Forstå utbrenthet: En omfattende guide om årsaker, symptomer, forebygging, håndtering og metoder for å bli frisk. Essensiell lesning for et balansert liv.
Utbrenthet er overdreven og langvarig mental, fysisk og emosjonell stress. Det kan føre til at man føler seg overveldet, umotivert, tappet for energi, konstant utmattet og ute av stand til å holde tritt med livets konstante krav. Det kan til og med utløse andre psykiske problemer og fysiske helseproblemer.
Utbrenthet hindrer en person i å føle seg produktiv, lykkelig og tilfreds, og kan påvirke hjemmet, jobben og det sosiale livet.
Langvarig utbrenthet kan svekke immunforsvaret, noe som gjør en mer utsatt for sykdommer som forkjølelse og influensa.
Det er viktig å iverksette tiltak som bidrar til å bekjempe utbrenthet for å forebygge ytterligere fysiske og psykiske helsesymptomer og kronisk utbrenthet.
Psykologer har fastslått at det finnes tre ulike typer utbrenthet. Ved å identifisere hvilken form for utbrenthet man lider av, kan man finne ut hva som er den beste måten å behandle den på.
Overbelastningsutbrenthet er når folk fortsetter å jobbe til utmattelsespunktet. En person som lider av denne typen utbrenthet overbeviser seg selv om at de jakter på suksess, og at det å jobbe hardere og hardere vil oppnå dette. Dette går på bekostning av helsen og påvirker privatlivet.
Underutfordret utbrenthet oppstår når folk ikke føler seg verdsatt eller nyttige. De kjeder seg som regel, føler at de mangler muligheter og har ingen lidenskap eller glede av det de er involvert i. De takler det ofte ved å trekke seg unna og unngå ansvar, distansere seg fra jobb eller familie og bli stadig mer kyniske.
Neglect-utbrenthet skyldes at man føler seg hjelpeløs og ute av stand til å håndtere ansvarsområder. Neglect-utbrenthet ligner på imposter-syndromet, som får folk til å tvile på egne ferdigheter, talenter og prestasjoner og frykter å bli avslørt for sine manglende evner. Mestringsmekanismer kan være å være passiv og umotivert.
Selv om utbrenthet først og fremst tilskrives arbeidsrelatert stress, kan andre faktorer bidra til sannsynligheten for å oppleve utbrenthet. Disse inkluderer
Personlig ansvar
Livsstil
personlighet
tankesett
Personer som har en omsorgsrolle, enten det er for et familiemedlem, barn eller i jobben, har økt risiko for å oppleve utbrenthet på grunn av Human Giver Syndrome. I tillegg kan det å ta vare på fysisk og emosjonell helse på fritiden påvirke hvordan man takler stressfaktorer på jobben og i privatlivet.
Verdens helseorganisasjon sier at utbrenthet ".... kjennetegnes av tre dimensjoner: følelser av energitap eller utmattelse, økt mental avstand til jobben, eller følelser av negativisme eller kynisme knyttet til jobben, og redusert profesjonell effektivitet." Ulike situasjoner kan føre til kronisk stress på arbeidsplassen eller jobbutbrenthet.
Noen eksempler på utbrenthet kan være å jobbe i et kaotisk, uorganisert og presset miljø, uklare forventninger til jobben, altfor krevende stillinger med for mange arbeidsoppgaver, følelsen av å ha liten eller ingen kontroll over arbeidet, ingen anerkjennelse eller ros, eller å gjøre arbeid som er repetitivt og kjedelig.
Livsstilsvalg kan påvirke evnen til å håndtere stress i hverdagen og stressfaktorer på jobben. Vaner som å jobbe for mye uten å ta seg tid til å hvile, slappe av og sosialisere, ikke ha eller prioritere nære og støttende relasjoner, dårlige søvnvaner og ikke prioritere egenomsorg kan alle bidra til utbrenthet.
I boken "Burnout" av Emily og Amelia Nagoski definerer de noe som kalles "Human Giver Syndrome", som rammer kvinner på grunn av de mikrostressorene som kvinner opplever.
