Lær om det subtile, men skadelige psykologiske misbruket som kalles gaslighting.
Finn ut hva det er, hvor det kommer fra, og hvordan du kan gjenkjenne om du eller noen andre utsettes for det.
Ifølge den amerikanske psykologforeningen (APA) er gaslighting en form for psykologisk manipulasjon eller emosjonelt misbruk over en lengre periode som får personer til å stille spørsmål ved egne tanker, dømmekraft og virkelighetsoppfatning. Det forekommer oftest i voldelige forhold, og fører til en falsk fortelling som gjør at en person føler seg forvirret og usikker på sin mentale og emosjonelle stabilitet.
Manipulerende personer som driver med gaslighting, gjør det for å oppnå kontroll og makt over offeret, enten det er økonomisk, følelsesmessig eller fysisk. Disse personene kan ha psykiske lidelser, inkludert barndomstraumer eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Selv om gaslighting er mer vanlig i romantiske eller intime forhold, kan det også forekomme i relasjoner på arbeidsplassen eller med familiemedlemmer.
Begrepet "gaslighting" kommer fra tittelen på et skuespill fra 1938, "Angel Street", som utspiller seg i viktoriatiden, der en mann manipulerer sin kone for å overbevise henne om at hun er mentalt ustabil.
Den manipulerende ektemannen gjør dette ved å subtilt endre omgivelsene hennes, blant annet ved å dempe gasslampens flamme jevnlig. Han mishandler og kontrollerer også kona, og avskjærer henne fra venner og familie.
Kona begynner å stille spørsmål ved sine egne tanker, følelser, minner og oppfatninger. Hun føler seg overfølsom, ute av kontroll og nevrotisk, noe som er vanlige mål for gaslighting.
Filmen gir et nøyaktig bilde av giftige og kontrollerende handlinger som brukes av manipulerende personer.
Derfor ga rådgivere og psykologer denne atferden merkelappen gaslighting for å referere til en psykologisk manipulasjonstaktikk. Begrepet ble også brukt senere i filmen "Gaslight" av Alfred Hitchcock.
Målet med gaslighting er ikke bare manipulasjon, men også å utøve kontroll og makt over offeret ved hjelp av offerets misforståtte hjelp. Denne atferden har røtter i personlighetsforstyrrelser og psykopati, som borderline, antisosial og narsissistisk personlighet.
Gaslighting begynner ofte i forhold som starter bra. Den voldelige partneren kan rose offeret når de møtes for første gang, blant annet hvor høyt han eller hun elsker offeret, f.eks. ved å si at de er sjelevenner eller tvillingflammer, og deres positive egenskaper, og straks betro seg til dem. Denne taktikken kalles "hoovering". Før intimitet er etablert, skaper slike avsløringer raskt tillit, en taktikk som kalles love bombing.
Jo raskere en person blir forelsket, desto raskere begynner neste fase av manipulasjon og gaslighting.
Et viktig mål for den voldelige partneren er å holde personen hektet. Hvis offeret stiller spørsmål eller er uenig med overgriperen, kan overgriperen prøve å få det til å se ut som om det er han eller hun selv som er offeret.
Gaslightere handler ikke alltid med onde hensikter, eller er kanskje ikke klar over at de gaslighter en annen person. De utøver ofte slik atferd på grunn av sin oppvekst eller annen tro.
Overgriperen opptrer vanligvis på en måte som får offeret til å sette spørsmålstegn ved sitt eget perspektiv på situasjonen, og undergraver deres personlige oppfatninger, verdier og selvtillit.
Personen kan bruke gaslighting for å unngå å innrømme feil på jobben eller urettferdig ta æren for oppgaver som er gjort bra.
En annen type gaslighting på arbeidsplassen kalles "whistle-blower gaslighting". I denne situasjonen får en ansatt som rapporterer om et giftig miljø, dårlig oppførsel eller seksuell trakassering på jobben, følelsen av at han eller hun feiltolker, husker feil eller overreagerer.
Gaslighting kan også begås mot grupper som er marginalisert på arbeidsplassen. Gaslightere kan for eksempel forsøke å fornekte eller avfeie kollegers identitet eller erfaringer. Fagfellevurderte studier i American Sociological Review som involverte fargede kvinner, viste at de hadde negative opplevelser på arbeidsplassen, inkludert gaslighting.
Gaslighting kan forekomme i ulike settinger og relasjoner. For eksempel i relasjoner mellom barn og foreldre, der omsorgspersoner som mishandler barn, mest sannsynlig foreldrene, kan utsette barn for gaslighting eller mishandling. I tillegg til i familie- og vennerelasjoner kan gaslighting også forekomme i andre sammenhenger.
En annen type er medisinsk gaslighting, der helsepersonell avfeier en persons helsebekymringer som et produkt av personens fantasi eller stempler vedkommende som hypokonder.
