Angst blir bekymringsfullt når symptomene vedvarer og intensiveres, noe som i betydelig grad forstyrrer dagliglivet og forårsaker stress. Heldigvis finnes det effektive behandlinger og metoder som kan gi støtte og øke velværet.
Angst er en vanlig gjest i det menneskelige følelseslandskapet, og kommer ofte uanmeldt, pakket inn i bekymring, anspenthet eller frykt. Angst er ikke bare en flyktig tanke - det er en opplevelse i hele kroppen som kan forkludre tankene våre og få selv de enkleste beslutninger til å føles overveldende.
Men her er den trøstende sannheten: Du er ikke alene om dette. Selv om det til tider kan være ubehagelig, er angst en opplevelse vi alle deler, og som signaliserer at noe trenger vår oppmerksomhet.
Angst er ikke bare en følelse. Den kan sammenlignes med et alarmsystem som er koblet inn i kroppen vår for å varsle oss om potensielle trusler. Men i dagens verden, der farene ikke alltid er like tydelige som før, kan trusseldeteksjonen vår noen ganger gå på overtid og slå alarm ved det minste tegn på problemer.
Forestill deg at hjernen vår har disse innebygde reaksjonene; når vi opplever stress eller oppfatter en trussel, setter kroppen i gang med kamp- eller fluktresponsen. Dette utløser en kaskade av reaksjoner, som frigjøring av hormoner somadrenalin(epinefrin), som øker hjertefrekvensen og blodtrykket.
Disse fysiske manifestasjonene av angst- hjertebank og overfladisk pust - er kroppens måte å forberede seg på å konfrontere eller flykte fra en opplevd fare.
Å forstå vitenskapen og det fysiologiske grunnlaget for angst kan gi oss bekreftelse på våre erfaringer. Vi kan også føle en lettelse, selv om den er liten, når vi vet at selv om angsten ikke alltid er nyttig eller nødvendig, er den kroppens måte å prøve å beskytte oss på.
Angst kan infiltrere alle hjørner av dagliglivet og påvirke vår mentale helse, fysiske velvære og sosiale relasjoner. De uklare tankene (kjent som"hjernetåke"), anspente eller ømme muskler og forstyrrede søvnmønstre som ofte går hånd i hånd med engstelige følelser, kan gjøre det vanskelig å fokusere på de tingene som betyr noe for oss, holde tritt med det sosiale livet vårt og opprettholde en følelse av balanse og velvære.
"Jeg ser på det på denne måten: Den instinktive responsen på fare - stressresponsen - består av kamp, flukt eller frys. Disse tre strategiene hjelper oss med å overleve fysisk, men når de anvendes på våre mentale og emosjonelle funksjoner, får vi problemer. Når det ikke finnes noen fiende å forsvare seg mot, vender vi oss mot oss selv. "Kjempe" blir selvkritikk, "flykte" blir selvisolasjon, og "fryse" blir selvopptatthet, og vi blir låst fast i våre egne tanker."- Christopher K. Germer, The Mindful Path to Self-Compassion: Frigjør deg selv fra destruktive tanker og følelser.
Å forstå forskjellen mellom hverdagsangst og angstlidelser gir oss innsikt i våre indre opplevelser og hvordan vi kan støtte oss selv.
Angst er en naturlig del av det å være menneske, men når den blir vedvarende eller overveldende, er det viktig å legge merke til det. Se etter tegn som
Du kan også vurdere å lage en enkel angstskala: Skriv ned bekymringene dine og vurder hvor alvorlige de er, fra mild til alvorlig. Dette hjelper deg med å prioritere mestringsstrategier ved å identifisere de mest plagsomme kildene til angsten, samtidig som du utvikler selvinnsikt.
Å søke støtte for å bearbeide disse triggerne er et modig skritt mot å finne balanse og ro.
Angstlidelser er blant de vanligste psykiske helseproblemene, og ca. 4 % av verdens befolkning opplever for tiden en angstlidelse. Til tross for at angstlidelser er svært utbredt, blir de ofte ikke gjenkjent eller behandlet, slik at den enkelte må navigere i symptomene sine uten hjelp.
Selv om det finnes effektive behandlinger, er det dessverre mange som ikke får den støtten de trenger. Hindringer for behandling inkluderer, men er ikke begrenset til, manglende kunnskap om angstlidelser og deres behandlingsmuligheter, begrensede investeringer i psykiske helsetjenester og stigma rundt psykiske helseproblemer.
Det finnes mange typer angstlidelser, alle med ulike årsaker og utløsende faktorer. Listen nedenfor omfatter de vanligste tilstandene.
Generalisert angstlidelse (GAD) er en vanlig psykisk lidelse som kjennetegnes av vedvarende og overdreven bekymring for ulike aspekter av livet, for eksempel arbeid, relasjoner og helse, i minst seks måneder.
