Vi dykker ned i den engstelige tilknytningen og avdekker lagene i denne komplekse tilknytningsstilen, med sikte på en dypere selvforståelse
Har du noen gang følt en virvelvind av følelser når noen du bryr deg om bruker litt lengre tid på å svare på meldingene dine? Eller kanskje en del av deg bekymrer deg for at du er for mye for folk, og frykter at de kan forlate deg hvis du viser ditt sanne ansikt?
Velkommen til klubben for menneskelige relasjoner, der hvordan vi knytter oss til og reagerer på andre ikke bare handler om personlighet; det er dypt forankret i tilknytningsstilen vår.
Tenk deg at du går inn på en fest der du kjenner noen ansikter, men ikke andre. Du holder deg kanskje nær vennene dine, våger deg ut for å møte nye mennesker, eller kanskje føler du deg usikker på hvem du skal snakke med eller hvor du skal stå.
Dette scenariet ligner på hvordan vi navigerer i tettere relasjoner, påvirket av en usynlig kraft som former samspillet vårt: tilknytningsstilen vår. En av disse stilene kan få relasjoner til å føles som å kjøre berg-og-dal-bane uten sikkerhetsbelte - den engstelige tilknytningsstilen.
Å forstå denne delen av oss selv er det første skrittet mot sunnere relasjoner, både til andre og til oss selv. Hvis du noen gang har følt deg forvirret over reaksjonene eller mønstrene dine i relasjoner, kan denne utforskningen av den engstelige tilknytningsstilen kaste lys over hvordan den påvirker oss og dem vi bryr oss om, og gi deg innsikt i hvordan du kan håndtere de følelsesmessige bølgene den fører med seg.
Når det gjelder å navigere i komplekse relasjoner, opplever de av oss som har en utrygg tilknytningsstil et unikt sett med utfordringer og følelser. Her ser vi nærmere på hva vi kan føle:
Vi kan oppleve at vi er svært sensitive overfor de minste endringer i forholdet vårt. Hvis du merker at en forsinkelse i tekstsvar eller en liten endring i tonefall føles som et rødt flagg, er det fordi vi er svært oppmerksomme på tegn på distansering, drevet av en dyp frykt for å bli forlatt og et intenst ønske om nærhet og trygghet.
Dette er en form for det som kalles hypervåkenhet.
Et definerende trekk er vårt behov for konstant bekreftelse og trygghet. Du kan oppleve at du oftere enn andre søker bekreftelser på kjærlighet og forpliktelse, da disse fungerer som et viktig bevis på at forholdet vårt er trygt og at vi virkelig er verdsatt.
Mange av oss er konstant bekymret for å bli forlatt eller for å bli ansett som "for mye" for partneren vår. Denne frykten kan føre til at vi forestiller oss verstefallsscenarioer der små misforståelser kan bety slutten på forholdet.
Forholdet vårt kan føles som en emosjonell berg-og-dal-bane, preget av intense følelser og hengivenhet, og nedturer preget av bekymring, sjalusi eller fortvilelse. Våre emosjonelle reaksjoner kan bli forsterket, noe som kan gjøre det utfordrende å ha rolige diskusjoner når vi opplever trusler.
Vi sliter ofte med selvfølelsen, og knytter vår verdi direkte til hvordan partneren vår oppfatter oss. Dette kan føre til at vi blir avhengige av relasjoner for å bekrefte oss selv, i stedet for å finne selvtillit og verdi i oss selv.
Til tross for vår dype lengsel etter nærhet, er det ofte en underliggende følelse av mistillit til partnerens intensjoner eller engasjement. Denne paradoksale frykten kan føre til at vi utagerer eller skyver partneren fra oss for å beskytte oss selv mot potensielle kjærlighetssorg.
Vi kan komme til å overanalysere alle detaljer i forholdet vårt, fra samtaler til atferd, noe som ofte fører til misoppfatninger eller unødvendige bekymringer om hvor det romantiske forholdet står.
Å gjenkjenne disse egenskapene hos oss selv eller partneren handler ikke om å legge skylden på noen. I stedet gir det et utgangspunkt for forståelse, empati og vekst.