Det er basert på en sosial antakelse om at kvinner bør gi all sin tid, energi og ressurser til å hjelpe og ta vare på andre. Disse ulikhetene eksisterer i barnepass, omsorg for familiemedlemmer og husarbeid.
Forventningen om at det er egoistisk av en kvinne å bruke sine ressurser og sin tid på seg selv, skaper et press på kvinner som fører til at mange kvinner lider i stillhet av utbrenthet.
Visse personlighetstrekk eller tankesett kan bidra til utbrenthet. Disse inkluderer:
Å være perfeksjonist og tro at ingenting de gjør er godt nok
Å være pessimistisk overfor seg selv eller verden
Behov for å føle at man har kontroll
Manglende evne til å delegere og fordele oppgaver til andre
Å være en type A-personlighet som er opptatt av å prestere
Den amerikanske psykologen Herbert Freudenberger definerer utbrenthet som "å bli utmattet av overdrevne krav til energi, styrke eller ressurser".
Symptomene på utbrenthet kan omfatte både psykiske og fysiske symptomer. Kronisk stress og utbrenthet kan skade både den fysiske og psykiske helsen, og påvirke arbeid, hverdagslige gjøremål, helsetilstand og generelt velvære.
Selv om utbrenthet kan være en gradvis prosess, er det viktig å forstå symptomene på utbrenthet for å kunne iverksette tiltak for å lindre symptomene, slik at de ikke utvikler seg til mer kroniske fysiske utbrenthetssymptomer eller sykdommer.
Å føle seg konstant utmattet, både følelsesmessig og mentalt, er en viktig indikator på utbrenthet. Noen kan til og med oppleve en følelse av frykt, nedstemthet eller at de føler seg utslitt uansett hvor mye de sover. Dette kan påvirke arbeidet og evnen til å fungere i hverdagen, og kan gi seg utslag i fysiske smerter og fordøyelsesproblemer.
Å være kynisk og isolere seg sosialt fra venner og familie og føle seg følelsesløs i forhold til daglige aktiviteter er tegn på utbrenthet. Dette kan resultere i frustrasjon overfor venner, jobb, kolleger eller familie.
Angstlidelser og depresjon er viktige tegn på utbrenthet. En følelse av å mislykkes og tvile på seg selv, en følelse av hjelpeløshet, nederlag eller fangenskap, en følelse av å være alene og distansert, manglende motivasjon og en redusert følelse av tilfredshet og mestring kan alle være tegn på utbrenthet.
Manglende evne til å utføre daglige oppgaver gjør det vanskeligere å være kreativ, konsentrere seg og håndtere ansvarsområder. Dette blir et syklisk problem som fører til mer stress og utbrenthet. Hvis en person føler seg sliten for ofte, kan dette være et tegn på utbrenthet.
Utmattelse, appetittløshet, søvnmangel og utmattelse kan ha fysiske konsekvenser, som for eksempel et svekket immunforsvar. En bieffekt av dette er at man blir utsatt for å bli syk oftere.
Utbrenthet setter også kroppen under stress, noe som øker kortisolnivået. Kortisol utløser kamp- eller fluktresponsen, noe som er bra når det foreligger en faktisk trussel, men når den er konstant forhøyet, forårsaker den betennelse i kroppen. Kronisk betennelse kan føre til verre og farligere sykdommer, metabolske tilstander og plager.
Utbrenthet kan også føre til søvnløshet, der man kan føle seg utmattet uten å få sove. Mangel på søvn er skadelig for helsen og humøret, og det kan være frustrerende å ikke få sove selv om man er trøtt.
Det er ikke enkelt å diagnostisere utbrenthet, ettersom det ikke finnes én enkelt test for det. Det finnes imidlertid visse tegn og symptomer som kan hjelpe helsepersonell med å stille diagnosen.
Vanligvis bruker helsepersonell enten et egenvurderingsskjema eller et klinisk intervju for å diagnostisere utbrenthet. Spørreskjemaet for egenvurdering er basert på et sett med standardiserte spørsmål som vurderer tilstedeværelsen og alvorlighetsgraden av symptomer på utbrenthet.
