Alexanderteknikken er en metode for kroppsarbeid som arbeider med å gjenopprette naturlig balanse for å fremme en lett oppreist holdning og effektiv funksjon i kropp og sinn.
Hva er Alexanderteknikken?
Alexanderteknikken er en alternativmedisinsk metode som er utviklet for å hjelpe deg til å føle deg bedre og bevege deg komfortabelt, i tråd med den naturlige måten kroppen bør bevege seg på.
Hovedprinsippene i Alexanderteknikken hjelper oss med å identifisere dårlige vaner og dårlige bevegelsesmønstre som har akkumulert seg gjennom et langt liv med stress, slik at vi kan utføre hverdagslige aktiviteter med mindre anstrengelse og bevege oss mer fritt.
På nettsiden til Alexanderteknikk forklares det at hvis man lider av belastningsskader, er stiv i kroppen, er ukomfortabel med å sitte i lange perioder, eller hvis man er sanger, musiker, skuespiller, danser eller idrettsutøver og ønsker å forbedre sine prestasjoner, kan Alexanderteknikk være en fordel.
Frederick Matthias Alexander
Frederick Matthias Alexander var en australsk skuespiller og forfatter som utviklet Alexanderteknikken som en "pedagogisk prosess som gjenkjenner og overvinner reaktive, vanemessige begrensninger i bevegelse og tenkning".
Alexander tilbrakte en stor del av sitt tidlige liv med å lide av sykdom. Da han arbeidet med dramatiske opptredener, begynte han å lide av heshet, og til tider mistet han evnen til å snakke.
Rådene fra legen og stemmespesialistene hjalp ikke, så han begynte å gå på selvransakelse ved å bruke speil for å undersøke talevanene sine.
Etter hvert oppdaget han at når han brukte "bevisst kontroll" over handlingene sine gjennom bevisstheten ved å hemme feil bevegelser i stedet for å prøve å gjøre de riktige, fokuserte han på midlene i stedet for målet. Gjennom teknikkene hans ble stemme- og luftveisproblemene hans mindre.
Alexander fikk støtte fra leger og begynte å markedsføre metodene sine, og arbeidet med mange skuespillerinner og skuespillere som hadde mistet stemmen.
En alternativmedisinsk teknikk
Selv om Alexander i utgangspunktet ikke betraktet teknikken sin som terapi, har den blitt tatt i bruk og regnes nå som alternativ medisin. Den vanlige medisinen anser den nå som alternativ medisin når den brukes uavhengig av hverandre.
Det amerikanske National Center for Complementary and Integrative Health klassifiserer den som en "psykologisk og fysisk komplementær tilnærming til helse når den brukes sammen med vanlige metoder".
Den amerikanske filosofen og pedagogen John Dewey ble imponert over Alexanderteknikken da den i stor grad kurerte ham for hodepine, nakkesmerter, tåkesyn og stressymptomer. Dewey skrev innledningen til Alexanders Constructive Conscious Control of the Individual i 1923.
Innenfor scenekunsten har Alexanderteknikken ofte blitt brukt som en alternativ behandling for å forbedre både stemmen og korrigere dårlig holdning. I 1995 ble Alexanderteknikken til og med tatt inn i pensum ved mange fremtredende vestlige scenekunstinstitusjoner.
Leksjoner i Alexanderteknikk
Alexanderteknikken bruker kvalifiserte lærere som underviser i privattimer. Timene foregår vanligvis i et studio, på en klinikk eller hjemme hos instruktøren.
I løpet av timene, som vanligvis varer mellom 30 og 45 minutter, observerer læreren nøye den enkeltes bevegelser og gir korreksjoner mens han eller hun demonstrerer ulike måter å bevege seg, sitte og ligge på.
Denne skånsomme kroppsjusteringen bidrar til å etablere en sunnere forbindelse med det aksiale skjelettsystemet og gjør det lettere å frigjøre muskelspenninger.
I treningen lærer de bevisst kontroll over de "fem grunnretningene" som utgjør Alexanderteknikkens fundament for koordinerte bevegelser:
- Nakken skal være fri
- Hodet fremover og opp
- Ryggraden forlenges
- Beina bort
- Skuldrene utvides
Vanligvis tar det minst 20 ukentlige økter for å forstå Alexanderteknikkens konsepter fullt ut. En Alexander-lærer vil fremheve at den enkelte kan oppleve merkbare forbedringer i løpet av en relativt kort periode etter timene.
Det er imidlertid nødvendig å konsekvent anvende de innlærte prinsippene for å oppnå varige fordeler. Denne prosessen tar ofte lang tid. Det primære målet er å hjelpe den enkelte til å forstå de underliggende prinsippene og anvende dem effektivt i hverdagslige aktiviteter.
Nøkkelprinsipper
Alexanderteknikken forbedrer holdning og bevegelse, noe som bidrar til å minimere og forebygge andre problemer forårsaket av dårlige vaner.
I løpet av timene i Alexanderteknikk lærer man å bli mer bevisst på kroppen sin, noe som øker den kinestetiske bevisstheten og bidrar til å forebygge muskel- og skjelettproblemer.
Tilhengere av Alexanderteknikken sier at teknikken jobber med å bli kvitt spenninger i kroppen og jobber med bevissthet, følelser, vaner og holdning i hele selvet, ikke bare det fysiske selvet.
Han innså at hodet var orientert mot kroppen, noe som skapte en hovedrefleks som styrte koordinasjonen, tonen og væremåten til ens psykofysiske vesen. Han kaller denne hovedrefleksen for den primære kontrollen. De viktigste prinsippene i metoden er
- Daglig bevegelse: Hvordan man beveger seg, sitter og står, påvirker hvor godt man fungerer og klarer seg i hverdagen.