Selv om du vet at disse bekymringene kanskje ikke er helt rimelige, henger de ved og er vanskelige å riste av seg. Personer med GAD kan også føle seg rastløse og trøtte, slite med å konsentrere seg, bli lett frustrerte, føle seg anspente i musklene og ha problemer med å sove.
Personer med sosial angstlidelse føler seg ofte redde eller urolige i sosiale situasjoner. Å være sammen med andre kan få dem til å føle seg overdrevent selvbevisste og bekymret for å bli dømt eller gjøre feil.
Som et resultat kan de unngå situasjoner som utløser denne frykten, noe som kan begrense deres evne til å leve et normalt liv og samhandle med andre på en tilfredsstillende måte. Å unngå utløsende faktorer kan i mange tilfeller bidra til å opprettholde angsten.
Selektiv mutisme er et uvanlig problem som ofte er forbundet med angst i sosiale settinger. Det fører til at personen ikke snakker i sosiale sammenhenger til tross for at han eller hun har gjennomsnittlige språkferdigheter. Det er vanlig å se det hos barn, og er hovedsakelig forbundet med ekstrem sjenanse eller sosial angst. Selektiv mutisme er ofte relatert til diagnosen andre angstlidelser.
Selv om separasjonsangst ofte forbindes med barn, er det en misforståelse at det er begrenset til barndommen; voksne kan også oppleve det. Separasjonsangst kjennetegnes av en intens og vedvarende frykt for å bli separert fra nære personer, som for eksempel en nærstående eller et barn.
Symptomer på separasjonsangst inkluderer frykt og angst for å være borte fra hjemmet eller sine nærmeste, og kan også være et symptom på medavhengighetsatferd. Det fører ofte til at disse personene unngår å være borte fra sine nærmeste, noe som gir dem en følelse av å ha kontroll over angsten.
Disse angstsymptomene stammer ofte fra bekymring eller katastrofetanker om at noe forferdelig kan skje med deres kjære mens de er borte fra hverandre.
Panikklidelse er når en person har hyppige og uventede panikkanfall. Et panikkanfall er en intens frykt og ubehag når det ikke er noen umiddelbar fare. Panikkanfall manifesterer seg ofte gjennom fysiske symptomer: rask hjerterytme, rask pust eller følelsen av å ikke få puste, svetting og ukontrollert skjelving.
Selv om det vanligvis ikke er noen reell eller tilsynelatende utløsende faktor for disse anfallene (det vil si at det ikke er noen reell trussel i øyeblikket), kan de føre til en følelse av overhengende undergang. Personen med panikklidelse blir ofte utmattet på grunn av den fysiske belastningen panikkanfallene påfører kropp og sinn. Panikklidelse kan utvikle seg over tid eller i perioder med høy grad av uforutsigbarhet og stress.
I hverdagen er frykt ganske vanlig, spesielt i barndommen. Men når denne frykten blir intens og irrasjonell, kan det være snakk om spesifikke fobier, som er en del av angstlidelser.
Spesifikke fobier går utover de vanlige reaksjonene på ting eller situasjoner, og gjør dagliglivet mer utfordrende. Noen mennesker kan endre rutinene sine for å unngå å møte fobien, mens andre lider av intens angst når de konfronteres med den.
Det finnes fem undertyper av spesifikke fobier:
Angst er en felles opplevelse som påvirker mange av oss. Dr. Gabor Maté mener at uløst frykt gradvis kan bli til langvarig angst.
For dem som har opplevd traumer, kan angst bli en betydelig utfordring. Utløsende faktorer, noen ganger subtile og uventede, kan vekke tidligere sår til live, selv om forbindelsene ikke er umiddelbart klare.
Angstlidelser oppstår som følge av et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. Stressende eller traumatiske hendelser, familiehistorikk, motgang i barndommen, rusmiddelbruk og andre helseutfordringer kan alle bidra til at angst oppstår.
Når man skal vurdere om angst bør behandles av en profesjonell aktør, er det flere viktige faktorer som spiller inn:
Det er viktig å stille en riktig diagnose i tråd med kriteriene i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), for dessverre er det mange som må lide i årevis før de får riktig behandling.
Angstlidelser har ofte felles fysiske, kognitive og atferdsmessige trekk. Diagnosen innebærer at symptomene oppfattes som overdrevne og urimelige, med betydelige plager eller funksjonsnedsettelser som vanligvis varer i seks måneder eller mer.
Det er ikke alltid like enkelt å diagnostisere angstlidelser. Det handler om å matche symptomene med den aktuelle lidelsen, som hver kjennetegnes av spesifikke trekk. Mange mennesker har flere angstlidelser eller oppfyller i det minste kriteriene for flere tilstander. Derfor er det avgjørende å identifisere og prioritere den mest plagsomme lidelsen for å kunne planlegge behandlingen.
