referanser
- Edutopia - "Showing Gratitude to School Staff" - https://www.edutopia.org/article/showing-gratitude-school-staff
- University of Virginia - "HOO GRATI- HOO-D" - https://apple.studenthealth.virginia.edu/sites/apple/files/2023-08/GratitudeforWeb.pdf
- University of Michigan - "THE POWER OF GRATITUDE: At-a-Glance" - https://positiveorgs.bus.umich.edu/wp-content/uploads/Glance-Gratitude.pdf
- Greater Good Science Center ved UC Berkeley - "The Science of Gratitude" - https://greatergood.berkeley.edu/topic/gratitude/definition#what-is-gratitude
- Harvard Health Publishing - "Giving thanks can make you happier" - https://www.health.harvard.edu/healthbeat/giving-thanks-can-make-you-happier
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