- Optimal funksjon: Kroppens optimale funksjon henger sammen med forholdet mellom hode, nakke og ryggrad.
- Bevisst holdning: Å være oppmerksom på hvordan man holder seg selv og utfører hverdagslige aktiviteter er avgjørende for å kunne dra nytte av teknikken og gjøre varige endringer.
- Forbindelse mellom kropp og sinn: Kropp og sinn er tett sammenvevd, påvirker hverandre hele tiden og fungerer som en enhet.
Fordelene med Alexanderteknikken
Det er mange fordeler med å bruke Alexanderteknikken, og det er dokumentert at den har mange fordeler for hele kroppen og for ulike helsetilstander.
Fordelene inkluderer hjelp ved muskel- og skjelettproblemer, muskelsmerter, bevegelighet, rygghelse, balanse, holdning og bevegelse, prestasjonsevne og generelt velvære.
Problemer i muskel- og skjelettapparatet
Muskel- og skjelettproblemer oppstår ofte etter en lang periode med for mye stillesitting eller dårlige bevegelsesvaner. Ved å ta tak i muskel- og skjelettproblemer med Alexanderteknikken kan man korrigere disse dårlige vanene og bidra til å løse opp muskelspenninger.
Smerter i rygg og nakke
Alexanderteknikken kan bidra til å redusere kroniske korsryggsmerter, leddsmerter og smerter i hode og nakke ved å gjenkjenne mønstre av overflødig spenning.
Teknikken gjør det mulig for oss å gjenkjenne og avlære vanemønstre som vil frigjøre spenninger og lindre nakke-, rygg- og leddsmerter på lang sikt.
Muskelspenninger
Stress, for mye stillesitting og en stillesittende livsstil over lang tid kan føre til kontinuerlige muskulære spenninger.
Jo mindre belastning på muskel- og skjelettsystemet, desto mindre sannsynlig er det at musklene vil trekke aksialsystemet ut av balanse og forårsake smerte. Alexanderteknikken arbeider for å avlaste disse muskulære spenningene.
Holdning
Dårlig holdning og dårlige holdningsvaner kan påvirke hele mennesket negativt. Dårlig holdning kan påvirke balanseevnen, muskelspenninger og smerter i ledd, nakke og rygg.
Alexanderteknikken hjelper mennesker med å gjenkjenne og avlære de dårlige vanene som forårsaker spenninger og forstyrrer holdning og balanse.
Alexanderteknikken kan også bidra til å forbedre holdningen ved mindre optimale arbeidsstasjoner, for eksempel ved å sitte komfortabelt ved en datamaskin, ved at en lærer hjelper til med å gjøre små endringer i ergonomien i arbeidsmiljøet.
Prestasjoner
Alexanderteknikken kan hjelpe på ulike aspekter av prestasjonsevnen. Fordelene med teknikken inkluderer fleksibilitet, utholdenhet, økt hastighet og nøyaktighet i responsen, prestasjonsangst, forbedret stemmeprojeksjon og generell stemmekvalitet.
Generelt velvære
Alexanderteknikken gjør det mulig å arbeide med mindre anspenthet og stress. De fleste merker en stor forskjell i evnen til å håndtere stress, ettersom teknikken lærer kroppen å reagere på en stimulus med mindre anspenthet.
Teknikken lærer også kroppen å puste riktig, noe som forebygger tretthet og beroliger nervesystemet. Denne effekten bidrar til å skape et klart hode og en følelse av naturlig balanse i kroppen.
Hvordan få tilgang til timer i Alexanderteknikk
- Private økter: Alexandertimer tilbys vanligvis privat. For alle leksjoner og kurs er det viktig å finne en kvalifisert lærer som har den rette erfaringen med kroppsarbeid.
- Helsevesenet: Noen helsevesen tilbyr timer i Alexanderteknikk gjennom sine poliklinikker eller programmer. Man kan også se etter andre profesjonelle organisasjoner som tilbyr Alexanderteknikk.
- Profesjonelle tjenester: Profesjonelle organisasjoner tilbyr kurs i Alexanderteknikk og Alexandertimer, så det er viktig å sjekke at læreren man velger, har oppfylt kravene for å bli registrert i de riktige organisasjonene og har forpliktet seg til å følge deres etiske retningslinjer.
Risiko og begrensninger
Selv om det finnes en del bevis for at Alexanderteknikken har potensial til å forbedre den generelle helsen og velværet, og at den kan bidra til visse helsetilstander, er det visse påstander om teknikken som ennå ikke har blitt vitenskapelig testet eller bevist.
For de fleste er Alexanderteknikken trygg og forbundet med lav risiko, siden den ikke innebærer noen brå manipulasjon av kroppen, men kun forsiktig berøring og justeringer.
Den enkelte bør rådføre seg med sin lege om sin egen helsetilstand for å finne ut om det vil være en fordel å delta i undervisning i Alexanderteknikk.
Husk at lærere i Alexanderteknikk ikke er medisinsk fagpersonell og ikke kan diagnostisere, foreskrive eller behandle noen tilstander.
Referanser
Hva er Alexanderteknikk? | HuffPost UK Life
Matthias Alexander - Wikipedia
Alexanderteknikken - Wikipedia
Alexanderteknikken - Tenkeretninger.
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet i denne artikkelen er kun ment som informasjon, og er ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Det anbefales alltid å rådføre seg med kvalifisert helsepersonell før du foretar helserelaterte endringer, eller hvis du har spørsmål eller bekymringer om helsen din. Anahana er ikke ansvarlig for eventuelle feil, utelatelser eller konsekvenser som kan oppstå ved bruk av informasjonen som er gitt.