Rasistisk gaslighting er når personen bruker gaslighting-teknikker på en hel etnisk gruppe eller rase for å devaluere eller diskreditere dem. En person eller institusjon kan stemple aktivistiske kampanjer for endring som irrasjonelle. Rasistisk gaslighting forekommer også på arbeidsplassen, hovedsakelig når den er dominert av hvite.
I den senere tid har All Lives Matter-bevegelsen vært et eksempel på rasistisk gaslighting. Bevegelsen skjulte prioriteringen av hvite liv, og undergravde århundrer med dehumanisering og brutalisering av svarte mennesker.
Politisk gaslighting oppstår når politiske aktører eller politikere bruker gaslighting som en manipulasjonstaktikk for å oppnå støtte for eller mot et bestemt standpunkt eller for å avlede den offentlige debatten.
Gaslighting kan også forekomme i rettssystemet. Dommere, juryer eller politibetjenter kan ubevisst delta i kjønnsbasert gaslighting. Når overgripere får kontroll og makt over fortellingen, blir rettssystemet et viktig sted for gaslighting.
De endrer fortellinger og historier og trekker på stereotypier, særlig om svarte kvinner som aggressive og irrasjonelle, og bruker dermed internasjonalt eller ubevisst gaslighting-taktikker som kan føre til tap av troverdighet.
Gaslighting er en spesifikk form for emosjonelt misbruk som kan forekomme i kjærlighetsforhold. Det er en atferd som brukes av den ene partneren for å manipulere den andre ved å få vedkommende til å tvile på sine egne følelser og oppfatninger.
Gaslighting-partneren kan benekte gyldigheten av offerets følelser, få dem til å tvile på minnene sine eller snu om på opplevelsene slik at offeret må forsvare seg selv.
Gaslighting skader ikke bare tilliten i et forhold, men kan også føre til lav selvtillit og en manglende evne til å gjenkjenne om man er i et voldelig forhold eller ikke.
Gaslighting oppstår når kjærlighet brukes som et våpen for å kontrollere og manipulere i stedet for å være en kilde til ærlig dialog og respekt.
Det er viktig at gaslighting blir identifisert og tatt tak i på et tidlig tidspunkt, siden det kan ha langvarige effekter på enkeltpersoner og forårsake dyp psykologisk lidelse.
Gaslighting er en teknikk som undergraver en persons virkelighetsoppfatning. Gaslighting innebærer løgn og forvrengning som får personen til å tvile på seg selv, sine hendelser, oppfatninger og minner.
Personer som driver med gaslighting er ofte patologiske løgnere med narsissistiske tendenser. De kan lyve åpenlyst og endre historier til tross for at de blir påpekt med bevis, noe som får personer til å tvile på sine egne oppfatninger og følelser.
Gaslightere diskrediterer også enkeltpersoner ved å spre rykter og sladder om andre. De kan fortelle andre at en person virker emosjonelt ustabil og gal, og at de er bekymret for vedkommende.
Denne taktikken kan vise seg å være effektiv fordi folk føler med overgriperen uten å høre hele historien, og på den måten opprettholder og sprer de en bestemt historie om offeret.
Personen med gaslighting-atferd kan også fortelle sine ofre at andre tenker det samme om dem til tross for at det ikke er noen sannhet i det de sier, noe som ytterligere får en person til å stille spørsmål ved sin egen oppfatning og virkelighet.
Personer som utøver gaslighting bytter ofte tema når de blir utfordret, eller stiller et annet spørsmål i stedet for å svare på spørsmålet som er rettet til dem. Denne atferden forstyrrer personens tankerekke og fører til at personen stiller spørsmål ved seg selv fordi han eller hun tar opp temaet. Personen kan også tro at han eller hun har dårlig hukommelse.
Gaslightere bagatelliserer ofte individets følelser for å få makt over personen. De kan si at personen må roe seg ned, at han eller hun er for følsom eller overreagerer. Disse utsagnene bagatelliserer personens følelser og får dem til å stille spørsmål ved hvordan de uttrykker følelsene sine.
Å skyve skylden over på andre og benekte ugjerninger er andre vanlige gaslighting-teknikker. De bagatelliserer ofte ordene eller den sårende atferden ved å stemple dem som vitser eller ved å få ofrene til å føle at de er for følsomme. Personen kan også benekte visse hendelser eller atferd, noe som får offeret til å stille spørsmål ved hukommelsen eller føle seg forvirret.
Gaslightere kan bruke ulike teknikker for å oppnå sine mål og sette andre i gaslight. Noen av teknikkene personen kan bruke, er å glemme og benekte, blokkere og avlede, motvirke, tilsløre, holde tilbake og bagatellisere.
Glemsel og fornektelse innebærer å late som om man glemmer hendelser som har skjedd i virkeligheten. Manipulatoren eller overgriperen kan utsette eller benekte viktige løfter som er gitt til offeret. Gaslighteren gjør dette regelmessig og kan skape kunstige barrierer for å gjøre det mulig for seg selv å utsette eller fornekte.