Et anerkjent verktøy er Maslach Burnout Inventory, som består av tre delskalaer for å evaluere
Depersonalisering
Personlig prestasjon
Andre evalueringsskalaer inkluderer Oldenburg Burnout Inventory og Copenhagen Burnout Inventory. Disse måler alvorlighetsgraden av utbrenthetssymptomer og gir verdifull innsikt i omfanget av tilstanden.
I tillegg til disse standardiserte verktøyene er en psykisk helsearbeider også avhengig av en grundig medisinsk undersøkelse, inkludert en fysisk og psykologisk evaluering for å utelukke andre potensielle diagnoser eller fysiologiske årsaker til utmattelse.
Siden utbrenthet vanligvis er relatert til arbeidssituasjonen, tar klinikeren også hensyn til pasientens yrkeshistorie, jobbkrav, arbeidsmiljø og jobbrelaterte stressfaktorer.
Bevissthet om utbrenthet er avgjørende for å kunne håndtere og håndtere symptomene på utbrenthet. Mange små tiltak kan iverksettes, selv om de krever bevisst implementering. Her er noen måter å overvinne eller forebygge utbrenthet på.
Hvis miljøet, enten det er på jobben eller hjemme, forårsaker utbrenthet, kan det hjelpe å ha en samtale med noen som kan gi støtte til å skape et sunnere miljø med bedre grenser for å beskytte den mentale og fysiske helsen.
Bare det å kunne snakke om utbrenthet og stressfaktorer med en nær venn kan ha en dyptgripende effekt på nervesystemet og lindre stress.
Å engasjere seg i kolleger, ta kontakt med en gruppe i lokalsamfunnet, være sammen med venner og prioritere å tilbringe tid sammen med positive mennesker er andre måter å både forebygge og komme seg etter utbrenthet på.
Hvis utbrentheten manifesterer seg mentalt, for eksempel ved at man føler seg umotivert, engstelig, overveldet eller opplever hjernetåke eller depresjon, er det sterkt anbefalt å oppsøke hjelp fra en psykisk helsearbeider. Hvis utbrentheten gir seg fysiske utslag som sykdom eller smerter, er det viktig å oppsøke kvalifisert helsepersonell.
Søvn har stor innvirkning på både psykisk og fysisk helse. Mangel på søvn påvirker humøret, motivasjonen og hukommelsen. Det er avgjørende å prioritere å få nok søvn.
Avslappende aktiviteter har en positiv effekt på velværet. Yoga, meditasjon, tai chi, å være kreativ og å tilbringe tid i naturen har alle de positive effektene at de lindrer stress og gir kroppen mulighet til å slippe spenninger.
Det er også viktig å gjøre aktiviteter som gir glede. Dette gjør at kroppen kan slappe av og føle seg mer motivert når den vender tilbake til de daglige gjøremålene.
Meditasjon, mindfulness og dyp pusting kan hjelpe deg med å identifisere visse følelser og bearbeide følelsen av å være overveldet og utmattet. Pusting er et kraftfullt verktøy som kan hjelpe mennesker med å takle utbrenthetssymptomer og redusere overveldende stress.
Minst 30 minutter moderat til hard trening om dagen har positive effekter på den mentale og fysiske helsen, noe som motvirker utbrenthetssymptomer og bidrar til bedre søvn, fokus og motivasjon.
Endringer i kostholdet kan ha en positiv innvirkning på energinivået og humøret. Dette inkluderer å minimere inntaket av raffinert sukker, øke inntaket av omega-3-rik mat som fisk, nøtter og frø, og begrense alkoholinntaket.
Kosttilskudd som fokuserer på stresslindring inkluderer magnesiumglycinat, ashwagandha og løvemanke.
Utbrenthet er et komplekst problem som kommer til uttrykk på en rekke ulike måter, og som har alvorlige og langvarige konsekvenser.
Selv om det er nesten umulig å fjerne stresseksponering, er det viktig å være klar over de vanligste årsakene, tegnene, symptomene og strategiene for både forebygging og håndtering av utbrenthet.
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.