Ved å erkjenne disse trekkene kan man begynne en reise mot sunnere tilknytningsmønstre, lære seg å kommunisere behov på en effektiv måte, bygge selvtillit uavhengig av parforholdets status og skape en trygg base i seg selv og i forholdet sitt.
Tilknytningsteorien skisserer fire hovedtilknytningsstiler:
Personer med en trygg tilknytningsstil føler seg komfortable med nærhet og uavhengighet, og balanserer sine egne og partnerens behov.
Unngåelsestilen kjennetegnes av ubehag ved nærhet og en preferanse for følelsesmessig avstand.
Den mest komplekse tilknytningsstilen, desorganisert tilknytning, kombinerer elementer av engstelig og unnvikende tilknytningsstil med trygg tilknytningsstil, noe som fører til uforutsigbar atferd.
Røttene til en engstelig tilknytningsstil kan ofte spores tilbake til våre tidligste erfaringer med omsorgspersoner. Forestill deg at du er et barn som ikke får dine emosjonelle behov møtt på en konsekvent måte - noen ganger blir dine behov for oppmerksomhet og emosjonell nærhet møtt med varme, mens andre ganger blir de møtt med likegyldighet eller rett og slett ignorert.
Denne inkonsekvensen kan gjøre oss usikre på om vi kan stole på kjærligheten og støtten vi får, noe som kan føre til en økt følelse av angst for vår egen verdighet og stabiliteten i våre relasjoner.
Hvis vi i disse formative årene oppfatter at vi må jobbe hardt for å få kjærlighet, eller at våre omsorgspersoners oppmerksomhet er en premie som må vinnes, kan vi komme til å tro at kjærligheten er betinget.
Denne oppfatningen kan ha stor innflytelse på hvordan vi tilnærmer oss relasjoner i voksen alder, der vi hele tiden søker trygghet og frykter å bli forlatt, ettersom vi fra tidlig alder er innstilt på å sette likhetstegn mellom kjærlighet og usikkerhet.
"Hvis du har en responsiv kjærlighetspartner, har du en trygg base i kaoset. Hvis du er følelsesmessig alene, er du i fritt fall. Å ha noen du kan stole på når det gjelder tilknytning og støtte, gjør det lettere å heles fra traumer."- Dr. Sue Johnson, Hold meg fast: Syv samtaler for et helt liv med kjærlighet
Vi er svært følsomme for visse angstutløsende faktorer som kan virke ubetydelige for andre, men som føles monumentale for oss, og derfor er det mange faktorer som kan gjøre oss til en engstelig person i løpet av et brøkdels sekund.
Det er som om vi blir stående i mørket og streve med tankene våre. Du sender en melding og venter, men svaret uteblir. Timer blir til dager, og for hvert øyeblikk som går, blir stillheten større og større og fyller oss med spørsmål og tvil. "Har jeg gjort noe galt?" "Betyr dette at de mister interessen?"
Dette handler imidlertid ikke om at den engstelige partneren er trengende, men om frykten for at stillheten er et tegn på at vi blir trukket bort fra dem, en frykt som bunner i tidligere erfaringer der inkonsekvens eller forsømmelse har hvisket oss i øret at vi kanskje ikke er verdt den konsekvente innsatsen eller kjærligheten.
Det føles som å stå på sand som skifter. Vi setter pris på forutsigbarheten i de daglige god morgen-sms-ene, regelmessigheten i helgedagene eller tryggheten i de lange, nattlige samtalene. Så når disse mønstrene endres uten forvarsel, føles det ikke bare som et skifte i atferd, det føles som et signal om at forholdet vårt kan være på gyngende grunn.
Hvis du har en engstelig tilknytningsstil, er disse rutinene mer enn vaner; de er en forsikring om stabilitet og forpliktelse. Enhver endring kan virke som et forvarsel om tap, og kan vekke gammel frykt for at vi på en eller annen måte alltid er på randen av å bli forlatt.