Blokkering og avledning er en teknikk der gaslighteren avleder samtalen fra det aktuelle temaet for å kontrollere samtalen og stille spørsmål ved offerets tanker.
Motspill er når den krenkende partneren stiller spørsmål ved offerets hukommelse til tross for at han eller hun vet at offeret husker riktig. Tilsløring er når partneren bevisst overkompliserer eller forkludrer et tema for å forvirre offeret.
Tilbakeholdelse og bagatellisering innebærer at den voldelige partneren later som om han eller hun ikke forstår offerets tanker, følelser og opplevelser, eller får dem til å tro at de er uviktige. Den voldelige partneren får den utsatte til å føle at han eller hun gjør en stor sak ut av situasjonen, og får vedkommende til å stille spørsmål ved følelsene sine.
Å bli utsatt for gaslighting kan føre til psykiske lidelser og andre psykiske helseproblemer, inkludert angst, depresjon, avhengighet og selvmordstanker. Derfor er det viktig at man vet når man blir utsatt for gaslighting, spesielt av en voldelig partner eller et familiemedlem.
Noen vanlige tegn på gaslighting er at man tviler, stiller spørsmål ved dømmekraft og oppfatninger, er redd for å si ifra eller uttrykke følelser, føler seg sårbar og usikker, føler seg truet, forvirret, alene og maktesløs, og bruker mye tid på å be om unnskyldning for handlinger.
Personer som opplever gaslighting, er konstant skuffet over seg selv, føler seg utilstrekkelige og ute av stand til å ta avgjørelser på grunn av mistillit til seg selv og stadige spørsmål om de er tilregnelige.
De kan komme med unnskyldninger for partnerens oppførsel foran venner og familie for partnerens oppførsel, og personer har en tendens til å holde tilbake informasjon fra sine nærmeste.
Symptomene på gaslighting kan være tvil på seg selv, lav selvtillit, desorientering og vansker med å fungere i sosiale situasjoner, på skolen eller på jobben.
Personer som opplever gaslighting, har derfor større risiko for å utvikle depresjon, angst og selvmordstanker.
Unge voksne som har opplevd disse psykiske lidelsene før overgrepet, er mer sårbare for gaslighting, noe som ytterligere forverrer deres psykiske helse.
Personer som forlater et voldelig forhold etter å ha opplevd gaslighting, kan lide av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og ha vansker med å stole på andre og seg selv. Derfor kan de slite med å bygge relasjoner og inngå i medavhengige forhold.
Ettersom gaslightere ikke erkjenner sine ugjerninger, er det vanskeligere for ofrene å komme seg videre fra opplevelsen, noe som gjør dem utsatt for psykiske helseutfordringer.
Gaslighting kan ha langvarige konsekvenser for offerets psykiske helse og kan resultere i irreversible psykologiske konsekvenser.
Selv om det kan være likheter mellom manipulasjon og gaslighting, ettersom manipulasjon er en sentral del av gaslighting, er det også klare forskjeller. Manipulasjon er en vanlig taktikk som nesten alle kan benytte seg av, mens personer som driver med gaslighting er relativt sjeldne.
Barn kan forsøke å manipulere foreldre i ung alder, og markedsførere har som mål å manipulere forbrukere. Gaslighting innebærer derimot et mønster av manipulasjon og krenkende atferd som ikke bare har til hensikt å påvirke offeret, men også å utøve makt og kontroll over vedkommende.
Hvis noen føler at de blir utsatt for gaslighting i en eller annen form eller relasjon, må de ta de nødvendige skritt for å beskytte seg mot denne emosjonelt krenkende atferden. Først må man forstå hva som skjer og identifisere problemet.
Man kan unngå gaslighting ved å holde avstand til den som utøver gaslighting, ta et skritt tilbake fra de intense følelsene som gaslighting fremkaller, og bruke avslappingsteknikker som meditasjon eller dype pusteøvelser.
Man må også sette grenser og få den andre personen til å innse at oppførselen er uakseptabel, slik at man unngår konstant tvil på seg selv. Noen ganger er den mest effektive måten å håndtere gaslighting på å avslutte forholdet. Å få et eksternt perspektiv fra et familiemedlem eller en person man stoler på, kan hjelpe ofrene med å ta den riktige avgjørelsen.
Det kan også være nyttig å snakke med en psykolog om situasjonen for å utvikle mestringsstrategier og få perspektiv. Økt bevissthet om gaslighting og hva det innebærer, kan også bidra til at man unngår usunne relasjoner.
Å kontakte den nasjonale hotlinen for vold i nære relasjoner eller den nasjonale hotlinen for seksuelle overgrep kan også hjelpe personer som opplever emosjonelle overgrep, vold i nære relasjoner, seksuell aggresjon og gaslighting.
Hva er gaslighting? Eksempler og hvordan du kan reagere - Medical News Today
Gaslighting | Psychology Today
De skjulte ofrene for gaslighting - BBC Future
Gaslighting: Tegn på at du lider av denne hemmelige formen for emosjonelt misbruk - Healthline
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.