Behandling av angstlidelser innebærer vanligvis en kombinasjon av psykologiske terapier og medisinering. Kognitiv atferdsterapi (KAT) og eksponeringsterapi er vanlige terapeutiske tilnærminger. KAT hjelper personer med å gjenkjenne og utfordre tankemønstrene sine, som bidrar til angst, mens eksponeringsterapi innebærer gradvis konfrontasjon med fryktede situasjoner eller objekter.
Medisiner, som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), foreskrives ofte for å lindre symptomene. Det er viktig å ta hensyn til potensielle bivirkninger og interaksjoner når man velger medisiner.
Mens psykologiske terapier som CBT kan gi varige fordeler utover behandlingen, kan angstdempende medisiner gi mer umiddelbar lindring. Kombinasjon av terapi og medisinering har vist seg å gi bedre livskvalitet, selv om responsen varierer fra person til person.
Her er noen skånsomme metoder som kan hjelpe deg gjennom øyeblikk med angst, og som kan gi trøst og selvoppdagelse underveis:
Hvis du har opplevd traumer eller alvorlige lidelser, er det viktig å søke profesjonell støtte og veiledning. Denne selvhjelpsøvelsen gjøres best sammen med utdannet helsepersonell som kan gi deg personlig omsorg og støtte tilpasset dine behov.
"En annen måte å betrakte meditasjon på er å se på selve tankeprosessen som en foss, en kontinuerlig kaskade av tanker. Når vi dyrker mindfulness, går vi forbi eller bak tenkningen vår, på samme måte som man kan finne et utsiktspunkt i en grotte eller en fordypning i fjellet bak en foss. Vi ser og hører fortsatt vannet, men vi er utenfor strømmen. Når vi praktiserer på denne måten, endrer tankemønstrene våre seg av seg selv på måter som gir næring til integrering, forståelse og medfølelse i livene våre, men ikke fordi vi prøver å få dem til å endre seg ved å erstatte en tanke med en annen som vi tror er mer ren. Det handler snarere om å forstå tankenes natur som tanker og vårt forhold til dem, slik at de kan stå mer til tjeneste for oss enn omvendt." Jon Kabat-Zinn, Wherever You Go, There You Are
Prognosen for angstlidelser blir bedre når man oppsøker behandling raskt. Ved siden av profesjonell behandling blir egenomsorg en hjørnestein i håndteringen av angst. Dette innebærer å anerkjenne og sette navn på følelser, pleie oppmerksomt nærvær gjennom øvelser som yoga nidra, og å løse opp i tilbakevendende angstmønstre.
Ved å dyrke selvomsorg og en standhaftig forpliktelse til personlig vekst kan enkeltpersoner navigere i kompleksiteten ved angstlidelser med motstandskraft og medfølelse.
Å mestre angst innebærer å finne ut hva som fungerer best for deg. Mindfulness-øvelser, fysisk aktivitet, dype pusteøvelser, takknemlighetsjournaler, stressmestringsteknikker og det å søke støtte fra sine nærmeste eller helsepersonell er alle verdifulle verktøy for å håndtere angst.
Forskning tyder på at visse kostholdsrutiner potensielt kan lindre angstnivået. Ved å innta mer frukt og grønnsaker, sammen med omega-3-fettsyrer, kan man oppleve lindring av angstsymptomer.
I tillegg kan "sunne" kostholdsmønstre, som å spise frokost, ketogen kost og tilskudd av mikronæringsstoffer, bidra til angstmestring.
I bunn og grunn er det å prioritere et balansert og næringsrikt kosthold lovende for personer som ønsker en helhetlig tilnærming til å håndtere angst og forbedre det generelle velværet.
Selv om trening viser lovende resultater som en potensiell behandling mot angst, er det fortsatt vanskelig å finne entydige bevis på grunn av mangelen på data fra grundig utførte randomiserte kontrollerte studier (RCT-er).
Foreløpig forskning tyder på at trening kan ha en positiv effekt på angst, men det kreves mer solide studier for å kunne trekke definitive konklusjoner om hvor effektivt det er for å lindre symptomer.
Ikke desto mindre kan det å innlemme regelmessig mosjon i rutinene våre gi en rekke fysiske og psykiske helsefordeler, samtidig som det gir en følelse av vitalitet og motstandsdyktighet.
Angstlidelser: Typer, årsaker, symptomer og behandling
Effekten av behandling for angstlidelser: en metaanalyse
Stress, panikk og angst | The Survivors Trust Resources
Angstlidelser | Verdens helseorganisasjon
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.