Konflikter, uansett hvor små de er, kan noen ganger føles som om vi står på kanten av et stup. Det er ikke bare uenigheten som gjør oss urolige, men også den underliggende frykten for hva denne uenigheten betyr. "Er dette begynnelsen på slutten?" lurer vi på.
Det er ikke bare selve konflikten som skremmer oss, men også tanken på at enhver uenighet kan redusere den kjærligheten vi verdsetter så høyt, eller i verste fall føre til at vi skilles. Denne frykten handler ikke bare om den aktuelle krangelen, men er også en skygge av tidligere erfaringer der konflikt var opptakten til løsrivelse eller forlatthet.
Når vi navigerer gjennom disse utløsende faktorene - stille behandlinger, endringer i rutiner og turbulente konflikter - konfronterer vi i virkeligheten vår dype frykt for ikke å være nok, for å miste den kjærligheten vi holder så høyt.
Å oppdage at du har en engstelig tilknytningsstil kan være både en lettelse og en utfordring. Det er som å endelig forstå hvorfor du føler som du gjør i relasjoner, men også å innse at det er en jobb å gjøre.
De gode nyhetene? Det finnes effektive strategier for å håndtere disse følelsene og skape mer tilfredsstillende relasjoner. Her ser du hvordan:
Anerkjenn følelsene dine. Selv om de noen ganger kan være overveldende, er følelsene gyldige reaksjoner basert på tidligere erfaringer. Å akseptere dem uten å dømme er det første skrittet mot endring.
Å ta i bruk disse mestringsstrategiene betyr ikke at du må endre den du er; det handler om å forstå og håndtere følelsene dine på en måte som forbedrer dine romantiske forhold (og ikke bare det) og livskvaliteten din. Enten det er ved å kommunisere mer effektivt, fremme uavhengighet eller søke støtte, kan disse grepene føre til tryggere og mer tilfredsstillende forhold.
Å forstå og ta tak i atferdsmønstrene som kjennetegner en engstelig tilknytningsstil, er en viktig reise mot personlig vekst og et sunt forhold til partneren din.
Hvis du erkjenner mønstrene i en engstelig tilknytningsstil og jobber aktivt for å endre dem, kan du forbedre forholdet til deg selv og andre betydelig. Å vise selvmedfølelse, kommunisere effektivt og sette sunne grenser er viktige steg på denne reisen.
Husk at det å bevege seg mot en tryggere tilknytningsstil er en givende vei som fører til dypere og mer tilfredsstillende relasjoner. Med tålmodighet, forståelse og de rette strategiene kan du forandre dine relasjoner og ditt liv.
Å bryte en engstelig tilknytning innebærer å gjenkjenne den underliggende frykten og atferden som ligger til grunn for den engstelige tilknytningen, øve på selvberoligende teknikker for å regulere nervesystemet, forbedre kommunikasjonsferdighetene og, om nødvendig, søke støtte fra en terapeut eller støttegrupper.
Det handler om å bygge selvinnsikt og lære sunnere måter å forholde seg til andre på.
Tilknytningsangst kan komme til uttrykk som frykt for å bli forlatt, behov for konstant bekreftelse fra partnere, vansker med å stole på andre og overfølsomhet for tegn på avvisning eller likegyldighet. Det fører ofte til atferd som oppfattes som klengete eller overdrevent avhengig.
En person med en engstelig, opptatt tilknytningsstil kan ofte søke bekreftelse, uttrykke frykt for å bli forlatt, slite med sjalusi eller usikkerhet i parforhold og vise en høy grad av emosjonell sensitivitet overfor partnerens handlinger og stemninger.
Det krever ofte tålmodighet og innsats å navigere i det komplekse forholdet mellom to personer med engstelig tilknytning. Enten det skjer gjennom egenlæring, terapi eller gjensidig støtte, er målet å skape trygge og sunne relasjoner som beriker livene våre.
Hva er en opptatt tilknytningsstil? | wikiHow
Tilknytningsteori: En guide til å styrke relasjonene i livet ditt | Thais Gibson
Hold meg fast: Syv samtaler for et helt liv med kjærlighet | Dr. Sue Johnson
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.